De forente staters grunnlov og Jehovas vitner

I år, i 1987, er De forente staters grunnlov 200 år gammel. Dette 200-årsjubileet får Jehovas vitner i USA og andre steder i verden til å tenke på den kampen de har ført i dette landet for å forsvare og juridisk stadfeste sin rett til å utbre sine religiøse synspunkter.

HVA betyr landets grunnlov for deg? Sett at du hadde lyst til å dele ut trykte opplysninger på gaten og fra hus til hus som du mente angikk folk flest. Sett at du så fikk vite at utdeling av slike trykksaker var i strid med lover som var vedtatt for å bevare den offentlige ro og orden. Eller sett at du måtte skaffe deg tillatelse til å gjøre det, og at de embetsmennene du henvendte deg til, ikke ville gi deg tillatelse. Eller sett at du måtte kjøpe lisens, og at det ville medføre en økonomisk belastning for deg.

Slik var situasjonen for Jehovas vitner i USA i 1930- og 1940-årene. De ønsket å dele ut trykksaker som redegjorde for deres religiøse synspunkter. Men mange steder ble lokale lover og forordninger brukt for å hindre dem. Vitnene appellerte slike vedtak på grunnlag av den amerikanske grunnlov, som garanterer tale- og trykkefrihet. Men for å sikre seg disse grunnlovfestede rettighetene måtte de bringe sakene inn for domstolene. La oss se litt nærmere på hvordan den amerikanske grunnloven garanterer individets rettigheter.

Individets rettigheter sikret

En grunnlov inneholder grunnleggende regler for hvordan styret over et folk skal utøves. Som det heter i den amerikanske uavhengighetserklæring, blir det opprettet regjeringer blant menneskene for å sikre dem de styrer over, visse «uavhendelige rettigheter».

Innledningen til den amerikanske grunnloven tar opp dette temaet og sier at grunnloven ble påbudt og fastsatt i den hensikt å trygge «frihetens velsignelser» for folket. Det endelige utkastet til grunnloven ble utferdiget i Independence Hall i Philadelphia i Pennsylvania 17. september 1787. Den amerikanske grunnlov er helt spesiell i den forstand at den er den eldste skrevne grunnlov som fremdeles står ved makt.

Den amerikanske grunnlov er kjent for at den setter individets friheter høyt og ikke tillater staten å gripe inn i dem. Noen av de best kjente trekkene ved grunnloven er at den garanterer religionsfrihet, talefrihet og trykkefrihet. Disse frihetene var ikke tatt med da grunnloven først ble satt opp og ratifisert. De ble tatt med i grunnloven i 1791 som de første av de ti tidligste tilleggene, som er kjent som Bill of Rights (Rettighetserklæringen).

De frihetene som er uttrykkelig nevnt i Bill of Rights, tilhører enkeltpersoner. De er ikke avhengige av tillatelse fra myndighetene og kan ikke innskrenkes av dem. Hvorfor skulle så folk behøve å kjempe for sine rettigheter ved domstolene? Det skyldes at lovgivende organer som har tatt hensyn til det de har ment har vært flertallets interesser, fra tid til annen har vedtatt lover som har innskrenket disse rettighetene.

Som en føderal domstol i USA sa: «Man har alltid vært klar over at en av de store farene ved folkestyre er majoritetenes undertrykkelse av rettighetene til enkeltpersoner eller hjelpeløse minoriteter.» Det var nettopp en slik undertrykkelse Jehovas vitner ble utsatt for i USA i 1930- og 1940-årene.

Forkynnere eller selgere?

Da den annen verdenskrig nærmet seg, ble Jehovas vitners offentlige forkynnelsesarbeid møtt med mye motstand. Kommunale forordninger som krevde at pengeinnsamlere og dørselgere måtte innhente tillatelse, ble med urette anvendt på vitnenes forkynnelsesarbeid. Jehovas vitner var klar over at denne anvendelsen krenket deres grunnlovfestede rettigheter, og utfordret disse forordningene ved å fortsette sitt forkynnelsesarbeid uten å innhente noen tillatelse. (Markus 13: 10; Apostlenes gjerninger 4: 19, 20) Som følge av det ble mange av dem arrestert.

Hvis de lavere domstolene avsa kjennelser i vitnenes disfavør, betalte ikke vitnene bøter, men gikk i stedet i fengsel. De fortsatte å appellere sakene så høyt opp i rettsapparatet som mulig for å bygge opp et bolverk av kjennelser i sin favør som kunne demme opp for denne grunnlovsstridige inngripen i deres arbeid. I tidens løp fastslo den amerikanske høyesterett gjentatte ganger at disse bestemmelsene enten var grunnlovsstridige i seg selv eller ved den måten de ble anvendt på, og de dommene som var avsagt mot Jehovas vitner, ble omstøtt.

Lovene om lisensavgift ble også brukt i et forsøk på å innskrenke Jehovas vitners forkynnelsesarbeid. Men Jehovas vitner betraktet en slik avgift som en verdslig restriksjon som ble pålagt det forkynnelsesarbeidet som Gud hadde befalt dem å utføre, og nektet å betale. Igjen ble mange vitner arrestert, og igjen avsa høyesterett en kjennelse til fordel for tale- og religionsfriheten.

Retten uttalte at det privilegium fritt å utbre religiøs lære ved hjelp av det trykte ord «eksisterer atskilt fra statens myndighet. Det er garantert folket av den føderale konstitusjon». For å si det enkelt kunne staten ikke ta bort noe som grunnloven allerede hadde gitt.

Flagghilsen

Jehovas vitner har alltid vært lovlydige borgere, og når de nekter å hilse flagget i noe land, skyldes det ikke mangel på respekt. De er av den oppfatning at de framfor alt skylder å vise pliktfølelse og troskap overfor sin Gud og Skaper, Jehova. (Lukas 4: 8) Å sverge fullstendig troskap mot en jordisk myndighet ville være det samme som å sette verdslige interesser høyere enn åndelige interesser. (Apostlenes gjerninger 5: 29) Til tross for at Jehovas vitner har hatt et slikt oppriktig motiv, er det at de nekter å hilse flagget, ofte blitt misforstått og har vært årsak til at de er blitt forfulgt.

Da den annen verdenskrig nærmet seg, kunngjorde skolestyrene og de lovgivende forsamlingene i delstatene tvungen flagghilsen for å fremme den nasjonale enhet og sikkerhet. Trass i at den offentlige opinion støttet tvungen flagghilsen, nektet Jehovas vitner standhaftig å gå på akkord med sine prinsipper, som var basert på Bibelen.

Da den amerikanske høyesterett gjennomgikk denne situasjonen, erkjente den at selv om skolestyrene uten tvil hadde viktige oppgaver som gav dem stor myndighet, måtte disse oppgavene utføres innenfor de grenser som grunnloven fastla. Et skolestyre hadde ikke frihet til å gripe inn i grunnleggende konstitusjonelle rettigheter som individet var garantert. Høyesterett avsa derfor kjennelse for at et skolestyres ideer om hvilke metoder som skal benyttes for å inngi respekt for flagget og den nasjonale arv i elevene, ikke underkjenner en elevs grunnlovfestede rett til å følge sin samvittighet i religiøse spørsmål.

Høyesterett var oppmerksom på hvor alvorlig rettsavgjørelsen var, på bakgrunn av de krigsforberedelsene som var i gang. Men domstolen gjorde ikke noe forsøk på å unndra seg sitt ansvar. Den forklarte at i henhold til den amerikanske grunnlov «er friheten til å ha en annen mening ikke begrenset til ting som ikke spiller så stor rolle. Det ville bare være et skyggebilde av friheten. Det som tilkjennegir frihetens sanne karakter, er retten til å ha en annen mening om ting som rører ved kjernen av den bestående ordning».

Høyesterett kom til slutt med følgende uttalelse om flagghilsen: «Hvis det er noen fiksstjerne i vårt konstitusjonelle stjernebilde, så er det den at ingen offentlig tjenestemann, verken høy eller lav, kan bestemme hva som skal være ortodoks når det gjelder politikk, nasjonalisme, religion eller andre meningsspørsmål, eller tvinge borgere til å bekjenne sin tro på dette i ord eller gjerning.»

Jehovas vitners bidrag

Jehovas vitner i USA har fått medhold i til sammen 23 saker som de har appellert til landets høyesterett. De har kommet med svært verdifulle bidrag til amerikansk rettslære, noe som er blitt påpekt av mange jurister. Og det ville ha vært umulig hvis ikke Jehovas vitner hadde vært villige til å tåle krenkelser, slag og fengsling når de har bestrebet seg på å adlyde sin Gud.

Men det at slike grunnlovfestede rettigheter som religionsfrihet, talefrihet og trykkefrihet er blitt fremmet og klarere definert på grunn av Jehovas vitners utholdenhet, er i virkeligheten av underordnet betydning i forhold til det som først og fremst er vitnenes oppgave, nemlig å tjene Jehova i samsvar med hans hellige Ord.

Jehovas vitner er takknemlige for det privilegium å kunne tjene universets Overherre, Jehova Gud, og de har benyttet seg av mange midler, deriblant den beskyttelse den 200 år gamle amerikanske grunnloven garanterer, for å kunne gjøre det.

[Ramme på side 27]

Grunnloven støtter vitnene enda en gang

Den 10. juni 1987 avsa en amerikansk domstol enda en gang en kjennelse til fordel for religionsfriheten og Jehovas vitner basert på grunnloven. Ifølge «The New York Times» avsa appellretten i niende krets kjennelse for at menneskers frihet til å handle i samsvar med sin religiøse overbevisning «må tolereres av samfunnet i samsvar med grunnloven ’som en pris det er vel verdt å betale for å beskytte retten til å ha ulike religiøse oppfatninger, som alle borgere nyter godt av’». Saken gjaldt Jehovas vitners rett til å følge Bibelens påbud om ’ikke å ta imot i sitt hjem og ikke hilse’ dem som «ikke holder seg til Kristi lære». — 2. Johannes 9—11.

[Bilde på side 25]

Independence Hall i Philadelphia, hvor grunnloven ble utformet

[Rettigheter]

Philadelphia Convention and Visitors Bureau

[Bilde på side 26]

Originalen til grunnloven blir oppbevart i det amerikanske riksarkivet

[Rettigheter]

U.S. National Archives

[Bilderettigheter på side 24]

Architect of the Capitol, Washington, D.C.