Krybbedød — jakten på symptomer og årsaker

«Krybbedød er plutselig og uventet spebarnsdød uten kjent årsak. Årlig rammes ca. 90 spebarn i Norge av denne tragiske død, og i USA lider årlig 8000—10 000 barn denne skjebne.» — «Aftenposten» (aftennummeret), 22. april 1986.

FØRST i de senere år er krybbedød blitt definert som egen dødsårsak. I statistikken for tidligere tider er denne dødsårsaken kamuflert under mangfoldige andre forhold som ble ansett for å være årsak til dødsfall blant spedbarn. Fremskrittene innen medisinsk forskning har ført til at man nå ser bort fra så mange tidligere antatte dødsårsaker blant spedbarn, at krybbedød er blitt stående tilbake som noe spesielt. Så sent som i 1979 ble «plutselig, uventet spedbarnsdød» for første gang tatt med i den internasjonale nomenklatur for sykdoms- og dødsårsaker som utarbeides av Verdens helseorganisasjon. Likevel mener enkelte medisinske forskere at eksempler på det som vi nå kaller krybbedød, kan spores helt tilbake til bibelsk tid!

De henviser til tilfellet med de to kvinnene som trådte fram for kong Salomo, og som begge påstod at de var mor til et levende spedbarn og ikke til den lille som var død fordi moren «kom til å ligge på ham». (1. Kongebok 3: 16—27) Patologen Bernard Knight skriver: «Den klassiske forklaring på årsaken til krybbedød har inntil ganske nylig vært at barnet er blitt ligget i hjel.» Men Knight mener også at det er en faktor som taler imot at dette eksemplet i Bibelen dreier seg om krybbedød, nemlig den omstendighet at barnet var nyfødt og dermed «for ungt til å bli rammet av den egentlige plutselige spedbarnsdød».

Det har sikkert forekommet at spedbarn er blitt kvalt fordi mødrene deres har kommet til å ligge på dem i søvne, men mange av de barna som opp gjennom århundrene har dødd plutselig i nattens løp, har nok også sovnet inn på grunn av det som vi i dag kaller plutselig, uventet spedbarnsdød.

Krybbedød — en gåte

Plutselig, uventet spedbarnsdød er et problem overalt i verden. For eksempel dør hvert år anslagsvis mellom 1000 og 2000 barn i Storbritannia på denne måten. I industrilandene rammes gjennomsnittlig omkring ett av 500 spedbarn. Under forutsetning av at det årlig fødes 83 millioner barn, er det mulig at hele 166 000 rammes av krybbedød hvert år. Dertil går mange millioner foreldre omkring og engster seg for at det skal skje med deres barn. Phyllis, en mor i begynnelsen av 30-årene, som bor i New York, sier: «Hver gang jeg legger mitt lille barn i sengen, ber jeg om at det må våkne opp igjen.»

Plutselig, uventet spedbarnsdød er stadig en gåte for medisinske forskere og patologer. Bladet Pediatrics hadde nylig en artikkel om krybbedød og tvillinger. Det ble redegjort for 32 tilfelle, og «det ble ikke funnet noen dødsårsak til tross for grundige obduksjoner». Ti andre tilfelle av krybbedød hos tvillinger ble studert ved universitetsklinikker i Antwerpen, Paris og Rouen. Hva var konklusjonen? «Etter en grundig obduksjon var det fremdeles ikke mulig å forklare årsaken til den plutselige og uventede spedbarnsdød.» Gåten er fremdeles uløst.

I en annen undersøkelse ble det foretatt en sammenligning mellom 42 tvillingpar. Hos 11 av de 42 parene ble det påvist at fødselsvekten hos den av tvillingene som senere ble rammet av krybbedød, ’var over 300 gram lavere enn hos den av tvillingene som levde videre’. Konklusjonen av denne undersøkelsen var at det eneste som skilte de spedbarna som ble rammet av krybbedød, fra barna i kontrollgruppen, var «en lavere gjennomsnittlig vekt og lengde ved fødselen, at det tidligere hadde forekommet cyanose [blålig fargetone i hud og slimhinner på grunn av mangel på oksygen i blodet] eller blekhet under søvn og stadige anfall av sterk svette om natten».

En gruppe leger i England studerte 16 tilfelle av krybbedød og uttalte følgende i sin rapport om saken: «De fleste tilfellene av krybbedød inntreffer hos barn som er mellom én og seks måneder, med et høydepunkt i alderen mellom to og fire måneder. . . . Andre faktorer som er blitt forbundet med krybbedød i tidligere rapporter, er den omstendighet at mødrene har røykt under svangerskapet, at barna er født av svært unge mødre, at de er født av ugifte mødre, at det er mange barn i familien [og] lav sosioøkonomisk status.» Disse legene sier videre: «Krybbedød skal også forekomme oftest blant gutter, og oftere i høst- og vintermånedene enn ellers.» Men Bernard Knight kommer med denne advarselen: «Det må understrekes at plutselig, uventet spedbarnsdød kan ramme — og rammer — alle slags familier, uten hensyn til deres plassering på den sosiale rangstige.»

Patologer forsøker å løse gåten

Når et barn dør uten at det foreligger en innlysende grunn til dødsfallet, er det vanlig at det blir foretatt rettsmedisinsk obduksjon. Dette blir gjort i et forsøk på å finne fram til den egentlige dødsårsaken, med tanke på å forhindre lignende dødsfall i framtiden. Hva har så patologene funnet i mange av disse tilfellene?

I årenes løp har legene fulgt forskjellige spor. En gang trodde man at krybbedød skyldtes kvelning i puter eller sengetøy eller på grunn av liggestillingen. Denne tanken ble forkastet da det ble påvist at spedbarn under normale omstendigheter kjemper seg fri fra stillinger som kan true med å føre til kvelning. Og sengeklærne er vanligvis porøse nok til at det er mulig å puste i dem. Siden trodde enkelte at årsaken kunne ha noe å gjøre med flaskeernæring og kumelk. Men det hender også at brystbarn blir rammet av krybbedød. En tid gikk mistanken i retning av apnoe eller stillstand av åndedrettet. Nå ser ekspertene stort sett bort fra at dette er den grunnleggende årsaken.

For noen år siden var det enkelte patologer som «fullt og fast trodde at den underliggende dødsårsak var en luftveisinfeksjon . . . Det er nå [i 1983] alminnelig antatt at en infeksjon er en utløsende faktor og ikke den underliggende dødsårsak, og det hersker ingen tvil om at en mild infeksjon i luftveiene forekommer i forbindelse med en stor del av krybbedødsfallene». — Sudden Death in Infancy.

Professor Knight konkluderer med at «det nå later til å være opplagt at det ikke finnes noen enkelt årsak til krybbedød», men at «det er flere faktorer som inntreffer samtidig hos et barn på et visst tidspunkt med døden til følge. Vi kjenner noen av faktorene, men ikke andre». Detektivarbeidet for å finne flere spor fortsetter. For ikke så lenge siden ble det gjort en ny oppdagelse.

En forandring i hemoglobinet — årsak eller symptom?

Det ble redegjort for denne nye oppdagelsen i The New England Journal of Medicine for 30. april 1987: «Det at fosterhemoglobinet (hemoglobin F) har fortsatt å ligge på et høyt nivå hos barn som rammes av krybbedød, kan muligens ha betydd en forstyrrelse i oksygentilførselen til ømfintlige vevsområder.»a Ifølge den samme rapporten er det normalt slik at fosterhemoglobinet i tiden etter fødselen blir erstattet av hemoglobin A, som blir produsert i barnets kropp, og som altså er barnets egen oksygentransportør. Hos et stort antall av dem som er blitt rammet av krybbedød, er det påvist at de fremdeles hadde en høyere konsentrasjon av det mindre effektive fosterhemoglobinet enn normalt. Hvilken konklusjon har så legene trukket av dette?

«Vi fortolker denne oppdagelsen slik at barn som rammes av krybbedød, karakteriseres ved en markert forsinkelse i overgangen fra hemoglobin F til hemoglobin A — et fenomen som kan tyde på en bakenforliggende kronisk tilstand.» Hva kan dette komme av? «Årsaken til at hemoglobin F i visse tilfelle holder seg unormalt lenge i kroppen, er uviss.»

De betraktet ikke dette som en årsak til krybbedød, men de så på det som en nyttig pekepinn om hvilke barn som var mest utsatt for å bli rammet av krybbedød, «spesielt etter 50 uker fra konsepsjonsdatoen».

De legene som tok initiativet til denne undersøkelsen, hevdet at forskning på dette området «tyder på at det kan være en forbindelse mellom krybbedød og lav fødselsvekt, for tidlig fødsel, sen vektøkning og det at mødrene røyker».

Det siste punktet bør kommenteres nærmere. Dr. Bernard Knight ved University of Wales i Cardiff skriver: «Det er påvist en ganske sterk forbindelse mellom røyking og krybbedød, men det er stadig vanskelig å si om forbindelsen er direkte, eller om den bare sier noe om de sosiale faktorer.» Han henviser likevel til en temmelig avslørende statistikk. En undersøkelse som omfattet 50 000 barn i Cardiff, viste at krybbedød rammet 1,18 pr. 1000 levendefødte barn av mødre som ikke hadde røykt, og mødre som hadde sluttet å røyke, mens forholdstallet gjorde et hopp til 5,62 pr. 1000 levendefødte når det gjaldt barn av mødre som røykte over 20 sigaretter om dagen — det var altså fem ganger høyere i denne gruppen!

Noen mødre spør: «Er det en fordel å amme barna? Gir det bedre beskyttelse mot krybbedød?» Dr. Bergman, en av de fremste forskerne på dette området i De forente stater, har kommet med følgende uttalelse: «Jeg er tilfeldigvis tilhenger av brysternæring, og jeg tror det er den beste ernæring av en rekke grunner, men jeg tror ikke at noen bør antyde overfor mødre som har mistet barn i krybbedød, at barna fremdeles ville ha levd hvis de bare hadde ammet dem.»

Er det da i betraktning av det som hittil er sagt, noe foreldre kan gjøre for å forebygge krybbedød? Kan krybbedød forhindres?

[Fotnote]

[Ramme på side 6]

Foreldre møtt med mistenksomhet

Det gåtefulle ved krybbedød har av og til medført unødvendig fortvilelse og lidelse for foreldrene. Hvordan det? Ved at utenforstående, også politifolk og helsepersonell, har sett på enkelte dødsfall med mistenksomhetens blikk — og dette gjelder i særlig grad når tvillinger er blitt rammet samtidig. Ifølge en undersøkelse som omfattet 47 000 barn som ble født i Cardiff i Wales mellom 1965 og 1977, var risikoen for krybbedød fem ganger høyere hos tvillinger enn hos andre barn. Dr. John E. Smialek forteller i legetidsskriftet Pediatrics om to spesielle tilfelle som inntraff med fem års mellomrom i Wayne i Missouri og i Detroit i Michigan i De forente stater.

Han skriver: «Da det ble meldt fra om det første tvillingdødsfallet, ble foreldrene utsatt for en intens mistenksomhet . . . fra helsepersonell og legfolk som ikke var klar over at dette kunne forekomme.» Dette er forståelig når vi tenker på at krybbedød bare har vært gjenstand for bred offentlig omtale siden 1975, da amerikanske myndigheter gav sin støtte til en kampanje med opplysning og veiledning på dette området. Da et tilsvarende tvillingdødsfall fant sted i Detroit fem år senere, ble ikke foreldrene utsatt for så stor mistenksomhet. Informasjonene hadde begynt å nå fram til profesjonelle helsearbeidere og til offentligheten.

Men selv nå, når kunnskapen på dette området er blitt så mye større, forekommer det episoder som gjør at dr. Smialek må bekjenne: «Til tross for at det nå er alminnelig anerkjent at foreldre ikke har noen mulighet til å forutsi eller forhindre krybbedød, vekker det fremdeles forvirring og mistenksomhet når tvillinger dør samtidig i spedbarnsalderen.»

Men hvorfor skulle tvillinger være mer utsatt enn andre for å bli rammet av krybbedød? Patologen Bernard Knight svarer: «De er meget ofte for tidlig født og har ofte en fødselsvekt som ligger under det normale. De må oftere enn andre tilbringe sin første levetid i spesielle overvåkingsavdelinger på fødselsklinikkene. . . . Alle disse faktorene betyr økt risiko for plutselig, uventet spedbarnsdød.»

[Bilde på side 4]

’Det finnes ikke noen enkelt årsak til krybbedød.’ — Professor Knight

[Bilde på side 7]

’Det vekker fremdeles forvirring og mistenksomhet når tvillinger dør samtidig i spedbarnsalderen’