Elever ved Gilead — forskjellige, men forent
DE KOMMER fra sju så ulike land som blant annet Finland, Italia og Australia — 24 i alt med helt forskjellig bakgrunn. De har likevel et felles mål som forener dem — å tjene Gud i misjonærtjenesten.
Men hvordan kan en gruppe mennesker som er så forskjellige, være forent og ha samme mål i livet? For å finne svar på det skal vi bli bedre kjent med noen av elevene i den 82. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead — en skole hvis formål er å lære opp Jehovas vitner med tanke på misjonærtjeneste.
’Jeg mistet troen på religion’
Flere av elevene ble oppdratt som Jehovas vitner, mens andre var blitt Jehovas vitner relativt nylig. Alvin forteller om sin stormfulle oppvekst som en farget ungdom i storbyen Chicago i De forente stater: «Jeg drog hjemmefra da jeg var 13 år, for å bo hos min søster. Siden jeg hadde større frihet enn da jeg bodde hjemme, vanket jeg sammen med ungdommer som misbrukte alkohol og narkotika. For å beskytte oss dannet kameratene mine og jeg en ungdomsbande og fikk erfare den vold og det misbruk av harde narkotiske stoffer som følger med en slik livsstil. Fordi voksne, deriblant en baptistprest, solgte narkotika til oss, mistet jeg troen på eldre mennesker og på religion. Så da søsteren min begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, stolte jeg ikke på dem heller.
Jeg kom på andre tanker da jeg ble engasjert i en rasistisk bevegelse. Den var klar over at vi trenger et bedre styre, og forsøkte å organisere de fargede og få alle ungdomsbandene til å forene seg og gjøre motstand mot de hvite. Dette skulle selvsagt gjennomføres ved hjelp av vold. Jeg begynte å forstå at dette ikke var løsningen på menneskenes problemer.
Jeg begynte derfor å se hen til religionen for å finne en løsning. Jeg oppsøkte sjuendedagsadventistene, men ble skuffet. Til slutt gikk jeg med på å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Jeg ble døpt et år senere.»
Alvin forteller en opplevelse han hadde en gang han forkynte fra hus til hus: «Jeg avla besøk hos to bandeførere som tidligere var mine fiender. Før jeg lærte sannheten å kjenne, hadde jeg sloss mot dem. Den banden jeg tilhørte, drog en gang til strøket deres og skjøt i stykker vinduene i huset deres. Senere gjorde de gjengjeld ved å skyte to av kameratene mine da de kom ut av en butikk. Men nå stod jeg altså ved døren deres med Rikets budskap. Da de så meg, begynte de å le og kunne ikke tro sine egne øyne. Jeg var lettet over at de ikke lenger betraktet meg som en trussel.
Jeg er takknemlig for at Jehova har et undervisningsprogram som også nådde det miljø jeg levde i, og mitt hjerte. Nå kan min kone, Betty, og jeg bruke vårt liv i tjenesten for Jehova og benytte dette undervisningsprogrammet i misjonærtjenesten for å hjelpe andre.»
’Dette er livet for oss’
Martin reiste jorden rundt to ganger med den britiske handelsflåten før han igjen slo seg ned i sitt hjemland, Storbritannia. Hva lærte han av det han hadde opplevd? «Jeg fikk øynene opp for virkeligheten. Jeg spurte meg selv om verdens problemer noen gang kunne bli løst? Jeg drøftet med min tilkommende kone, Elvira, hvordan vi kanskje kunne være i stand til å gjøre noe.» Han sier videre: «Men så, en regnfull ettermiddag, ringte et ungt Jehovas vitne på døren. Han viste meg ut fra Bibelen at vi lever i de siste dager. Jeg var målløs. Jeg begynte å studere Bibelen og overvære kristne møter med en gang. Med tiden ble vi begge døpt. Dette var det beste vi noen gang hadde gjort.»
Men hvorfor velge heltidstjenesten framfor en verdslig karriere på heltid? Til det svarer Elvira: «Vi forstod snart at penger ikke bringer lykke. Martin er baker, så han kunne arbeide på deltid. Vi var ikke i tvil — den kristne tjenesten var livet for oss.»
Heikki fra Finland forteller en lignende opplevelse: «Jeg var 16 år gammel da skolekameraten min fortalte meg hva han hadde lært fra Bibelen. Så jeg begynte også å studere sammen med Jehovas vitner. Far fikk imidlertid flere lutherske prester til å prøve å forandre min tankegang. Etter atskillige møter med disse prestene, gav de opp. Jeg var flinkere til å forklare Bibelen enn de var. De åpnet ikke Bibelen engang.»
Noen år senere begynte Heikki å tjene Jehova som pioner eller heltidsforkynner. Han måtte imidlertid treffe noen vanskelige avgjørelser. Han forklarer: «Jeg gikk på universitetet og studerte arkitektur og satte meg derfor i gjeld. Etter to år sluttet jeg å studere og begynte som pioner. Jeg hadde ingen jobb, ingen yrkesopplæring, men gjeld å betale. Jehova sørget imidlertid alltid for at jeg hadde det jeg trengte.»
Men hvorfor valgte Heikki og hans kone, Anne, misjonærtjenesten? Anne svarer: «Mens vi var pionerer, lærte vi at det er godt å la Jehova bestemme hvor vi skulle tjene. Vi har dessuten god helse og ingen familieforpliktelser som hindrer oss.»
Mats kommer fra Sverige. Før han fikk kjennskap til sannheten i Guds Ord, var han ateist og sympatiserte sterkt med kommunismen. Mats forklarer: «Jeg syntes at religionen fremstilte en grådig og grusom gud, for den lærte om et brennende helvete og velsignet krig. Jeg ønsket ikke å ha noe å gjøre med en slik gud, så politikk var mitt eneste håp. En onkel av meg inviterte meg ofte hjem til seg. Jeg hadde ikke lyst til å besøke ham, for jeg visste at han var en slags kristen.
Da jeg en gang besøkte ham, fortalte jeg ham om mine politiske oppfatninger. Han lyttet oppmerksomt og viste meg deretter forskjellige bibelske sannheter. Han begynte et systematisk studium av Bibelen med meg. Jeg bestemte meg snart for å slutte i det militære. Mine overordnede ble sjokkert. De tilkalte til og med en prest som skulle snakke med meg. Jeg spurte presten om han syntes at min avgjørelse var bibelsk. Etter en lang pause sa han: ’Ja!’ Jeg ble døpt ti måneder senere.»
Mats var pioner i seks år i Nord-Sverige, et sted i nærheten av polarsirkelen. Hva synes han om heltidstjenesten og misjonærtjenesten? «Jeg har aldri tenkt å slutte. Jeg er fri til å dra hvor som helst i verden. Det var bare naturlig for meg å søke på Gilead.»
Deres felles mål
Terry og Lori er et ektepar fra De forente stater. Deres bakgrunn illustrerer den store forskjellen som gjorde seg gjeldende blant alle elevene i den 82. klassen ved Gilead. Terry lærte sannheten å kjenne som ung mann da en arbeidskamerat forkynte for ham på jobben. Lori derimot representerer fjerde generasjon av Jehovas vitner i sin familie. Kanskje hun oppsummerer det alle i klassen føler i forbindelse med sitt felles mål, misjonærtjenesten. Hun sier: «Jeg er forvisset om at det er her Jehova ønsker at vi skal være.»
Hva har fått disse menneskene med så forskjellig bakgrunn til å ha misjonærtjenesten som sitt mål? Alle elevene tilber den samme Gud, Jehova. De nyter alle godt av den samme veiledning fra Jehovas Ord og fra hans organisasjon. Nå er de alle villige til å bli sendt like til jordens ender for å forkynne det gode budskap om Guds rike. — Jesaja 6: 8; Matteus 24: 14.
[Bilder på sidene 16 og 17]
Alvin Taylor (innfelt) som medlem av en ungdomsbande og nå som elev ved Gilead (første rekke) sammen med sin kone, Betty, og Martin og Elvira Evans
Gilead-skolen holder til i disse administrasjonsbygningene i Brooklyn i New York
[Bilde på side 18]
I Gileads bibliotek sitter Terry (til høyre) og Lori (i midten) Gish og studerer ved det forreste bordet, og Heikki og Anne Soumalainen sitter bak (til høyre)