Kampen mot en ubarmhjertig fiende

«DETTE var den største prøvelsen i mitt liv,» sa Elizabeth. «Det er helt skjønt å være på bena igjen. Det er som om jeg har fått et nytt liv. Nå kan jeg kjenne duften av rosene!» Denne 42 år gamle kvinnen hadde beseiret en fiende som sies å forårsake flere plager enn noen annen sinnslidelse — depresjon.

Alexander var ikke like heldig. Denne 33 år gamle mannen ble svært deprimert, mistet matlysten og ville være alene. «Han følte at hele verden hadde rast sammen, og at ingenting var verdt å leve for lenger,» fortalte hans kone, Esther. «Han mente at han ikke var verd noen ting.» Fordi han var overbevist om at han aldri ville bli bedre, begikk han selvmord.

Både Elizabeth og Alexander var blant de mange som utvikler sykelig depresjon. Det blir rapportert hundre millioner slike tilfelle verden over hvert år. Hver fjerde amerikaner og hver femte kanadier er dypt deprimert en periode i sitt liv. Depresjon er også en vanlig lidelse i Afrika, og det er stadig flere som lider av depresjon i Forbundsrepublikken Tyskland. Også i Norge er det mange som lider av depresjon. Så kanskje du har en venn eller slektning som gjør det.

Alexanders kone, som gjorde alt hun kunne for å hjelpe mannen sin, kommer med denne advarselen: «Når noen snakker om at han eller hun er deprimert og føler seg verdiløs, så ta det alvorlig.» Dyp depresjon er noe mer enn en flyktig sinnsstemning eller vanlig nedtrykthet. Den kan være en morder, en ubarmhjertig fiende som kan lemleste et menneske og gjøre det ufør. Å kunne erkjenne denne lidelsen kan være av livsviktig betydning.

«En plage i hjernen»

Vi kan alle komme til å oppleve smertelige tap, frustrasjoner og skuffelser. Det er naturlig å bli bedrøvet på grunn av det. Men du stenger de vonde følelsene ute, slikker sårene og begynner med tiden å avfinne deg med den nye situasjonen. Du håper at morgendagen blir bedre, og begynner snart å glede deg over livet igjen. Når det gjelder dyp depresjon, stiller saken seg imidlertid annerledes.

«I åtte måneder var det ingen handletur, ingenting, som fikk meg til å føle meg bedre,» sa Elizabeth. Carol, som også led av depresjon, sa: «Det var som en plage i hjernen, som en forferdelig sky som hang over meg. Selv om du gav meg en million dollar, ville det ikke stanse de fryktelige følelsene.» En mann sa at ’du føler det som om du ser tingene gjennom røykfargede briller — alt ser lite tiltrekkende ut. Dessuten er brilleglassene forstørrelsesglass, så alle problemene virker overveldende’.

Depresjon er et spektrum av følelser som varierer fra det å være bedrøvet til det å miste alt håp og få selvmordstanker. (Se rammen på side 4.) Både antall symptomer og symptomenes intensitet og varighet hjelper en til å fastslå når nedtryktheten blir dyp depresjon.

Ikke alltid lett å identifisere

Det er ofte vanskelig å identifisere depresjon, for den som er deprimert, har kanskje også fysiske symptomer. «Jeg hadde vondt i bena, og noen ganger hadde jeg vondt i hele kroppen. Jeg gikk til mange leger,» sa Elizabeth. «Jeg var overbevist om at de overså en eller annen fysisk sykdom, og at jeg kom til å dø.» Rundt 50 prosent av de deprimerte pasientene som søker medisinsk hjelp, klager i likhet med Elizabeth over fysiske symptomer og ikke over følelsesmessige eller psykiske symptomer.

«Vanligvis klager de over hodepine, søvnløshet, appetittmangel, forstoppelse eller kronisk tretthet,» skriver dr. Samuel Guze, sjefen for den psykiatriske avdeling ved Washington University i St. Louis i USA, «mens de ikke sier noe om at de føler seg triste, nedtrykt eller motløse. . . . Det ser ut til at noen deprimerte pasienter ikke er klar over sin depresjon.» Kroniske smerter, vekttap eller vektforøkelse og mindre seksuell lyst er også karakteristiske symptomer.

Dr. E. B. L. Ovuga ved Umzimkulu sykehus i Transkei i Sør-Afrika sier at selv om deprimerte afrikanere sjelden sier at de har skyldfølelse eller føler seg verdiløse, klager de over at de er overaktive, at de trekker seg unna andre, og at de har smerter i kroppen. En rapport som ble utarbeidet av Verdens helseorganisasjon i 1983, viste at de aller fleste deprimerte personer i Sveits, Iran, Canada og Japan som undersøkelsen omfattet, hadde samme grunnleggende symptomer: nedstemthet, engstelse, slapphet og følelsen av ikke å strekke til.

Noen prøver å skjule sin depresjon, ikke bare ved å misbruke alkohol eller narkotika eller ved å føre et tøylesløst seksualliv, men også på andre måter. Ja, «selv når en ler, kan hjertet lide». (Ordspråkene 14: 13) Dette er særlig tilfellet med barn og unge. «Voksne ser deprimert ut, men hvis et deprimert barn kommer inn i et rom, ville du ikke legge merke til noen ting,» sa dr. Donald McKnew, som arbeider ved det nasjonale institutt for mentalhygiene i USA, i et intervju med Våkn opp! «Det er grunnen til at man så lenge ikke var klar over at barn kunne lide av depresjon. Men så snart du snakker med dem om det, vil de fortelle alt om sin depresjon.»

I 1980-årene har det skjedd betydelige fremskritt når det gjelder forståelsen og behandlingen av depresjon. Det mystiske ved hjernens kjemi er i ferd med å oppklares. Det er blitt utviklet prøver som kan identifisere visse typer depresjon. Man har tatt kampen sterkere opp ved å bruke antidepressive medikamenter og slike næringsstoffer som visse aminosyrer. Dessuten er kortsiktige samtaleterapier blitt brukt på en effektiv måte. Ifølge forskere ved det nasjonale institutt for mentalhygiene i USA kan mellom 80 og 90 prosent av alle ofre bli hjulpet i vesentlig grad gjennom en passende behandling.

Men hva er det som forårsaker sykelig depresjon?

[Oversikt på side 4]

Hvordan depresjon kan arte seg

Nedtrykthet Dyp depresjon

Sinnstilstand:

Nedstemthet, vanlig sorg Synes alt virker håpløst

Tankegang:

Varighet:

Fysiske symptomer: