Reklamen — hvor nødvendig er den?

DEN blå påfuglhannen utfolder plutselig en fantastisk fargeprakt. Fjær som er fem ganger så lange som kroppen og er utstyrt med skinnende «øyne», reiser seg fra ryggen og glitrer i solskinnet. Det er et majestetisk syn. Påfuglhannen sprader langsomt foran sin vordende make. Hvordan kan hunnen overhodet motstå det som er blitt beskrevet som «den mest storslåtte . . . markedsføring i verden»? Markedsføring, som reklamen er en del av, blir drevet verden over. Denne artikkelserien tar for seg motivet for reklamen og den virkning den har på folk, slik Våkn opp!s medarbeider i Storbritannia ser det.

Hva er egentlig reklame? Det er virksomhet som går ut på å gjøre kjent noe, særlig med tanke på salg. I forbindelse med annen slags bekjentgjøring kan man snakke om annonser (også når det gjelder salg), forkynnelse, informasjon, offentliggjøring, opplysningsvirksomhet, propaganda og publisitet. I naturen er det ofte helt nødvendig med forskjellige bekjentgjørelser for at liv skal kunne formeres og opprettholdes.

Hylende ulver bekjentgjør for eksempel sitt nærvær for å hindre at de unødvendig støter på andre ulver som også er på jakt etter mat. En nattsommerfuglhunn kan oppdage noen få molekyler av feromon, et kjemisk stoff, som flere kilometer unna blir avgitt av en hann av samme art som vil «markedsføre» seg selv for å lokke til seg en make. Rovdyr holder seg klokelig unna en bestemt larve som med sine tydelige gule og svarte striper ikke bare bekjentgjør at den smaker vondt, men også at den er giftig.

Hva med oss mennesker? Vi har gått et skritt videre og har kommersialisert kunsten å bekjentgjøre når det gjelder annonser og reklame. Tenk over disse få eksemplene.

Kommersialisering

En egyptisk papyrusrull som ble funnet ved Tebe, er kanskje den eldste kommersielle annonse som finnes. Den ble skrevet for over 3000 år siden og utlovte en belønning til den som fikk en rømt slave til å komme tilbake.

De offentlige utroperne i det gamle Hellas, som var forløperne for utroperne i europeiske byer, tiltrakk seg folks oppmerksomhet når de kom med offentlige kunngjøringer.

Tre forgylte kuler, som var hentet fra våpenskjoldet til den italienske familien Medici, en familie med finansmenn, var i England i middelalderen et symbol som reklamerte for pengeutlånere. Den dag i dag er dette et symbol som pantelånere bruker på sine skilt.

For over 250 år siden sa engelskmannen dr. Samuel Johnson: «Reklamen er nå så omfattende at den blir lest med stor likegyldighet. . . . Reklamevirksomheten er nå så nær det fullkomne at det ikke er lett å foreslå noen forbedring.» Men som situasjonen har forandret seg siden den gang! De siste 50 årene har reklamevirksomheten tatt seg slik opp at man kan snakke om reklameindustri.

Reklame er i høy grad big business. Både aviser, plakater, fargeillustrerte ukeblad, neonlys og i noen land reklameinnslag i radio og TV konkurrerer om folks oppmerksomhet ved hele tiden å bombardere dem med sine overtalelser, som noen ganger er pågående, andre ganger forbausende kløktige.

Høytflygende, moderne luftskip får folk til å stirre opp mot enorme, svevende reklametekster. Mindre fly trekker slagord etter seg på himmelen. Variasjonen virker uendelig. Men er det egentlig nødvendig?

Hvordan virker reklamen? Ville det være en fordel eller en ulempe for oss, forbrukerne, hvis det fantes mindre reklame? Hvilken rolle kan den spille i vårt liv?