Bill of Rights — hvorfor var det behov for denne rettighetserklæringen?
INTERESSEN for De forente staters Bill of Rights har vært så stor at det i de siste 50 år er blitt skrevet omkring 700 bøker om den — av disse er over 40 blitt utgitt bare i år. Ettersom man nå i 1991 feirer at det er 200 år siden Bill of Rights ble vedtatt, er interessen for dette emnet nå blitt enda større. Likevel viste en gallupundersøkelse at 59 prosent av amerikanerne ikke vet hva Bill of Rights er.
Da De forente staters grunnlov ble ratifisert i 1788, tok den i betraktning at det kunne lages tilleggslover, som ville klargjøre standpunkter som ikke ble klart definert i grunnloven. I 1791 ble de første ti tilleggslovene føyd til grunnloven. Disse dreide seg om frihet og ble kjent som Bill of Rights (rettighetserklæringen), for de garanterte De forente staters innbyggere visse individuelle friheter.
Hvorfor var disse lovene nødvendige?
Hvorfor trengte De forente stater en rettighetserklæring? Landet hadde allerede en solid grunnlov som uttrykkelig var laget for å ’trygge frihetens velsignelser’ for innbyggerne. Men det var nødvendig med tilleggslover fordi grunnloven manglet noe vesentlig: Det fantes ingen klart uttrykte garantier som gjaldt individets rettigheter.
Det de fleste amerikanere fryktet, var en tyrannisk nasjonal regjering som ville frata dem deres individuelle friheter, spesielt religionsfriheten. Historikeren Charles Warren kaster lys over noe av årsaken til denne frykten. Han sier:
«Menn fra alle sider hevdet at mens det første formålet med en grunnlov var å danne en regjering, var det andre formålet, som var like viktig, å beskytte befolkningen mot regjeringen. Det var noe all historie og all menneskelig erfaring viste nødvendigheten av. . . .
De hadde gjennomlevd vanskelige år, der de hadde opplevd at regjeringer, både kongens og de enkelte staters regjeringer, tråkket på de menneskerettigheter som de og deres forfedre hadde kjempet så hardt for å trygge. . . . De visste at det regjeringer hadde gjort før, kunne regjeringer prøve å gjøre i framtiden, uansett om de skulle ha fått sin makt fra kongen, fra den enkelte stat eller fra hele nasjonen . . . Og de besluttet at i Amerika skulle slike styremakter absolutt holdes i tømme fra begynnelsen av.»
Det er sant at grunnlovene i enkelte stater inneholdt en begrenset rettighetserklæring. Men historiske dokumenter viser at det i virkeligheten var vanlig i noen av statene at folk ble fratatt sine friheter.
Kolonistene hadde tatt med seg mange av den gamle verdens skikker til den nye verden. De forfulgte minoritetsgrupper og favoriserte én religiøs gruppe framfor en annen. Så snart nyheten spredde seg om at en grunnlov var i ferd med å bli utformet, dannet derfor frihetselskende personer en bevegelse som arbeidet for en nasjonal rettighetserklæring som ville garantere deres friheter og skille kirke og stat.
Hvis folket nærte så stor frykt for en sentral, nasjonal regjering, hvorfor ønsket de da å danne en slik regjering? Jo, etter at uavhengighetserklæringen var blitt undertegnet i 1776, var det behov for en ny styreform. Det britiske styret i hver koloni opphørte. Statene vedtok da Articles of Confederation (forbundsartiklene), en pakt som brakte dem sammen i én nasjon — men det var bare i navnet. En historiker sier det slik: ’Hver stat ønsket å fungere som en særskilt enhet, og forholdet statene imellom var preget av misunnelse og rivalisering.’
Av denne grunn ble det opprettet et nasjonalt styre, der den lovgivende, utøvende og dømmende makt var strengt atskilt. Disse tre hovedorganene virket innenfor et system av gjensidig kontroll og utgjorde en motvekt mot hverandre, slik at det ikke skulle utvikle seg et diktatorisk styre. Spesielt den dømmende makt skulle beskytte og fortolke grunnlovfestede rettigheter. Høyesterett skulle være nasjonens øverste domstol og ble dermed lovens fortolker.
Den første kongress, som trådte sammen i 1789, arbeidet flittig med den bebudede Bill of Rights. Resultatet ble ti «amendments» eller tilføyelser til grunnloven. Disse tilleggslovene ble en del av grunnloven for 200 år siden, den 15. desember 1791 — litt over tre år etter at grunnloven var blitt vedtatt.
Religionsfrihet
Av alle de rettighetene Bill of Rights garanterer, er religionsfrihet en av de viktigste. Den aller første delen av første tilleggslov lyder: «Kongressen skal ikke vedta noen lov som berører stiftelsen eller den frie utøvelsen av en religion, ei heller noen som innskrenker ytringsfriheten.»
Legg merke til at denne bestemmelsen er rettet mot Kongressen, ikke mot den lovgivende forsamling i enkeltstatene. Men da den 14. tilleggslov ble vedtatt i 1868, ble den første tilleggslov også gjort gjeldende for enkeltstatene. Dermed ble det stadfestet i grunnloven at enkeltstatene ikke kan krenke den personlige frihet.
Første tilleggslov hindrer Kongressen i å innskrenke religionsfriheten. Den forbyr også Kongressen å stifte en kirke eller å utforme lover som gjelder en kirke. Bestemmelsen ’mot stiftelsen av en religion ved lov’ var ifølge Thomas Jefferson ment å skulle reise «en skillemur mellom kirke og stat».
Første tilleggslov garanterer menings- og ytringsfrihet, både på det religiøse og det ikke-religiøse område, og denne bestemmelsen skulle komme til å bli et stort grunnlovsmessig stridsspørsmål i framtiden. Nasjonens fedre visste at religionsfrihet i avgjørende grad virker inn på de borgerlige friheter, og omvendt.
Hvorfor ble religion nevnt først?
Det er verdt å legge merke til at de som utformet Bill of Rights, valgte å drøfte spørsmålet om religion først. Århundrer med religiøse stridigheter i landene de kom fra, hadde gjort et uutslettelig inntrykk i deres sinn og hjerte. De var fast besluttet på å gardere seg mot en gjentagelse av slike bitre konflikter.
Religionsfrihet var av grunnleggende betydning fordi disse mennene kom fra land hvor det fantes lover mot frafall, kjetteri, pavemakt og blasfemi, og også mot det å unnlate å støtte Kirken økonomisk. Straffen for å bryte noen av disse lovene kunne innbefatte tortur, fengsling og henrettelse. Thomas Jefferson og James Madison arbeidet derfor iherdig for at kirke og stat skulle holdes atskilt. Det skulle være slutt på at myndighetene favoriserte presteskapet og forfulgte dem som hadde en annen tro.
Noen av de tankene Madison gjorde seg om å skille religionen fra staten, er nedtegnet i et dokument med tittelen «Et memorandum og en motforestilling». I et velformet språk argumenterer han for at en sann religion ikke trenger lovens støtte, at ingen bør betale skatt til støtte for en religion, og at forfølgelse er det uunngåelige resultatet av at det blir stiftet en statsreligion. Madison advarte også mot at en slik stiftelse ville hemme kristen evangelisering.
Jefferson var enig med Madison og sa at statlig støtte svekker den kristne religion: ’Kristendommen greide seg godt i 300 år uten å bli støttet av staten. Så snart den ble gjort til statsreligion under keiser Konstantin, mistet den sin renhet.’ — Under God av Garry Wills.
Høyesterett og religionsfriheten
Det er 200 år siden Bill of Rights ble ratifisert. Denne rettighetserklæringens garantier dekket det 17. og det 18. århundres sosiale og politiske behov. Kunne den samme Bill of Rights imøtekomme de skiftende ønskene til landets innbyggere i løpet av de neste 200 årene? Ja, fordi den sies å inneholde «allmenngyldige prinsipper» som kan bli «tilpasset forskjellige kriser i menneskenes anliggender».
Det er i De forente staters høyesterett de viktigste prinsippene er blitt «tilpasset forskjellige kriser i menneskenes anliggender», særlig når det gjelder å definere borgerlige friheter. Høyesterett har definert de frihetene som myndighetene ikke må gjøre inngrep i. Som en historiker sa, finner Høyesterett den riktige balansen mellom det organiserte samfunn og individets rettigheter.
I løpet av de siste 50 årene har Jehovas vitner brakt flere titalls saker som gjelder ytringsfriheten og religionsfriheten, inn for Høyesterett. De fleste av disse sakene har dreid seg om retten til å utbre oppfatninger.a
Det kan være at Bill of Rights definerer frihet, men i boken The Supreme Court and Individual Rights (Høyesterett og individets rettigheter) av Elder Witt finnes det en overskrift som lyder «Jehovas vitner definerer frihet». Boken sier: «Ifølge historikeren Robert F. Cushman, som har grunnloven som spesialfelt, brakte medlemmer av sekten omkring 30 større saker inn for Høyesterett fra 1938 av. I disse sakene ble prinsippene om religionsfrihet prøvd. I de fleste sakene fikk de rettens medhold.»
Men i 1940 gikk den kjente avgjørelsen i saken Minersville School District kontra Gobitis i Jehovas vitners disfavør i spørsmålet om flagghilsning.b Ordningen med tvungen flagghilsning ble opprettholdt. Dommer Frankfurter redegjorde for flertallets syn og sa at selv om ’frihet og toleranse og sunn fornuft’ gikk i familien Gobitas’ favør, mente han at dommerne burde rette seg etter det folkets valgte representanter hadde bestemt. Politikerne burde med andre ord få lov til å vedta lover som innskrenket religionsfriheten. Men det var nettopp det Bill of Rights skulle forhindre.
Over 170 aviser fordømte avgjørelsen. Bare noen få støttet den. Kommentarene fra juridisk hold var nesten uten unntak negative. Det er ikke til å undres over at denne avgjørelsen ble omstøtt tre år senere. Under saken West Virginia State Board of Education kontra Barnette sa dommer Jackson til retten: «Selve hensikten med Bill of Rights var å trekke visse emner bort fra de omskiftelige politiske stridigheter, å plassere dem utenfor rekkevidde av majoriteter og offentlige tjenestemenn og å definere dem som juridiske prinsipper som skal anvendes av domstolene. Retten til liv, frihet og eiendom, ytringsfriheten, trykkefriheten, religionsfriheten, forsamlingsfriheten og andre grunnleggende rettigheter kan ikke bli underlagt votum; de er ikke avhengig av utfallet av noe valg.»c
Valg avgjøres av flertallet. Men de grunnleggende rettighetene som blir garantert i Bill of Rights, beskytter mindretallet mot flertallets tyranni og statens makt. For ikke lenge siden skrev dommer Sandra Day O’Connor: «Etter min mening ble første tilleggslov vedtatt nettopp for å beskytte rettighetene til dem som har en annen religion enn flertallet, og som derfor kan bli møtt med fiendtlighet.» Dette er åpenbart det samme som det de som utformet grunnloven og Bill of Rights, mente.
Vil alle nasjoner vedta grunnlover med en rettighetserklæring? De fleste har ikke gjort det. Og hvis man skal dømme etter historien, er det mange som heller ikke kommer til å gjøre det. Så hvis noen håper at alle nasjoner skal få lover som fjerner undertrykkelse og forsvarer alles rettigheter, vil de bli skuffet.
En regjering som ikke vil være årsak til skuffelse
Vil så ønsket om frihet, rettferdighet og likhet, et ønske som mennesker over hele verden har, aldri bli oppfylt? Jo, vi er nå nærmere virkeliggjørelsen av slike idealer enn noen gang før. Hvordan kan vi si det? Fordi vi lever i en tid som for lenge siden ble omtalt i Bibelens profetier, en tid da alle undertrykkende regjeringer vil bli fjernet, og da kontrollen over menneskenes anliggender vil bli overtatt av den regjering Jesus Kristus lærte sine etterfølgere å be om måtte komme — Guds rike. — Matteus 6: 9, 10.
De katastrofale begivenhetene som har inntruffet nå i det 20. århundre, beviser at vi lever i de siste dager for den nåværende tingenes ordning, og at Guds himmelske rike snart vil overta herredømmet over jorden. (Matteus 24: 3—13; 2. Timoteus 3: 1—5) En bibelsk profeti forutsier dette slik: «På den tid da disse kongene [regjeringer som eksisterer nå] rår, skal himmelens Gud opprette et [himmelsk] rike som . . . ikke [skal] gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene [som eksisterer nå], men selv skal det bestå i all evighet.» — Daniel 2: 44.
Hva vil det innebære for mennesker med en rett hjertetilstand? Guds Ord lover: «Om en liten stund er den ugudelige borte . . . Men de tålsomme skal arve landet [jorden, NW] og glede seg over lykke og fred.» (Salme 37: 10, 11) Under Guds himmelske rike vil menneskene få erfare sann fred og sikkerhet for bestandig. Da, og først da, vil sann frihet, rettferdighet, likhet og et internasjonalt brorskap bli til virkelighet over hele jorden.
[Fotnoter]
a Se artikkelen «De forente staters grunnlov og Jehovas vitner», som stod i Våkn opp! for 22. oktober 1987.
b I rettsdokumentene ble «Gobitas» stavet feil.
c I rettsdokumentene ble «Barnett» stavet feil.