En jord uten skoger — er det hva framtiden vil bringe?

VIDSTRAKTE områder som i årtusener har vært dekket av frodige tropiske regnskoger, er i dag golde. Eksotiske fugler og dyr holdt en gang til i disse vakre, grønne skogene. De søkte ly under det taket som millioner av plante- og treslag, noen av dem over 60 meter høye, dannet. Disse skogene med sitt pulserende dyreliv er nå raskt i ferd med å bli forvandlet til ødemark.

Med en ødeleggende effektivitet har menneskene rasert fjellområdene med økser, sager, bulldozere og ild, og de har etterlatt seg øde, vansirede og avsvidde områder. Denne ubønnhørlige ødeleggelsen av jordens tropiske skoger skjer med en sjokkerende hastighet av 20 hektar i minuttet eller over 100 000 kvadratkilometer — et område på størrelse med Østerrike — i året.

Enkelte eksperter hevder at omkring 12 prosent av all den tropiske regnskog som fantes i 1980, vil være borte innen år 2000 — en forholdsvis stor bedrift av mennesket, selv med det rykte det har når det gjelder å ødelegge. De eksotiske fuglene og dyrene og de varieteter av planter som ikke finnes i andre klimasoner på jorden, vil ha forsvunnet sammen med skogene. Menneskene er i ferd med å ødelegge en del av det svært kompliserte økosystemet som er en nødvendighet for alt menneskelig liv, og som gir oss utallige goder.

Over halvparten av de medisiner vi bruker, kommer fra vekster som for en stor del er tropiske. Hvordan ville industrien ha klart seg uten gummi, terpentin, spanskrør og bambus, som skriver seg fra de tropiske skogene? Det samme gjelder et bredt spekter av fibrer, harpiks, fargestoffer og krydder. Blindt og uhemmet ødelegger mennesket skatter av umåtelige verdier.

Disse store skogene produserer også enorme mengder livgivende oksygen. Ifølge enkelte vitenskapsmenn er det svært sannsynlig at denne omfattende ødeleggelsen av oksygenproduserende skoger vil forsterke den fryktede drivhuseffekten, noe som vil forårsake at havnivået stiger katastrofalt.

Avskogingen har allerede fått alvorlige og umiddelbare konsekvenser i mange deler av verden. I land som Brasil, Indonesia og Filippinene har man vært vitne til at landområder raskt er blitt forvandlet fra tette jungler til gold ødemark. «Ti millioner hektar i Sørøst-Asia som før var dekket av skog, er nå dekket av bare seiglivet og ubrukelig storak, som verken kan brukes til mat, brensel eller fôr,» melder World Resources Institute.

Snauhogging av store skogområder vil uunngåelig føre til at skogene i Fiji vil bli ødelagt i løpet av de neste 20 år, skogene i Thailand før århundreskiftet og regnskogene i det filippinske lavlandet innen 1990, melder Science Digest. I Australia er skogødeleggelsene utbredt — to tredjedeler av regnskogen er borte! I India blir over 1,3 millioner hektar skog hogd ned hvert år.

«Fra og med midten av 1980-årene har skog gått tapt i alle afrikanske land. Mangel på skog gjør seg nå gjeldende i hele den ’tredje verden’,» hevder bladet Natural History for april 1986. I 63 land feller 1,5 milliarder mennesker trærne raskere enn naturen kan erstatte dem. Dette fører til et «underskudd» som må resultere i mangel på skog og mangel på ved til brensel. Eksperter regner med at dette «underskuddet» blir fordoblet innen år 2000.

Avskogingen rammer selve grunnlaget for menneskenes eksistens — jordbruket. For det første vil jordsmonnet raskt bli skylt bort når trærne i fjellområder og skråninger blir fjernet med tanke på jordbruk, for da er det ingen vegetasjon som holder jordsmonnet på plass. I land hvor det er liten tilgang på ved til brensel, blir «anslagsvis 400 millioner tonn møkk brent hvert år . . . Man antar at denne fyringen med potensiell gjødsel reduserer kornavlingene med over 14 millioner tonn».

Er de store skogene dømt til en uunngåelig ødeleggelse? Eller vil den nåværende generasjon etterlate seg en god del av jordens ressurser og skjønnhet til sine etterkommere? Den nåværende generasjon snakker mye, skriver mengdevis med rapporter og avhandlinger, men lite blir gjort. Så hvilken framtid vil deres barn få? Det vil tiden vise, en tid som er i ferd med å løpe ut.

[Uthevet tekst på side 7]

I 63 land feller 1,5 milliarder mennesker trærne raskere enn naturen kan erstatte dem

[Bilde på side 7]

Mange land forvandler tette jungler til gold ødemark