Bønner om fred — hvem hører dem?

HVA gjorde en amerikansk indianer, iført sin fjærpryd på hodet, på podiet sammen med en gresk-ortodoks prest? Hvorfor satt den buddhistiske Dalai Lama sammen med erkebiskopen av Canterbury? Hva kunne en jødisk rabbiner ha til felles med en metropolitt i den russiskortodokse kirke? Og hvorfor var pave Johannes Paul II fra den katolske kirke ordstyrer ved et slikt møte?

For ikke så lenge siden ville det ha vært utenkelig for paven å be ved samme seremoni som ledere for andre store trossamfunn. Men i oktober i fjor feiret han en bønnedag for fred i verden sammen med alle disse andre religionssamfunnene i den italienske byen Assisi. Han hadde virket til fremme for møtet i samsvar med De forente nasjoners erklæring om at 1986 skulle være det internasjonale fredsår.

I Assisi ble det bedt forskjellige fredsbønner. Men hvem var det som hørte dem? Kristenhetens treenige Gud? Eller jødenes Gud? Muslimenes Allah? Animistenes Store tommel og Buldrende torden? Hørte noen av disse gudene disse bønnene? Nå som det har gått en tid siden møtet i Assisi, er svarene åpenbare.

Hva som fant sted

Bønnene til disse religiøse lederne var høydepunktet for den internasjonale bønnedagen som ble holdt i Assisi i Midt-Italia 27. oktober i fjor. Det var blitt satt opp en stor scene med ordet «FRED» på 14 språk på bakteppet. Over 60 ledere for de største trossamfunnene dannet en stor halvsirkel med paven i midten og bad i tur og orden fra en talerstol. Fjernsynskameraer dekket seremonien, som skal ha blitt sett av 500 millioner mennesker verden over.

De første som bad, var buddhistene, som bad om «et hav av lykke og glede». Hinduene bad om «fred for alle vesener». Muslimene bad: «Lovet være Gud, universets Herre.»

«Gi oss fred», var den inderlige anmodningen de afrikanske animistene kom med da de påkalte sine guddommer. «Vi retter fredspipen mot den store ånd, mot moder jord,» sa de amerikanske indianerne mens de røykte fredspipen. «Gi fred til jorden,» bad jødene.

«La oss i fred og enhet bønnfalle vår Herre Gud.» Slik bad de katolske, anglikanske, lutherske og gresk-ortodokse representantene. Sikhene, Zarathustra-tilhengerne, shintoistene og jainaene bad også om universell fred.

En begivenhet som ble brakt i forgrunnen

Pressen kommenterte at det var første gang slike høytstående representanter for verdens religioner hadde kommet sammen for å be. Møtet er derfor blitt kalt en «historisk begivenhet».

Noen mente at en av Bibelens profetier ble oppfylt der. Ettersom byen Assisi ligger på en ås, regnet de den for å være det symbolske fjellet som er omtalt i Mika, kapittel 4, vers 2. I en melding het det at møtet i Assisi var «et møte som profeten Mika for 2700 år siden hadde forutsagt skulle finne sted: ’I enden[s tid] skal det fjellet hvor Herrens tempel står, være det høyeste . . . Alle folkeslag skal samle seg ved dets fot og si: La oss gå opp til Herrens fjell. Han skal lære oss hva vi må gjøre’». — Voce delle Contrade.

I tidsskriftet Il Sabato stod det: «Det er første gang noe slikt har skjedd siden Babels tårn ble bygd. Den gangen ble menneskene splittet, på grunn av sitt ønske om å nå opp til himmelen. I dag blir menneskene forent, på grunn av et religiøst sinnelag som gjør dem mottagelige for Guds gave, nemlig fred.»

Alvorlige spørsmål som ble reist

Det var uten tvil en bemerkelsesverdig begivenhet. Men den reiste spørsmål som med rette kan stilles. Avisen La Nazione spurte: «Tjente budskapet sin hensikt? Vil det nå hjertene til den halve milliard seere? Vil det lage en brist i posisjonene til dem som, direkte eller indirekte, avgjør og leder begivenhetene og verdens skjebne?»

Tenkende mennesker stiller andre dyptgående spørsmål: Godtar Gud alle bønner, uansett hva slags tilbedelse som blir utøvd? Er det nok å be om noe uten å forvisse seg om Guds syn på saken? Har dette møtet fått folk til å arbeide for fred? Hva lærer vi av den tiden som har gått? Og framfor alt, hva sier Bibelen om hvordan det skal bli verdensfred?

Vi må også spørre: Var dette møtet med verdens religionssamfunn i Assisi i virkeligheten et moderne Babels tårn?