Lær deg gode kjørevaner

SIKKER, aktpågivende, stødig, varsom, for forsiktig, uberegnelig, hensynsløs, farlig. Alt dette er beskrivelser av bilførere. Hvilken av dem passer på deg? De fleste bilførere synes nok at de kjører sikkert og varsomt, men passasjerene deres og andre trafikanter er kanskje av en annen oppfatning.

Noe av det viktigste som må til for at en skal kunne kjøre sikkert, er at en kjører en trafikksikker bil.

Er bilen din trafikksikker?

I noen land blir det foretatt teknisk kontroll av kjøretøyene med jevne mellomrom. Resultatene er ofte overraskende. I Frankrike avslørte for eksempel nylig en kontroll av fem år gamle kjøretøyer at 73 prosent enten var middels gode, svært dårlige eller til og med farlige.

Når du kontrollerer din egen bil, kan det være nyttig å følge en bestemt rutine på omtrent samme måte som flygere gjør det for å sjekke at alt er i orden før flyet tar av. På side 8 er det et forslag til hvordan du kan gå fram.

Når du har en bil som er i forsvarlig og forskriftsmessig stand, og som er trafikkforsikret, trenger du et gyldig førerkort. For å få det må du avlegge førerprøven. Vil du stå eller stryke?

Førerprøven

De fleste førerkortaspiranter betrakter førerprøven som et hinder. Den er et av de viktigste samtaleemnene blant dem. Førerprøven er forskjellig fra land til land.

I Norge, som i mange andre land, består førerprøven av to deler: en teoretisk og en praktisk del. Når en gjennomgår teorikurset, lærer en også en del førstehjelp, og før en kjører opp, skal en ha gjennomgått et glattkjøringskurs. Opplæringen i klasse B (personbil, varebil) foregår i to faser. Det betyr at det førerkortet en får etter å ha bestått førerprøven i fase 1, er et midlertidig førerkort som gjelder i to år. For å få ordinært førerkort, som vanligvis har livsvarig gyldighet, må en gjennomgå opplæringen i fase 2. Den omfatter et fire timers teorikurs, mørkekjøringskurs (hvis dette ikke er gjennomgått i fase 1) og glattkjøringskurs.

I Japan må en få fra 30 til 60 timers praktisk opplæring av en kvalifisert kjørelærer før en avlegger en tredelt prøve: en medisinsk (hvor synet, fargeblindhet og hørselen blir undersøkt), en praktisk (hvor kjøreferdigheten blir testet) og en skriftlig (hvor en besvarer spørsmål om trafikkregler).

«Den vanskelige førerprøven i Storbritannia tilføyer hundrevis av sinte amerikanere [som bor i Storbritannia] et nederlag,» skriver London-avisen The Times. Strykprosenten er på 51 (sammenlignet med 15 i USA), så denne førerprøven blir regnet for å være «en av de strengeste i verden».

Forskjellen gjelder ikke bare det tekniske. Ben Yoshida, som driver en kjøreskole i New York, hevder: «Når en kjørelærer i Tokyo tester [bilførere], går han ut fra hvor godt de behersker bilen teknisk, men i USA går han ut fra hvor sikkert de kan kjøre.»

Hvilke forskjeller det enn er, må alle bilførere konsentrere seg om å kjøre sikkert. Hvordan kan de gjøre det?

En engelsk kvinne som tok førerprøven da hun var 50 år, syntes det var nyttig å forberede seg ved å studere den britiske boken Highway Code nøye.a Men hun erfarte at det er nødvendig å gjøre mer enn å studere en lærebok, akkurat som tilfellet er med enhver ferdighet en vil tilegne seg.

Det er nødvendig med øvelse. Hvis du er en ny bilfører, bør du lære å kjøre sikkert under forskjellige forhold. Når været skifter, for eksempel, forandrer også veidekkets tilstand seg. Selv om det kanskje bare småregner litt, er ikke veigrepet like godt som på tørr vei. Det er derfor nødvendig at du minsker farten og er mer våken for farer på veien. Kraftig regn medfører ytterligere problemer. Spruten fra bilene hindrer deg for eksempel i å ha god sikt framover. Ja, venn deg til forskjellige værforhold og avpass kjøringen deretter.

Du er sannsynligvis ikke utdannet mekaniker. Det er faktisk «ikke én av fem motorvognførere som vet hvor stort lufttrykket skal være på sine egne bildekk, eller som kjenner sin bils serviceintervaller,» hevder London-avisen Daily Mail og tilføyer: «Ikke én av tre leser noen gang en håndbok, og nesten alle blir forvirret når de ser en moderne motor.» Hva med deg?

Selv om det ikke er nødvendig å kjenne til alle de innviklede tekniske detaljene ved vår tids kjøretøyer, er det nyttig å kjenne til det viktigste. Det vil hjelpe deg til å «bli dus med bilen».

Gå inn for å bedre kjøreferdigheten

Når du har bestått førerprøven, sitter du igjen med en god følelse; du har klart å nå et mål. Men hva så? Vil du la standarden synke? «Mange bilførere blir litt dristige etter at de har kjørt opp,» sier en kjørelærer. Han kommer med dette rådet: «Vær klar over hvilke begrensninger du har, og hvilke begrensninger kjøretøyet har under forskjellige forhold. Før du finner ut hvilke de er, er det sannsynlig at du blir utsatt for en ulykke.» En bilfører sa: «Hvis jeg kjørte slik jeg kjørte de første ukene etter at jeg fikk lappen, ville jeg kjøre sikrere.» Hvorfor det? Han innrømmet: «Nå tar jeg flere sjanser.»

Når du består førerprøven, viser du at du stort sett er en sikker bilfører. For å bli en god bilfører må du fortsette å arbeide med kjøringen din. Du kan sikkert bli flinkere når du får mer erfaring og passer på hvordan du kjører.

Bli mer og mer våken for farer som kan dukke opp. «Den største feilen ved dagens bilførere er at de mangler forutseenhet og ikke vet nok om hva som foregår foran, bak og rundt bilen,» hevder Alex Miller, som er sensor ved førerprøver i Storbritannia. Prøv å vente det uventede. Det er lettere hvis du lærer å «lese» trafikken. — Se rammen på denne siden.

Sikkerheten har også med holdningen å gjøre

«Temperamentet er det viktigste,» sier Alex Miller. En bilfører med 30 års erfaring både i Afrika og Europa har denne oppfatningen: «Bilkjøring er et spørsmål om karakter. Den måten en person kjører på, er en gjenspeiling av den måten han behandler andre på i det daglige liv.»

En kanadisk bilfører påpekte hvor viktig det er å ha den rette holdning, da han skrev: «Når det å få førerkort blir betraktet som et ’privilegium’ istedenfor en ’rettighet’, vil folks trafikkultur forbedre sikkerheten på motorveiene betraktelig.»

«Hvis sikkerheten har med ens innstilling å gjøre, er ydmykhet en av de viktigste ingrediensene,» står det i en lærebok som det britiske transportdepartement har utgitt. For mange betyr dette at de må forandre sitt temperament. Går det an? Ja. Det innebærer at en tar hensyn til andre, at en er uselvisk. Den gylne regel i Bibelen uttrykker det på en fin måte: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» — Matteus 7: 12.

Men hvordan virker dette i praksis? «Når en blir irritert i trafikken, er det veldig vanskelig å framelske gode egenskaper,» sier en bilfører i England. Du er sikkert enig i det. Det er fristende å gi igjen med samme mynt. «Men jeg har brukt musikkassetter, og det hjelper. De har en utrolig beroligende virkning.» — Se rammen på side 9.

«Gjør deg bevisste anstrengelser for å beherske all irritasjon,» sier en erfaren bilfører i Japan. «Hvis du er opphisset av en eller annen grunn, så nynn eller syng.»

Vent ikke for mye av andre. Ulykkesstatistikker viser tydelig hvilken risiko farlige bilførere utsetter andre for. Vær fast bestemt på å kjøre defensivt. Eller som en bilfører uttrykte det: «Kjør som om alle andre på veien var en potensiell fare.»

Innse også at du kan lære av andre. Analyser den måten de kjører på. — Se rammen på denne siden.

«Det er ingen heksekunst å bli en førsteklasses bilfører,» hevder Jim Kenzie i en artikkel i The Toronto Star. «Det eneste du trenger, er litt kunnskap, litt sunn fornuft [og] litt omtanke for andre.» Enten du er fersk bak rattet eller du har kjørt i mange år, må du huske at veien ikke er et sted hvor en skal kjekke seg, være utålmodig eller være selvisk.

Når du går inn for å «bli dus med bilen», «leser» trafikken, konsentrerer deg godt og er forutseende og dessuten er ydmyk, vil du klare å kjøre sikkert.

[Fotnote]

[Ramme/bilder på side 8]

Er bilen din trafikksikker?

Dette bør alltid kontrolleres før kjøringen:

Vinduene: Er de rene? Er det nok vindusspylervæske? Er vindusviskerne i bra stand?

Hovedlyktene, bremselysene, retningslysene: Er de i orden?

Dekkene: Har de dype kutt eller sprekker, rifter, buler eller andre skader?

Bremsene: Kontroller at bremsene virker som de skal, så snart som mulig etter at du har begynt å kjøre.

Kontroller dette med jevne mellomrom:

Motoren: Er oljenivået mellom «MAKS» og «MIN»?

Radiatoren (hvis bilen har det): Er det nok kjølevæske? Er det tilstrekkelig frostvæske?

Dekkene: Er lufttrykket og mønsterdybden riktig, og er slitasjen jevn?

Batteriet: Er væskenivået over alle cellene korrekt?

[Ramme på side 9]

Ting som kan distrahere under kjøringen

Bilradio og kassettspiller gir en mulighet til å høre de siste nyhetene og lytte til musikk i bilen. Blir førerne distrahert av det? Det er det forskjellige meninger om. Noen bilførere påstår at de konsentrerer seg godt, uansett hva de hører. Andre foretrekker å begrense bruken av dette ved bare å spille bakgrunnsmusikk når det er stor trafikk. Det er i tråd med advarselen i en lærebok: «Når du lytter oppmerksomt til noe, kan det gå ut over konsentrasjonen.» Hva så med mobiltelefon? Den samme boken sier: «Stans før du ringer eller tar telefonen.»b

[Fotnote]

[Ramme på side 10]

«Les» trafikken

I en serie brosjyrer som den britiske organisasjonen RoSPA har utgitt for å hjelpe både dem som skal ta førerkort, og dyktige bilførere, blir det først henvist til den innsats bilindustrien har gjort for å produsere trafikksikre biler. Men den minner bilførerne om at «en bil bare kan være så sikker som føreren bak rattet». Den anbefaler alle bilførere å «lese» trafikken. Hvordan kan de gjøre det? Hva betyr det?

1. Skaff deg informasjon om trafikkbildet så tidlig som mulig. En bilfører bør mesteparten av tiden se framover, på utkikk etter informasjon som gjør at han oppfatter eventuelle farer. Han vil imidlertid også være oppmerksom på hva som skjer ved siden av veien.

2. Ta hensyn til omgivelsene, været, tidspunktet og andre trafikanter. Avpass kjøringen etter hvorvidt du er i byen eller på landet. Våte veier eller veier som er dekket med is eller snø, er farligere enn tørre veier. Spredte tåkebanker er spesielt farlige. Sterk vind kan blåse deg ut av kjørefeltet. Skarpt lys, enten fra solen eller fra frontlyktene til en møtende bil, kan blende deg et øyeblikk eller i hvert fall redusere synet ditt drastisk. Når det er ferietid, er det mange uerfarne bilførere på veiene. Se opp for fotgjengere og dyr. Legg merke til de skyggene som forteller at fotgjengere krysser veien foran den bussen du kjører forbi.

3. Forutse hva det du ser, vil bety for din kjøring. Bestem deg nøye for hvordan du skal takle dette, og kjør gjennom situasjonen på en sikker måte.

«Dyktige bilførere følger alltid denne fremgangsmåten,» hevder RoSPA. «Den bør forbedre din kjøremåte.» Og noe som er viktigere: «Det er en kjent sak at den bidrar til å redusere risikoen for ulykker.»

[Ramme på side 11]

Tips fra ekspertene

Sett din ære i å gi passasjerene dine en behagelig kjøretur.

Se på bilkjøring som en ferdighet som kan forbedres.

Forviss deg om at kjøretøyet er i tipp topp stand.

Beveg blikket og se langt framover.

Se i speilene for å finne ut hva som skjer bak og ved siden av bilen din.

Husk på blindsonen.

Se i speilene og gi signal i god nok tid før du svinger eller skifter fil.

Drei hodet og se over skulderen om nødvendig istedenfor bare å stole på speilene når du skal skifte retning.

Vær tålmodig. Hold deg rolig.

Sikker bilkjøring betyr å overholde trafikkreglene.

[Bilde på side 7]

Førerprøven skal garantere at du kjører sikkert