Verden etter 1914

Sjette del: 1946—1959: Bedragersk velstand i en tid med «fred»

«ENTEN vi liker det eller ikke, er verden av i dag et produkt av Hitler,» hevder Sebastian Haffner, journalist og prisvinner i litteratur. Han forklarer: «Uten Hitler ingen deling av Tyskland og Europa; uten Hitler ingen amerikanere og sovjetrussere i Berlin; uten Hitler intet Israel; uten Hitler ingen avkolonisering, i hvert fall ikke i samme hurtige tempo, ingen frigjøring blant asiater, arabere og svarte afrikanere og ingen nedgangstid i Europa.»

Det som andre ledere i verden på den tiden foretok seg, fikk selvfølgelig også store konsekvenser. Det kanadiske bladet Maclean’s sier for eksempel at «de fleste historikere i vår tid mener at øst-vest-delingen av Europa kan spores tilbake til de avgjørelsene som ble truffet av ’de tre store’ på Teheran[konferansen i slutten av 1943]». Bladet peker imidlertid videre på at «Jalta[konferansen i februar 1945] ble best kjent blant mange historikere . . . som det møtet hvor Stalin lurte sine vestlige motstykker og stjal et imperium. . . . I løpet av få uker hadde Stalins tropper styrket og utvidet sitt grep på Øst-Europa. . . . Den varme krigen var i ferd med å ta slutt, men den kalde krigen hadde så vidt begynt».

Kald krig? Ja, det er uttrykket Bernard Baruch, den amerikanske presidentens rådgiver, brukte i 1947 for å beskrive spenningsforholdet mellom De forente stater og Sovjetunionen. Det var en kald krig som ble utkjempet på politiske, økonomiske og propagandistiske fronter.

Da den annen verdenskrig var slutt, delte de allierte Tyskland i fire okkupasjonssoner. Franskmennene, britene og amerikanerne okkuperte de sørlige og vestlige deler av landet, mens sovjetrusserne kontrollerte de østlige deler. På denne måten ble to nasjonale blokker dannet, den ene demokratisk og den andre kommunistisk. Siden den gang har disse to nasjonene utvekslet iskalde blikk fra hver sin side av et usynlig jernteppe.

Berlin ble delt i fire sektorer. Siden den tidligere hovedstaden i Tyskland lå inne i den sovjetokkuperte sonen, måtte forsyninger til den franske, den britiske og den amerikanske sektoren føres inn gjennom den sovjetiske sonen. Dette bød på problemer, og sommeren 1948 blokkerte sovjetrusserne alle veier og jernbaner inn til Berlin fra vest. Vestmaktene svarte med å fly inn de nødvendige forsyninger av mat og brensel. Berlinblokaden og luftbroen ble opprettholdt i 11 måneder og holdt den kalde krigens spenninger på bristepunktet.

«Berlin ble nesten over natten forandret fra å være et symbol på prøyssisk militarisme og Hitler-diktaturet til å bli et symbol på frihet,» skriver professor Alfred Grosser, som er knyttet til universitetet i Paris. Berlin er fremdeles et populært symbol, og politikere både i øst og i vest benytter fra tid til annen byen som et påskudd til å blåse liv i den kalde krigens flammer.

Fem dager før den annen verdenskrig endte, erklærte Sovjetunionen krig mot Japan og invaderte det japanskokkuperte Korea fra nord. Da Japan kapitulerte, ble de allierte enige om at japanske tropper som befant seg nord for den 38. breddegrad, skulle overgi seg til sovjetrusserne, mens de som befant seg sør for denne breddegraden, skulle overgi seg til amerikanerne. I 1950 førte denne unaturlige delingen av landet til krig. Over 20 nasjoner var militært involvert i denne krigen, og mer enn 40 andre skaffet til veie militært utstyr og militære forsyninger. Den 27. juli 1953, etter at hundretusener var blitt drept, ble det våpenhvile. Hva hadde de gitt sitt liv for? I dag, over 30 år senere, er det fremdeles ingen løsning på Korea-problematikken. Dette skillet blir kalt bambusteppet.

Den bibelske profeten Daniel forutså at det ville komme til en slik konfrontasjon mellom to symbolske konger. Den kalde krigen har gitt de to supermaktene i vår tid rikelig anledning til å forhandle med hverandre. De har på denne måten fortsatt sitt politiske spill, som går ut på å ’sitte ved samme bord og tale løgn’. Dermed har de ivaretatt nasjonenes interesser samtidig som de har ’støtt sammen’ for å oppnå personlige fordeler. — Daniel 11: 27—45.

En ’vellykket fødsel’ av uregjerlige ’barn’

Da den første vellykkede prøvesprengningen av en atombombe fant sted i New Mexico, fikk De forente staters daværende president, Truman, tilsendt en hemmelig melding om at det hadde funnet sted en ’vellykket fødsel’. Men hvor uregjerlige og krevende har ikke disse ’barna’ vist seg å være! De har kastet nasjonene, både små og store, ut i en militær opprustning som savner sidestykke i historien, og tvunget dem til å bruke penger som heller burde ha vært brukt til mat og utdannelse. De har fremmet en farlig politikk som går ut på å bevare freden ved hjelp av en terrorbalanse, noe som har gjort at De forente nasjoner må betrakte selv små nasjonale eller internasjonale uoverensstemmelser som mulige årsaker til en kjernefysisk katastrofe. De har gjort det nødvendig å treffe nye fredsbevarende tiltak, for eksempel opprette NATO (Det nordatlantiske forsvarsforbundet) i 1949 og Warszawapakten i 1955.

Faren for at en verdensomfattende atomkrig skal bryte ut, enten ved et ulykkestilfelle eller med hensikt, har økt i takt med antall atom-’barn’ og antall «foreldre»-nasjoner. Det har ført til at verden skjelver av «redsel og gru for det som kommer over jorden». — Lukas 21: 26.

Så hvis det skuddet som innledet den amerikanske frigjøringskrigen i 1775, kunne omtales som «skuddet som kunne høres over hele verden», slik dikteren Ralph Waldo Emerson kaller det, må sprengningen av den atombomben som gjorde slutt på den annen verdenskrig i 1945, i enda høyere grad være ’eksplosjonen som kunne høres over hele verden’.

The World Book Encyclopedia forteller om andre uregjerlige ’barn’ som fikk en ’vellykket fødsel’ i etterkrigstiden. Under henvisning til «De nye nasjoners vekst» sier boken: «De store europeiske verdensmaktene falt én etter én etter den annen verdenskrig. Storbritannia, Frankrike, Belgia, Nederland og andre mektige kolonimakter var blitt svekket av tapene under krigen. De var ikke lenger i stand til å holde på sine kolonier med makt.» Indonesia, Filippinene, Pakistan, India, Ceylon (nå Sri Lanka), Israel, Libya, Tunisia og Ghana var blant de første kolonier som fikk sin selvstendighet.

Denne utviklingen i retning av politisk uavhengighet har holdt seg helt fram til i dag og har resultert i at minst 100 nye nasjoner har sett dagens lys siden 1945.

Kolonialismen hadde sine negative sider, men det den ble erstattet med, var ikke nødvendigvis bedre. En spaltist i et telegrambyrå, Georgie Anne Geyer, skriver: «Avkoloniseringen innledet en periode med langsomt sammenbrudd i mange av de nye nasjonene, noe som ofte resulterte i borgerkrig.» Det er derfor stadig blitt tydeligere at mennesket ikke kan styre seg selv på en vellykket måte. — Forkynneren 8: 9; Jeremia 10: 23.

En kostbar og bedragersk velstand

I 1945 var innbyggerne i det krigsherjede Europa og Asia i vanskeligheter. Av humanitære årsaker, men også i egen interesse, utformet de allierte et europeisk gjenoppbyggingsprogram. Det var en ordning som tilbød økonomisk hjelp for å få den europeiske industri, som lå nede på grunn av bombingen av Europa, på fote igjen. Dette gjør-det-selv-programmet, populært kalt Marshall-planen etter den amerikanske utenriksministeren som hadde ideen til prosjektet, var kostbart, men effektivt.

Den økonomiske og industrielle gjenreisning var bemerkelsesverdig. Moderne fabrikker med topp moderne maskiner gjorde det mulig for de nasjoner som hadde tapt krigen, å nå igjen og i noen tilfelle gå forbi sine seirende naboland, som ofte var tvunget til å benytte gamle fabrikker og gammelt utstyr. I løpet av 1950-årene var «det tyske økonomiske under» i full gang, og i slutten av tiåret satte Japan i verk et program som skulle gjøre det mulig å erobre en stor del av verdenshandelen.

Imens forsøkte også de seirende nasjoner å få innenrikspolitikken og den økonomiske politikken tilbake til det normale. Under krigen hadde man lagt vekt på produksjon av krigsmateriell, mens husbygging og produksjon for hjemmemarkedet var blitt nedprioritert. Det ble nå enorm etterspørsel etter varer som ikke hadde vært tilgjengelige på en god stund. Det betydde arbeid for alle, i hvert fall i øyeblikket. Arbeidsløshet var et ukjent ord. Man stod nå foran en tid preget av en velstand verden ikke hadde sett siden før depresjonen.

Men velstanden hadde sin pris. Stadig flere mødre tok seg arbeid utenfor hjemmet. Dette førte i enkelte tilfelle til at barna ble forsømt. Den økte levestandarden resulterte i mer fritid, noe som ikke alltid var positivt. Familiene begynte å se på fjernsyn i stedet for å snakke sammen. Et sammenbrudd i familielivet resulterte i en økning i antall skilsmisser. Denne tendensen ble delvis snudd ved at stadig flere valgte å bo sammen uten å gifte seg. Begge disse tendensene viste at folk i stadig større utstrekning la vekt på sine egne interesser på andres bekostning. Åndelige og moralske verdier, som krigen allerede hadde brutt ned, ble ytterligere undergravd.

Ekte fred og velstand

Verdens religiøse organisasjoner hadde, sett under ett, ikke hatt noen betenkeligheter ved å sende sine medlemmer ut for å slakte ned sine medmennesker i den annen verdenskrig. De så heller ikke noe galt i å gi moralsk og fysisk støtte til den kalde krigen og til politiske opprør og såkalte frigjøringskriger. Men det var én organisasjon som skilte seg merkbart ut.

Jehovas vitner bevarte sin kristne nøytralitet under og etter den annen verdenskrig. Da de kom til hektene igjen etter at Hitler hadde forsøkt å utrydde dem, økte antallet av aktive vitner i Tyskland fra under 9000 i 1946 til over 52 000 i løpet av fem år. I årene 1945 til 1959 erfarte de verden over en økning fra 141 606 vitner i 68 land til 871 737 vitner i 175 land. Mens medlemmene av mange andre religionssamfunn stadig lå i strid med hverandre når det gjaldt politiske og sosiale spørsmål og var foruroliget over at deres medlemstall stadig sank, kunne Jehovas vitner nyte ekte fred og velstand åndelig sett.

Dette kom tydelig til uttrykk ved det internasjonale stevnet med temaet «Guds vilje», som ble holdt i New York i 1958, hvor det var et høydepunkt på over 250 000 til stede. En av hovedtalerne sa: «Det er den blomstrende tilstand i det åndelige paradis som forklarer den overstrømmende lykke som fyller Jehovas vitner . . . Dette åndelige paradis gjenspeiler Guds herlighet og bevitner at hans rike er opprettet.»

Freden som etterfulgte den annen verdenskrig, var ingen virkelig fred, og den utelukkende materialistiske velstand som den la vekt på, understreket følgende ubestridelige faktum: Det er bare Guds opprettede rike som kan skape virkelig fred og velstand. Dette vil tre enda tydeligere fram i artikkelen «1960-årene — en tid preget av voldsomme protester». Les om dette i neste nummer av Våkn opp!

[Ramme på side 14]

Andre begivenheter som vakte oppmerksomhet

1946 — Ho Chi Minh erklærer frigjøringskrig i Vietnam

1947 — Dødehavsrullene, som blant annet omfatter de eldste bibelhåndskrifter man kjenner til, blir funnet

1948 — Mohandas Gandhi blir myrdet i et attentat

1949 — Folkets frigjøringshær fullfører erobringen av Kina; den ikke-kommunistiske nasjonalistregjeringen trekker seg tilbake til Taiwan

1950 — Opprør mot apartheid i Sør-Afrika

1952 — USA sprenger den første hydrogenbombe

1954 — De forente staters høyesterett erklærer at raseskille i skolene er grunnlovsstridig

1957 — Sovjet sender opp sin første satellitt, Sputnik I, og plasserer den i bane rundt jorden

1958 — Det europeiske økonomiske fellesskap (Fellesmarkedet) blir opprettet

1959 — Sovjetisk romsonde overfører bilder fra månen til jorden

[Bilde på side 15]

I den velstand som preget etterkrigstiden, skaffet mange familier seg fine hus og nye biler

[Rettigheter]

H. Armstrong Roberts