Beskyttelse og risiko

Kroppens immunapparat Millioner av mikrober angriper oss til stadighet i den hensikt å trenge inn i den varme og fuktige kroppen vår. Hvis de får innpass, har de en overraskelse i vente. De møter et utrolig komplisert immunapparat — millioner på millioner av høyst spesialiserte celler som dirigeres av en mengde proteiner. Tidsskriftet Time sier: «Immunapparatet kan godt sammenlignes med det mest kompliserte av alle organer, nemlig hjernen.» Time siterer deretter immunologen William Paul, som sier: «Immunapparatet har en fenomenal evne til å behandle informasjon, til å lære og å huske og til å skape, lagre og bruke informasjon.» Dr. Stephen Sherwin sier også full av beundring: «Det er et utrolig apparat. Det gjenkjenner molekyler som ikke har vært i kroppen tidligere. Det kan skille mellom det som hører hjemme der, og det som ikke gjør det.» Og hvis det ikke hører hjemme der, blir det krig, total krig.

Karbohydratholdige måltider Karbohydratholdige måltider kan føre til at en blir døsig og trett etter at en har spist, selv om en har et høyt glukoseinnhold i blodet. Undersøkelser som er blitt foretatt, tyder på at konsentrasjonsevnen er dårligere og at en gjør det dårligere på ulike prøver etter å ha inntatt et karbohydratholdig måltid. Mange av dem som spiser for mye, foretrekker karbohydratholdig mat framfor andre typer snacks, ikke bare fordi de har sterk trang til søtsaker, men også fordi de liker brød og pasta. De som slutter å røyke, har sterk trang til karbohydrater, og grunnen til at de som slutter å røyke, ofte legger på seg, er at de spiser mer søt mat, som inneholder mye karbohydrater.

Farer ved å være overvektig Når middelaldrende eller yngre kvinner er overvektige, om aldri så lite, øker det risikoen for at de skal pådra seg hjertesykdommer. Dette fremgikk av en undersøkelse som pågikk i åtte år, og som omfattet 116 000 kvinnelige sykepleiere mellom 30 og 55 år. Sytti prosent av hjertesykdommene blant de sterkt overvektige kvinnene og 40 prosent blant kvinner generelt skyldes at de er for tykke. Rapporten i The New York Times sa videre: «Tidligere undersøkelser av menn har vist at det å være moderat overvektig øker risikoen for hjertesykdommer. Men dette er første gang at faren ved selv det å være svært lite overvektig er blitt dokumentert hos middelaldrende kvinner, sier dr. Charles H. Hennekens, en epidemiolog ved Brigham and Women’s Hospital i Boston, som var en av dem som stod bak undersøkelsen. Resultatene viste at ’sterk fedme sammen med sigarettrøyking og stort alkoholforbruk er hovedårsakene til stor sykelighet og dødelighet i De forente stater,’ sa han.»

Spedbarnsdød knyttes til røyking Etter en undersøkelse som gikk over tre år, kom to leger i Sverige fram til at det er nær forbindelse mellom røyking og plutselig, uventet spedbarnsdød (krybbedød), en betegnelse på dødsfall uten kjent årsak blant spedbarn som er fra én til seks måneder gamle. De to legene, Bengt Haglund og Sven Cnattingius, samlet inn opplysninger om 280 000 levendefødte barn i Sverige. Av denne gruppen døde 190 i krybbedød, og legene gav morens røykevaner skylden for 50 av dødsfallene. For mødre som røykte moderat — mellom én og ni sigaretter om dagen — under svangerskapet, var det dobbelt så stor risiko som for ikke-røykere for at barnet skulle dø i krybbedød. For storrøykere — som røyker ti eller flere sigaretter om dagen — økte risikoen til det tredobbelte. Dr. Haglund sa: «Sett fra et forebyggende synspunkt er røyking den største enkeltårsak til krybbedød.» Han sa imidlertid at andre sosioøkonomiske faktorer kan være inne i bildet: morens alder, sosial status og hvorvidt faren bor sammen med mor og barn. Rapporten i The New York Times avslutter: «Undersøkelsen viste at krybbedød er mindre utbredt i de skandinaviske land enn i andre industriland, for eksempel i USA.»