Den romersk-katolske kirke slår sprekker

Av Våkn opp!s medarbeider i Frankrike

DE MASSIVE tårnene på katedralen Notre-Dame i Paris var tilsynelatende et passende symbol på den tradisjonelle romersk-katolske kirkes styrke. På den store firkantete plassen foran denne bygningen fra det 12. århundre ble Marias himmelfart feiret ved en offisiell kirkelig prosesjon.

Foran den katolske kirken Saint-Nicolas-du-Chardonnet, som ligger bare noen hundre meter unna på den andre siden av elven Seine, startet den samme dagen, den 15. august 1986, en konkurrerende prosesjon. Flere tusen katolikker sluttet seg til prosesjonen etter hvert som den snodde seg gjennom gatene i Latinerkvarteret. Ifølge rapportene var det mange flere som fulgte denne prosesjonen, sammenlignet med dem som fulgte den offisielle seremonien ved Notre-Dame. Likevel var begge prosesjonene organisert av prester fra den romersk-katolske kirke, og de var begge til ære for Maria. Hvorfor ble to slike konkurrerende prosesjoner arrangert for å feire den samme katolske høytiden?

Denne hendelsen illustrerer den omfattende splittelse som nå gjør seg gjeldende innen den katolske kirke.

Progressive kontra tradisjonalistiske katolikker

På venstrefløyen finner vi de progressive eller liberale katolikkene. Mange av dem heller til den såkalte frigjøringsteologien, som har oppstått i Latin-Amerika. De er vel kjent med ord som økumenikk, sosialisme og kommunisme. Men selv ikke i Latin-Amerika er alle katolikker tilhengere av frigjøringsteologien. I Brasil er for eksempel den katolske geistlighet splittet mellom progressive og tradisjonalistiske krefter.

Tradisjonalistiske katolikker er stort sett konservative og befinner seg på høyrefløyen. De mener at det annet Vatikankonsil gav klarsignal til reformer som er å betrakte som et svik mot tradisjonell katolisisme. De insisterer på at messen skal leses på latin, og nekter å ha fortrolig omgang med protestanter og dem som tilhører venstrefløyen.

Mellom disse står så de vanlige katolikker, langt de fleste, men ikke nødvendigvis de mest nidkjære. Både progressive og tradisjonalistiske katolikker er av den oppfatning at den vanlige katolisismen mangler sjel på grunn av henholdsvis for få og for mange reformer. Mange progressive katolikker mener at reformene ikke er omfattende nok, og at kirken ikke engasjerer seg nok i politisk henseende for å hjelpe de fattige. De tradisjonalistiske katolikkene er overbevist om at katolisismen etter det annet Vatikankonsil er i ferd med å reformere seg selv til døde.

I tillegg til disse hovedtendensene finnes det uenigheter på alle områder. Katolikkene er delt i spørsmål om tro og moral. Når det gjelder trosspørsmål eller læresetninger, er det ikke engang enighet om slike offisielle katolske dogmer som læren om et brennende helvete, skjærsilden, den første synd eller treenigheten. En meningsmåling som nylig ble foretatt blant katolikker i Frankrike, som også kalles «kirkens eldste datter», viste at 71 prosent av de spurte stilte seg tvilende til hvorvidt det fantes et liv etter døden, 58 prosent trodde ikke på et brennende helvete, 54 prosent avviste læren om skjærsilden, og 34 prosent tok avstand fra treenighetslæren.

Det er riktignok mange medlemmer av den katolske kirke over hele verden som tror fullt og fast på slike læresetninger. Men det viser bare at katolikkene er splittet når det gjelder trosspørsmål.

’Det sentrale spørsmål gjelder lydighet mot Roma’

Når det gjelder moral, står katolikkene svært langt fra hverandre i synet på sex før ekteskapet, ekteskapsbrudd og homoseksualitet. Mange oppriktige katolikker er dypt rystet over den normløse holdning som kjennetegner enkelte medlemmer av kirken, deriblant noen geistlige og også enkelte teologer. Katolikker som har en god moral, trøster seg kanskje med at paven har kommet med sterke uttalelser mot seksuell umoral. Men tjener ikke det bare til å understreke den urovekkende kjensgjerning at flere og flere katolikker nekter å anerkjenne pavens autoritet i slike spørsmål?

London-avisen The Observer skrev nylig: «Spenningene mellom paven og mange i hans hjord har kommet til uttrykk i den mye omtalte uenighet angående abort, prevensjonsmidler, kvinnelige prester og skilte katolikkers deltagelse i nattverden. Det sentrale spørsmål som ligger til grunn, gjelder lydighet mot Roma.»

Biskop James Malone, tidligere president ved katolske biskopers nasjonalråd (i Amerika), advarte mot «en voksende og farlig misnøye med pavestolen blant fraksjoner innen kirken i De forente stater». Han snakket om «uenighet», «splittelse» og «utvikling av et kjølig forhold».

På den annen side gjør tradisjonalistiske katolikker åpent opprør mot paven fordi de mener at han ikke er streng nok. En erkebiskop i Frankrike leder opprøret. Han har startet en bevegelse som har splittet den romersk-katolske kirke ytterligere, noe den neste artikkelen viser.