Pavebesøk ripper opp i gamle sår

UNDER sitt besøk i Tyskland i mai snakket paven om «de vanskelighetene kirken stod overfor i nazitiden». Avisen Kölner Stadt-Anzeiger skrev dette og la til: «Han unnlot å nevne at noen ledende katolske prester manglet mot. De holdt prekener til støtte for skoler for forskjellige trosretninger, men ikke mot forfølgelsen av jødene.»

Beatifikasjonsseremonien for Edith Stein — en jødisk kvinne som konverterte til katolisismen — ble også et stridens eple. Jøder protesterte mot at hun ble fremstilt som katolsk martyr. Avisen Nürnberger Nachrichten sa: «Edith Stein ble beatifisert som martyr for den kristne tro, noe som strengt tatt ikke er sant. Hun ble sendt i døden i gasskamrene i Auschwitz i 1942 som jøde, ikke som katolsk nonne.» En katolsk gruppe hevdet at beatifikasjonen var et forsøk på å dekke over den «pinlige tausheten til den katolske kirke etter at nazistene kom til makten». En annen katolsk gruppe sa at beatifikasjonen «ikke må gjøre oss blinde for det faktum at de katolske biskopene ikke bare utviste så godt som ingen motstand, men de samarbeidet åpent med det nasjonalsosialistiske regimet».

Noen kritikere forlangte at den katolske kirke skulle innrømme sin skyld på grunn av kirkens taushet under det såkalte holocaust, men det kom ingen innrømmelse. Avisen Süddeutsche Zeitung sa: «Under sitt møte med biskopene kvelden i forveien utviste paven den største forsiktighet for ikke å komme inn på dette ømme punktet i kirkens samvittighet. Under nazidiktaturet prøvde Pavestolen ved hjelp av et konkordat ’å avverge det verste’, men var ’ute av stand til å stoppe den bedrøvelige utviklingen’. Paven sa at han så ingen grunn til å anklage de tyske biskopene på grunn av deres taushet.»