«Jeg trodde blodoverføring betydde liv, ikke død»

DETTE sa Sal Cirella i et fjernsynsprogram i USA 11. desember 1986. Datteren hans, Tracy, fikk en blodoverføring fordi det var «sykehusets vanlige praksis», selv om det var imot foreldrenes ønske. (De var imidlertid ikke Jehovas vitner, som nekter blodoverføring av religiøse grunner.) Hun pådrog seg hepatitt, og livet hennes ble reddet bare fordi hun fikk transplantert en lever.

Tracy ble angrepet av en form for hepatitt som er kjent som hepatitt non-A, non-B. I det samme fjernsynsprogrammet ble det sagt: «Hvert år pådrar over 190 000 amerikanere seg denne form for hepatitt som følge av blodoverføringer. Den rammer hvert år nesten 10 000 mennesker som enten blir påført varige leverskader eller dør. Den tok nesten livet av Tracy.»

En kirurg, som har operert uten blod over 14 000 ganger, sier: «Jeg ser ofte at folk får blodoverføringer de absolutt ikke trenger, og de blir hovedsakelig gitt, om ikke for noe annet så for å dekke over slurv og dårlig utført arbeid. Jeg synes det er fullstendig uakseptabelt.» En annen lege, som tidligere har vært knyttet til De forente staters matvare- og medisinkontroll, sa: «Jeg tror alle blodprodukter brukes mer enn de bør. Jeg mener det finnes tilstrekkelig med beviser for å kunne fastslå det. Det som må forandres, er legenes holdning, og den behandling de velger å gi pasienten. De bruker blod i altfor stor utstrekning.