Verden etter 1914

Femte del: 1943—1945: Den annen verdenskrigs fryktelige sluttfase

RAY kan huske hvordan han som skolegutt tidlig i 1940-årene satte seg foran radioen hjemme i California sammen med broren sin for å høre på nyhetssendingen klokken ti om kvelden. På grunn av tidsforskjellen mellom California og Europa kunne de høre meldingene om nattens bombetokter over Tyskland. For disse to ungguttene ble det et fast ritual hver kveld å lete opp Essen, Berlin, Stuttgart, Hamburg og andre tyske byer på det store europakartet, som de hadde brettet ut foran seg på gulvet.

Tyske unggutter lærte samtidig om krigen på en mer direkte måte. Deres faste ritual hver kveld bestod i å forsøke å få litt søvn i et trist tilfluktsrom. For andre gang på 30 år ble Tyskland sakte, men sikkert tvunget i kne. En tysk avis skrev senere: «Det man før fryktet, var nå — senest i slutten av vinteren 1942/1943 — en realitet: Tyskland hadde allerede for lenge siden tapt krigen.»

Ild fra himmelen

De alliertes bomber falt som ild fra himmelen og overbeviste etter hvert tyskerne om at nederlaget var uunngåelig. Beregninger viser at i løpet av den tid krigen varte, ble nesten hvert femte hus i Tyskland enten helt ødelagt eller så sterkt skadet at det var ubeboelig. Over én million sivile ble drept eller alvorlig skadet, og mellom sju og åtte millioner ble hjemløse.

Så lenge det kom gode nyheter fra fronten, og så lenge tyskerne ikke ble tvunget til å tilbringe nettene i tilfluktsrom, var de fleste av dem villige til å støtte Hitler og hans politikk. Men ifølge Süddeutsche Zeitung «kom vendepunktet da de dårlige nyhetene begynte å strømme inn». I en rapport fra den tyske etterretningstjeneste datert 9. august 1943 blir det innrømmet at luftkrigen fikk store konsekvenser. Den tyske sivilbefolkningen, som nå ifølge rapporten «ble stilt overfor det tilsynelatende uløselige problem som bestod i om de ville overleve», begynte å «stille spørsmålet: ’Hvorfor?’», et spørsmål som ingen hittil hadde stilt. Motstandsbevegelsen, som enten hadde til hensikt å fjerne Hitler eller å tvinge ham til å be om fred, fikk ny støtte. Flere mislykkede attentatforsøk fulgte; et av de mest kjente fant sted den 20. juli 1944.

Bak lukkede dører kom misnøyen stadig oftere til uttrykk, ofte i humoristiske vendinger. En vanlig historie handlet for eksempel om en mann fra Berlin og en mann fra Essen som diskuterte hvor store skader bombingen forårsaket i deres respektive hjembyer. Berlineren sa at bombingen av Berlin var så kraftig at vindusrutene ramlet ut av husene i fem timer etter at angrepet var over. Mannen fra Essen svarte: «Det er da ingen ting. Etter et bombeangrep på Essen kom bilder av der Führer flygende ut av vinduene de neste to ukene!»

Etter hvert som den ventede allierte invasjonen i Europa nærmet seg, intensiverte de allierte bombeangrepene. Denne offensiven ble omtalt som «Pointblank». Bombingen varte i virkeligheten helt til krigens slutt. Et av de mest omdiskuterte bombeangrepene fant ikke sted før i februar 1945. Den tyske avisen Stuttgarter Zeitung melder: «I begynnelsen var Berlin målet for bombingen. Så ble det bestemt at man skulle velge ut en by som inntil da praktisk talt ikke var blitt bombet . . . , byen Dresden. . . . Før angrepet på Hiroshima stod bombingen av Dresden i en klasse for seg når det gjaldt ødeleggelse.» Bladet Illustrierte Wochenzeitung sier videre: «Dresden, en av de vakreste byer i Europa, ble en død by. Ingen annen by i Tyskland ble så systematisk bombet sønder og sammen.»

Sammenlign de to øyenvitnenes skildring av bombeangrepene som er gjengitt i rammen. Spør så deg selv: Finnes det noe mer slående eksempel på krigens grusomheter og galskap?

Lenge før «stjernekrigens tidsalder» var det således tydelig at himmelen kunne romme andre farer enn uvær. Det minner oss om en profeti Kristus Jesus uttalte angående de siste dager: «Og det skal skje forferdelige ting og vise seg store tegn fra himmelen. . . . Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner.» — Lukas 21: 11, 25; jevnfør Åpenbaringen 13: 13.

Et hemmelig våpen som ikke fremmet freden

Etter at de allierte hadde drevet aksemaktene ut av Nord-Afrika, invaderte de Sicilia i juli 1943. I september gikk de inn i Italia, med den følge at den italienske regjering, som nå hadde avsatt Mussolini, kapitulerte. I oktober samme år erklærte Italia Tyskland, sin tidligere forbundsfelle, krig.

Mot slutten av 1943 ventet Hitler en invasjon fra vest og trakk tilbake noen av sine tropper i øst. Det var absolutt nødvendig at han opprettholdt kontrollen over kysten av Nord-Frankrike og Belgia. Fra disse kyststrekningene hadde han planer om å avfyre et hemmelig våpen, som han håpet igjen ville snu krigen i hans favør.

Hva var dette hemmelige våpenet? Det ble antatt at dette våpenet var i stand til å legge en by på størrelse med London i grus i løpet av svært kort tid. I desember 1943 gikk det rykter om at de som bodde i de vestlige deler av Tyskland, hadde fått ordre om å forberede seg på et 60-timer langt opphold i tilfluktsrommene. Når så dette hemmelige gjengjeldelsesvåpenet hadde tjent sin hensikt, ville de kunne komme ut til en fredelig verden, en fred basert på nazistenes betingelser.

Men tidlig om morgenen den 6. juni 1944, før Hitlers hemmelige våpen var klart til å tas i bruk, stormet allierte tropper i land ved Normandie på den franske kanalkysten. Hitlers hærer stod nå overfor fienden i øst, vest og sør. En uke senere, den 13. juni, brukte Hitler for første gang sitt hemmelige våpen. I virkeligheten var det sammensatt av to våpen som hadde fått betegnelsene V-1 og V-2. V-1 var en selvstyrt, flygende bombe, mens V-2 var en forløper for de moderne ballistiske langdistanserakettene. Bokstaven «V» stod for det tyske ordet Vergeltungswaffen som betyr «gjengjeldelsesvåpen». Fram til mars 1945 ble over 23 000 drept eller alvorlig skadet da disse våpnene ble brukt mot Storbritannia og Belgia. Men det skulle snart vise seg at Hitlers hemmelige våpen hadde kommet for sent.

Det var også klart at Hitler ville gi andre skylden for nederlaget. Følgende ord var blant de siste han skrev: «Mange mennesker har misbrukt min tillit. Illojalitet og forræderi har gjennom hele krigen undergravd motstandsviljen.» Hans overbevisning på dette område kom til uttrykk ved at han ekskluderte sine tidligere forbundsfeller Hermann Göring og Heinrich Himmler fra partiet. Han betraktet dem nå som forrædere. Men ifølge den tyske journalisten og prisvinneren i litteratur Sebastian Haffner var det i virkeligheten Hitler selv som var den «forsettlige forræder». Omfanget og alvoret av Hitlers ugjerninger mot andre nasjoner eller grupper skal ikke bagatelliseres, men som Haffner sier: «Hvis en ser objektivt på det, brakte Hitler størst ødeleggelse over Tyskland.»

Den 30. april 1945 begikk Hitler selvmord i en bunker i Berlin, samtidig som det pågikk en voldsom kamp om kontrollen over Berlin. I samsvar med sitt ønske ble han kremert i kanselliets hage. Dermed gikk både Hitler og hans illusjoner opp i røyk.

Verre enn Dresden

I mellomtiden hadde de allierte betydelig fremgang i krigen mot Japan. Deres plan, som gikk ut på å forflytte seg fra øy til øy helt til de nådde Japan, var enkel på papiret. Men den var vanskelig å gjennomføre og dessuten svært kostbar. Det ble anslått at en invasjon i Japan ville bety at en halv million allierte soldater og sannsynligvis enda flere japanere måtte bøte med livet. Hvis det bare fantes en annen måte raskt å få slutt på krigen på! Ville det hemmelige våpenet som amerikanerne var i ferd med å utvikle, kunne løse problemet?

Like før utbruddet av den annen verdenskrig informerte Albert Einstein den amerikanske presidenten om at tyske vitenskapsmenn drev med forsøk som muliggjorde bruk av atomenergi i våpen. Hvis de lyktes i sine forsøk, ville de disponere enorme krefter som de ville kunne utnytte militært for å nå sine mål. For å avverge denne trusselen satte det amerikanske krigsdepartement i 1942 i gang et prosjekt som tok sikte på å fremstille en atombombe. Dette prosjektet ble senere kalt Manhattan-prosjektet.

Den 16. juli 1945 ble den første vellykkede prøvesprengningen av en slik bombe foretatt i New Mexico. Det var for sent å bruke dette hemmelige våpenet i Europa, men det kunne fremdeles bli brukt i Asia.a Den 6. august 1945 ble derfor en atombombe sluppet over Hiroshima, og tre dager senere rammet en tilsvarende bombe Nagasaki. Hvis bombingen av Dresden hadde vært omdiskutert, ble disse bombeangrepene det enda mer. Noen argumenterte med at det var en riktig avgjørelse i betraktning av at hundretusener av menneskeliv i det lange løp ble spart. Andre mente at en prøvesprengning i et ubebodd område kanskje ville ha vært nok til å tvinge Japan til å overgi seg. Men atombombene ble sluppet, og da japanerne skjønte at situasjonen var håpløs, kapitulerte de. Krigen var slutt — virkelig slutt.

Svaret på «hvorfor?»

De som av de allierte ble sett på som hovedmennene bak krigsutbruddet og den etterfølgende krigføringen, ble stilt for retten anklaget for krigsforbrytelser. De som ble funnet skyldige, ble straffet.b Det er sant at nazismen stod bak noen av de verste ugjerninger som er blitt begått i historien. Men hvilke faktorer ledet til dette? En sveitsisk historiker, professor Walther Hofer, omtaler blant annet nazismens vekst og sier: «De altfor enkle svarene på historiske spørsmål blir vanligvis forvansket, spesielt i dette tilfellet.» Han fortsetter: «Nasjonalsosialismens ideologi og styre ville ha vært utenkelig uten de voldsomme ettervirkningene av den første totale krig og det militære klima i årene 1914 til 1918.»

Dette støtter den påstand at de katastrofelignende verdensforholdene som har rådd grunnen det meste av vårt århundre, kan spores tilbake til det som skjedde mellom 1914 og 1918. Ifølge Bibelens kronologi var det på den tiden «han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden», ble kastet ut av himmelen og fratatt sin stilling som nasjonenes enerådende hersker. «Han ble kastet ned på jorden,» sier bibelskribenten, som tilføyer: «Ulykkelige jord . . . For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen.» — Åpenbaringen 12: 9, 12; jevnfør 11: 18.

Den første og den annen verdenskrig var begge uttrykk for Satans vrede. Det er derfor han som er den egentlige årsak til krigene og den elendighet de fører med seg. Det er forståelig at noen finner det vanskelig å «glemme» tyskernes ugjerninger i Auschwitz eller japanernes angrep på Pearl Harbor. På den annen side er det andre som ikke kan «glemme» britenes bombing av Dresden eller amerikanernes utslettelse av Hiroshima. Det er vanskelig å kvitte seg med hat, enten hatet er rettet mot personer eller nasjoner. Men slikt hat må ikke få dominere de kristnes tanker. De bør isteden rette sine vonde følelser mot Satan Djevelen.

Om kort tid vil Guds rike fjerne Djevelen og løse de problemer menneskeheten står overfor. Dette var det gode budskap som Jehovas vitner, som i tiden fra 1939 til 1945 vokste fra 71 509 til 141 606, ønsket å forkynne i enda større utstrekning nå som den annen verdenskrig var slutt. «Bedragersk velstand i en tid med tilsynelatende fred» skulle ikke få hindre dem i dette. Les om det i neste nummer av dette bladet.

[Fotnoter]

[Ramme på side 17]

Et kjempemessig flammehav

«Hele Dresden skalv. Bensin og fosfor fra brannbombene regnet ned over byen. Flammene spredte seg fra bygningene og til gatene og satte asfalten i brann. Trikkeskinnene ble rødglødende på grunn av heten. Et fire kilometer bredt og sju kilometer langt område var et eneste kjempemessig flammehav. Sytti tusen mennesker ble enten brent levende, sprengt i filler av bomber, knust av vegger som raste sammen, eller kvalt av røyken. Den voldsomme ildstormen som fulgte i kjølvannet av bombingen, slengte alt opp i luften — møbler, ja, til og med mennesker virvlet omkring i flammene. På det gamle torget stod en vanntank som var tre meter lang og tre meter bred. Folk som var fullstendig fra seg, hoppet opp i vanntanken for å beskytte seg, med den følge at de druknet eller ble kvalt; få av dem slapp fra det med livet i behold. Det var bare forkullede lik å se. Det var umulig å få tid til å begrave alle sammen. De ble samlet i hauger, dynket med bensin og satt fyr på. Haugene brant i dagevis. Huset vårt ble fullstendig utbrent. Vi mistet også vår kjære Josie og hennes fem år gamle sønn.» — H. og S. M., Dresden

«Fra luften var byen et vakkert syn, . . . sentrum av byen var opplyst av flammer i forskjellige farger. . . . På grunn av dens skjønnhet i all sin gru slo det meg ikke at det kunne være så forferdelig.» — En ikke navngitt bombeflypilot fra det britiske flyvåpen

[Ramme på side 20]

Andre begivenheter som vakte oppmerksomhet

1944 — Paven ber de krigførende nasjoner om å unnlate å bombe Roma

1945 — Organisasjonen De forente nasjoner blir opprettet for å sikre internasjonal fred og sikkerhet

CARE (Cooperative for American Relief to Everywhere) blir stiftet med det formål å sende mat, klær og medisiner til det svartebørsrammede Europa

I løpet av de siste måneder av den annen verdenskrig erklærer ytterligere 13 land, av dem sju søramerikanske land, Tyskland krig

Stemmerett for kvinner blir lovfestet i Frankrike

Etter 15 år ved makten blir Getúlio Vargas, presidenten i Brasil, avsatt etter en ublodig revolusjon

[Bilder på side 18]

De tyske rakettene V-1 (til høyre) og V-2 (under) som ble brukt i den annen verdenskrig

[Rettigheter]

Imperial War Museum, London

[Bilderettigheter på side 19]

Foto: U.S. Air Force