Et moderne Babels tårn?

BABELS TÅRN er blitt et symbol på forvirring og splittelse. Det var i Babel, for cirka 4000 år siden, at Gud forvirret menneskenes språk. Hvorfor? Fordi de gjorde opprør mot ham. De ville ikke være lydige mot ham, men konsentrerte seg heller om ufullkomne menneskers planer. Så Gud spredte dem. — 1. Mosebok 11: 1—9.

Var det som fant sted i Assisi, så annerledes? Ble menneskene ordentlig gjenforent der? Fremmet de religiøse lederne til over to milliarder mennesker egentlig freden i verden?

Hersket det enhet der?

I en tale paven holdt noen dager før, understreket han: «Det som skal finne sted i Assisi, vil absolutt ikke være religiøs synkretisme [forening].» Han tilføyde: «Vi kan ikke be sammen, det vil si be en felles bønn sammen, men vi kan være til stede mens andre ber.»

Paven antydet dermed at det som skulle særmerke fredsbønnene, var at de troende skulle komme sammen for å be, ikke at de skulle be sammen. Noen la merke til at han ønsket å unngå å delta i en fellesbønn. Dermed kunne ikke katolikkene anklage ham for å blande sammen de forskjellige trosoppfatningene.

Dette blir bekreftet av den velkomsttalen paven holdt for de religiøse lederne den formiddagen. Han understreket følgende: «Det at vi har kommet hit, betyr ikke at vi har til hensikt å prøve å komme til religiøs enighet eller forhandle om vår tro. Det betyr heller ikke at religioner kan forlikes ved at vi inngår en felles forpliktelse i et jordisk prosjekt som ville overgå dem alle.»

Det skulle altså ikke gjøres noe forsøk på å fjerne de mange ulikhetene i de religiøse læresetningene som ble representert av dem som kom sammen i Assisi. Det ville derfor være umulig å oppnå religiøs enhet. Den forvirring ’religiøse tunger’ skaper, ville fortsette. Det er derfor en slående likhet mellom møtet i Assisi og Babels tårn.

Et tilfeldig utvalg av trosoppfatninger viser tydelig at det er en slik religiøs splittelse. Buddhismen godtar for eksempel ikke at det finnes en personlig Gud. Den lærer at menneskets endelige mål er nirvana, en tilstand av absolutt lykksalighet som oppnås ved at jeget blir utslettet. Hinduene tror på millioner av guder og en reinkarnasjonssyklus som kan føre til nirvana. Den katolske, den ortodokse og den protestantiske kirke tror på en treenighet. Men muslimene tror at det er én Gud, Allah, og at Muhammed er hans profet, men de tror ikke at Gud har en sønn. Jødene tilber én Gud, men godtar ikke Jesus som Messias. I afrikanske stammereligioner har planter, dyr og døde ting en ånd. De amerikanske indianerne tilber naturkreftene.

Sann fred innebærer imidlertid i det minste at forskjellige folkeslag er forent. Men de religionssamfunnene som var representert i Assisi, er så splittet at lederne ikke engang kunne bli enige om en felles bønn. Det er klart at Gud ikke kan godkjenne alle disse motstridende oppfatningene, for som apostelen Paulus skrev: «Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud.» — 1. Korinter 14: 33.

Hører Gud bønnene?

Hvordan kan den eneste sanne Gud, himmelens og jordens Skaper, med velvilje høre bønnene til religiøse ledere som ikke akter å arbeide for sann enhet? Guds inspirerte Ord sier tydelig at de som praktiserer den sanne tilbedelse, «må vise enighet», og at «det ikke [må] være splittelse blant [dem]», men at de må «la alt komme i rett stand, så [de] har samme syn og samme tanke». — 1. Korinter 1: 10.

Hvis Gud hørte bønnene til disse splittede religionene, ville han motsi seg selv. Det ville innebære at han godkjente det han fordømmer — splittelse. Men sannhetens Gud kan ikke gjøre seg skyldig i dobbeltmoral. Han kan ikke motsi sitt eget Ord, for ’Gud kan ikke lyve’. (Titus 1: 2) Så han hører ikke med velvilje bønnene til dem som utøver en slik splittet tilbedelse.

Bibelen viser tydelig at Gud bare godkjenner tilbedelse som er i harmoni med hans vilje. Jesus sa: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» Han sa også at Gud vil ha, det vil si godkjenner og hører, tilbedere som tilber ham «i ånd og sannhet». Det gjør vi ved å rette oss etter hans Ord og adlyde hans bud. Så Gud godkjenner ikke religioner som ikke gjør hans vilje, akkurat som han ikke godkjente dem som bygde Babels tårn og heller ikke gjorde hans vilje. Han forkaster slike mennesker. Som Jesus sa til dem som gjør sin egen vilje istedenfor Guds vilje: «Bort fra meg, dere som gjør urett!» — Matteus 7: 21—23; Johannes 4: 23, 24.

Den åndelige tilstanden til de religionsutøverne som kom sammen i Assisi, er altså det motsatte av det Gud krever av sanne tilbedere. De er ikke forent i samme sinn og samme tanke. Det hersker isteden splid blant dem, akkurat som det gjorde blant dem som bygde Babels tårn.

At Gud ikke hører bønnene til disse babellignende religionene med velvilje, blir mer åpenbart når vi undersøker historiens vitnesbyrd. Hva slags bilde blir presentert for oss da?

[Bilde på side 6]

Et babylonsk tempel