Fra våre lesere

Når et barn dør

Etter å ha lest artiklene om når et barn dør, må jeg få rose dere for disse saklige og realistiske artiklene. [8. august 1987] Min kone og jeg følte at alt det dere skrev, angikk oss, fordi vi nylig mistet vår fem og et halvt år gamle sønn, som døde på grunn av hjerteanfall. Vi har opplevd skyldfølelse, sinne og alle de andre reaksjonene dere nevnte. Vi har også vært igjennom alle de «uttalelser som ikke alltid er til trøst», og flere med dem. Vi ser virkelig fram til den nye verden. Sorgen vil ikke være borte før jeg igjen kan holde den lille gutten min i armene. Takk enda en gang for en slik kjærlig og forståelsesfull artikkelserie, som vi er sikre på at mange med oss kjenner seg igjen i og vil bli hjulpet av.

K. I., England

Jeg kan ikke få sagt hvor stor pris jeg satte på artiklene om når et barn dør. Sønnen vår begikk selvmord i august i fjor. Det dere skrev, fikk meg til å føle meg så normal. Jeg var ikke klar over at det var så mange som hadde det som jeg. Men like mye som jeg trengte alle opplysningene om de forskjellige faser en person går igjennom etter et barns død, kunne jeg ikke forstå hvorfor selvmord ble tatt med i forbindelse med vanlige dødsårsaker, slik det blir gjort på side 15. Jeg vet at ingen død er naturlig, men selvmord er spesielt tragisk fordi håpet om en oppstandelse ikke bestandig er til stede. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil få se gutten min igjen.

J. D., USA

Beretningen om George, som begikk selvmord, ble ikke tatt med for å vise at selvmord er en naturlig dødsårsak, men for å vise hvordan Georges far kom over denne tragedien ved hjelp av den trøst noen skriftsteder gir. Ja, å begå selvmord er svært alvorlig og tragisk, men i hvert enkelt tilfelle har vi den forsikringen at Jehova og hans Sønn, Jesus Kristus, vil gjøre det som er rett. Jehova kjenner alle de faktorene som er inne i bildet, graden av ansvar og muligheten for anger. Vi kan ha full tillit til at han viser barmhjertighet i den grad det er mulig, i samsvar med sin vilje. — Utgiverne.

Å ta en annens liv

Jeg skriver til dere i forbindelse med en uttalelse i artikkelen «Verdensfred — hvordan og når?» [8. juni 1987] Det står om Jehovas vitner: «De er blitt fredelige, og de vil ikke under noen omstendigheter ta livet av et medmenneske.» Betyr det at vi ikke kan bruke dødbringende makt for å beskytte oss selv eller vår familie?

H. N., USA

Uttrykket «ta livet av et medmenneske» innebærer et bevisst forsøk på å drepe en annen. Det vil ikke en sann kristen gjøre. Hvis en kristen blir angrepet og ikke kan flykte fra angriperen, som er fast bestemt på å skade eller drepe, kan han prøve å parere slagene eller forsvare seg eller andre ved å slå tilbake med det han måtte ha for hånden. Men det ville bare være i selvforsvar. Han vil ikke prøve å drepe eller straffe angriperen, men bare prøve å nøytralisere angrepet. Hvis angriperen blir tilføyd et dødelig slag, må det være som følge av et uhell og ikke fordi det ble gjort med hensikt. — Utgiverne.