Et fargesprakende fyrverkeri
JEG er europeer og besøkte California for første gang. Den første morgenen i Indian Wells gikk jeg ut i det strålende solskinnet. Blomstene stod i flor på den åpne gårdsplassen. Plutselig hørte jeg en høy, summende lyd. Først trodde jeg det var et insekt som fløy forbi meg.
Snart hørte jeg den samme lyden igjen. Kanskje det er en slags kjempestor California-bie som forsøker å jage meg bort fra flyruten sin, tenkte jeg. Jeg ropte til verten min: «Hva var det som fløy forbi meg akkurat nå?» «Å, det var bare en kolibri. Det finnes hundrevis av dem her.»
Bare en kolibri! Nå ble jeg for alvor nysgjerrig. Jeg hadde aldri sett en kolibri før, bare hørt om den. Jeg så meg nøye omkring, og plutselig fikk jeg øye på dette lille, flyvende fenomenet der det stod stille i luften foran en blomst. Den lille fuglen stod stille i luften før den forflyttet seg framover og stakk det lange nebbet inn i blomsten. Deretter beveget den seg bakover og trakk nebbet ut igjen. På den måten får den tak i sin spesielle føde, blomstenes dyrebare nektar.
Jeg stod som trollbundet og betraktet dette fargesprakende fyrverkeriet av en fugl der den begynte å stige og fly baklengs! Jeg klarte nesten ikke å styre min begeistring. Jeg kom fra Nord-Europa og hadde aldri sett en slik vakker fugl. Det var som å betrakte et levende mirakel. Fjærene spilte i alle regnbuens farger i mange ubestemmelige nyanser i rødt, lilla og grønt med et slags metallisk skinn. Den uforfalskede skjønnheten ved det hele fikk meg til å rope på min kone, slik at hun også kunne iaktta denne unike skapningen.
Jeg klarte ikke lenger å motstå fristelsen. Jeg hentet kameraet mitt og prøvde meg fram fra forskjellige vinkler for å få et godt situasjonsbilde. I det ene hjørnet av gårdsplassen stod det en fôringsautomat formet som en rød, klokkelignende blomst. Den kunstige blomsten inneholdt menneskelaget nektar — en svak sukkerløsning. Siden det ikke var nok lys til å fotografere i den delen av gårdsplassen, bad jeg min kone om å holde den kunstige blomsten ut i solen. Hun stod urørlig, og endelig kom fuglen. På sin karakteristiske måte beveget den seg fram og tilbake og forsynte seg av nektaren. Da den ble fortrolig med situasjonen, undersøkte den til og med min kones øre — kanskje fantes det nektar her også!
Vi var begge like begeistret over å få se og høre en kolibri for første gang. Den fylte oss med undring. Jeg tenkte med meg selv: ’Dette gav virkelig grunn til ettertanke. Uansett hvor i verden vi befinner oss, bør vi ikke ta ett eneste av disse miraklene for gitt.’ Jeg tenkte på min venn som hadde sagt: «Bare en kolibri»!
Kolibrien og et helikopter
Jeg fulgte med i kolibriens bevegelser og kunne ikke unngå å tenke på at helikoptret må være det menneskeverk som ligner mest på kolibrien. Men for en klossete tingest er ikke et helikopter sammenlignet med kolibrien!
Helt siden denne dagen for omkring fem år siden har jeg vært interessert i kolibriens bygning og skjønnhet. Jeg har oppdaget mange flere sider ved disse små energibuntene. Ifølge Hummingbirds: Their Life and Behaviour finnes det for eksempel «noe sånt som 338 arter og 116 slekter av Trochilidae-familien, verdens minste fugler». Noen veier bare 1,5 gram og er på størrelse med en humle. De største kolibriene er omkring 20 centimeter lange.
Men tilbake til sammenligningen mellom kolibrien og et helikopter. Jeg ringte Sikorsky Aircraft for å få oppgitt rotorbladenes omdreiningstall når helikoptret flyr. Svaret var mellom 200 og 300 omdreininger i minuttet. Hva med kolibriene? I flukt kan noen av dem komme opp i en hastighet av 78 vingeslag i sekundet eller 4680 vingeslag i minuttet!
Mye å lære
De navn kolibrien har fått på andre språk, er svært beskrivende. Portugiserne kaller den beija flor, som betyr «blomsterkysser», og spanjerne kaller den chupaflor, som betyr «blomstersuger». På italiensk heter den colibrì, men den er også kjent under navnet uccello mosca, «fluefuglen», fordi den er så liten.
Har du noen gang sett en kolibri i den del av verden hvor du bor? Sannsynligvis ikke, hvis du da ikke bor på den vestlige halvkule. Kolibrien finnes i Alaska, nesten over hele USA, i Mexico, på De karibiske øyene og i hele Sør-Amerika. Men selv om du ikke har sett en kolibri, kan du kanskje forestille deg min begeistring den første gangen jeg så og hørte en.
Det finnes skapninger i alle verdensdeler som med sin skjønnhet og bygning gjør oss målløse. Også skapninger som vi kanskje synes er mindre pene, har en imponerende bygning. Men å lære alle sammen å kjenne og studere dem grundig er en for stor oppgave i løpet av det korte livet vi lever. Bare det å studere alt tilgjengelig materiale om kolibrien ville ta mange år. Likevel sier noen at det å leve evig ville bli kjedelig!
Dette minner meg om de gamle, profetiske ordene som opprinnelig ble skrevet på hebraisk: «Herre, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom; jorden er full av det du har skapt.» (Salme 104: 24) Det er ikke noe å undres over at da salmisten iakttok slike skapninger som «fuglen i luften», ble han tilskyndt til å utbryte: «Herre, vår Gud [Jehova, vår Herre, NW], hvor herlig ditt navn er over hele jorden!» — Salme 8: 9, 10.
[Bilder på sidene 16 og 17]
Et helikopter er en klossete tingest sammenlignet med kolibriens skjønnhet og bygning
[Rettigheter]
Foto: G. C. Kelley
[Bilde]
Kolibrien er den eneste fuglen som kan fly baklengs
[Rettigheter]
Foto: G. C. Kelley
[Bilde]
Noen av dem veier ikke mer enn 1,5 gram
[Rettigheter]
D. Biggins/U.S. Fish & Wildlife Service
[Bilde på side 18]
Noen kolibrier har 78 vingeslag i sekundet, mens rotorbladene på et helikopter går rundt fire—fem ganger i sekundet
[Rettigheter]
Foto: G. C. Kelley
[Bilderettigheter på side 15]
Foto: G. C. Kelley