Hvor skadelig tobakk er for røykere og ikke-røykere
Det blir stadig flere beviser for at tobakk er skadelig for røykere og ikke-røykere. Her er noen av dem:
◼ Tobakk istedenfor mat
«En epidemi med lungekreft kan forutsies» for mange utviklingslands vedkommende innen ti år, stod det i tidsskriftet World Health. FNs organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri tilføyer at tobakksforbruket «fortsetter å øke med 2,1 prosent i året i den tredje verden». For tiden kommer 63 prosent av verdens tobakksproduksjon derfra, mens det var 50 prosent for cirka 25 år siden. Denne tendensen bringer disse utviklingslandene i fare. London-avisen The Times forklarer hvordan: «Tobakksproduksjonen, som er innført rundt om i den tredje verden som avling for salg, øker kreftraten, forårsaker avskoging og legger beslag på jord som kunne produsere hardt tiltrengt mat til hjemmemarkedet.»
◼ Røyking og kreft
I 1986, under den 14. internasjonale kreftkongressen, som ble holdt i Ungarn, anslo ekspertene at 3,5 millioner mennesker kom til å dø av kreft i løpet av det året. I det tyske legetidsskriftet Ärztliche Praxis stod det: «Ifølge statistikker fra WHO [Verdens helseorganisasjon] vil en million av disse dødsfallene skyldes røyking.»
Sir Richard Doll, avgått professor i medisin ved Oxford universitet, sa at det er fastslått at 50 av de 3800 kjemiske stoffene som finnes i tobakksrøyk, forårsaker kreft hos dyr. Det er konstatert at noen av disse stoffene er mest konsentrert i røyk som ikke er inhalert. Røykere utsetter dermed andre, som blir passive røykere, for de mest kreftfremkallende stoffene. En britisk undersøkelse blant ikke-røykere som bodde sammen med røykere, viste at halvparten av dem som døde av lungekreft, var passive røykere.
Helsedirektøren i USA har oppfordret firmaer til å sørge for at ikke-røykere får en røykfri arbeidsplass. I sin rapport for 1986 sa han angående de virkninger røyking har på helsen: «Ufrivillig røyking er årsak til sykdom, deriblant kreft, hos sunne ikke-røykere», og en «enkel atskillelse av røykere og ikke-røykere innenfor samme luftområde kan nok redusere, men ikke eliminere den miljøbestemte tobakksrøyken som ikke-røykere blir utsatt for».
◼ Det ufødte liv rammes
Et medisinsk forskningsteam fra Sydney universitet i Australia hevder at røyking berøver fostre nødvendige næringsstoffer. Forskerne har studert den virkning røyking har på blodtilførselen til morkaken — det organet som forsyner det ufødte barnet med næring og oksygen og frakter bort avfallsstoffer via navlestrengen. Når forskerne kontrollerte blodtilførselen gjennom navlestrengen, oppdaget de at blodtilførselen går langsommere allerede to minutter etter at moren har røykt en sigarett, og denne virkningen varer opptil en time.
En erfaren foreleser i fødselsvitenskap og gynekologi, dr. Brian Trudinger, sa ifølge The University of Sydney News: «Mødre som røyker ti sigaretter om dagen under hele svangerskapet, får barn som ved fødselen gjennomsnittlig veier 300 gram mindre enn barna til dem som ikke røyker. Men fram til nå har man kunnet innvende at dette på en eller annen måte heller skyldtes røykeren enn røykingen — at den type kvinner som røykte under svangerskapet, nok har hatt andre problemer som førte til mindre barn. Men vår forskning viser avgjort at røyking virker direkte inn på fosteret ved at blodtilførselen til morkaken blir redusert.»
Det britiske legetidsskriftet The Lancet offentliggjorde dessuten nylig resultatene av en undersøkelse som dreide seg om kreft hos barn. Undersøkelsen viste at jo flere sigaretter moren røykte om dagen mens hun var gravid, jo større var risikoen for at barnet skulle få kreft. I The Lancet stod det: «Da alle svulsttilfellene ble tatt i betraktning, økte den generelle risiko for kreft hos barn som hadde mødre som hadde røykt ti eller flere sigaretter om dagen under svangerskapet, med 50 prosent.»
Etter fødselen møter barn av røykere ytterligere helsefarer. I et annet nummer av The Lancet stod det: «Undersøkelser har påvist en direkte sammenheng mellom passiv røyking og astma, vedvarende piping under pustingen og pustebesvær hos barn i de to første leveårene.»
◼ Hva røykingen koster på arbeidsplassen
Hver røyker koster sin arbeidsgiver 4000 australske dollar (cirka 18 000 kroner) ekstra i året, sier en helseorganisasjon, New South Wales Health Surveyors’ Association, i Australia. Den baserer sin påstand på at røykere har flere sykefravær enn ikke-røykere og blir utsatt for omtrent dobbelt så mange ulykker. Den sier at røykere er mer utsatt for ulykker fordi de får røyk i øynene når de arbeider, eller fordi de bruker den ene hånden til å gjøre ting med mens de holder en sigarett i den andre.