Looe Key i Florida — et skjønnhetens reservat
BÅTEN tøffer fra Big Pine Key og ut i åpent hav. En mild bris lager krusninger på vannflaten og får den til å glitre i morgensolen. Mens du tilbakelegger over en mil, nyter du den friske luften, den varme solen og det åpne havet. Hvilken befrielse fra larmen i byen New York!
Snart ser du en rekke gule bøyer som rir på bølgene. Du har kommet fram til Looe Key, en fredet, undersjøisk naturpark. Men du har ennå ikke sett den. Først fortøyer du båten til en bøye, lener deg over båtripen og gisper i vantro over det du ser. Ti meter under overflaten ser du en kløft med hvit sandbunn, bukkehornkoraller, sjøvifter og fiskestimer. Du skynder deg til den andre siden av båten. Bare én meter nede i vannet ser du en undervannshage av koraller — et fantastisk fargespill som nesten tar pusten fra deg.
Du tar på deg snorkel og svømmeføtter i en fart og slipper deg ned i en annen verden. Synet fengsler deg idet du langsomt sparker fra med bena og beveger deg over i en fantasiverden. Du lar deg gli over koraller i alle mulige fasonger, størrelser og farger — bukkehorn, hjortehorn, sjøvifter og andre du ikke vet navnet på. Innimellom korallene svømmer mange forskjellige slags fisker i praktfulle farger. Du fryder deg over den utsøkte skjønnheten og smiler i undring for så plutselig å bli klar over at man smiler ikke under vann med en snorkel i munnen.
Du beveger deg sakte over kløften og ser en imponerende samling bukkehornkoraller to favner under deg. Du holder pusten og svømmer ned for å se nærmere på korallene da du overrasker en stim med svinefisker som hviler under dem. Like ved svaier en stor, fiolett sjøvifte dovent i vannet der den sitter fast på korallrevet.
Du stiger opp til overkanten av revet igjen og oppdager at du blir iakttatt av en rosa ekornfisk, som ser på deg med de store øynene sine. Du hører knasingen fra en papegøyefisk som beiter på en steinkorall; på den måten lager den sand som faller ned på bunnen. To gule sommerfuglfisker vrikker forbi. Du oppdager en lang, svakt rosafarget stokk, som viser seg å være en trompetfisk som ligger på lur i en mørk hule. Deretter får du øye på en liten, kamplysten jomfrufisk som på sin patruljeringsrunde har oppdaget en inntrenger som er dobbelt så stor som den selv, men som den indignert jager bort. Du smiler av fryd og glemmer den lærepengen du fikk for litt siden, noe du må betale for med hosting og harking.
En blå sky av fisker svømmer raskt forbi deg, tydeligvis opptatt på annet hold. Du bestemmer deg for å oppsøke biblioteket når du kommer hjem, for å lære mer om dem. (Siden finner du ut at det var kirurgfisk.)
Du gjør en sving ut over en vidstrakt eng med havgress som grenser opp til revet. Krabber, reker, muslinger, konkylier, beitende fisker og tusener av andre skapninger holder til i det høye, grønne gresset som bølger under deg.
Nå vinker dykkerkameraten din deg tilbake til korallrevet. Hun har funnet en farlig murene. Det er bare det at den ikke er så farlig; den er egentlig svært skvetten av seg. Den stikker bare så vidt hodet utenfor hulen sin, men muligheten til å skaffe seg et langusterben lokker den ut. Den vekselvis biter raskt til og trekker seg like raskt tilbake, helt til langusteren er blitt et ben fattigere. En papegøyefisk har iakttatt det hele og kommer nå fram for å nappe til seg et av de andre bena. En meterlang hai hviler fredelig under en avsats.
Timene passerer umerkelig. Du har ikke lyst til å dra herfra, men timeplaner er som diktatorer. Snart er du tilbake i storbyen blant alle menneskene og bilene. Du føler at larmen bølger mot deg, og at stress på nytt bygger seg opp, og du frykter for å gå ut etter mørkets frembrudd.
Men du har tatt med deg de hyggelige minnene fra Looe Key. Du forestiller deg at du igjen beveger deg under de sprikende bukkehornkorallene, mens du morer deg over jomfrufisken som jager bort inntrengerne, hører papegøyefisken lage sand ved å spise koraller og betrakter murenen som raskt beveger seg fram og tilbake for å skaffe seg et hummermåltid.
Vakre Looe Key, et skjønnhetens reservat.