Er det håp for de hjemløse?

«HUSLY er et menneskelig behov på linje med mat og vann, og man må ha et hjem for å kunne leve et sivilisert liv. Først når vi er klar over dette, vil vi se på hjemløshet som det det egentlig er: en krenkelse av menneskets verdighet og av en grunnleggende menneskerettighet.» — Lord Scarman, president i Storbritannias råd for det internasjonale året for de bostedsløse.

Slike taler viser tydelig at myndighetspersoner og regjeringer er fullstendig klar over at det er behov for flere og bedre boliger, og det blir gjort mange anstrengelser for å dekke dette behovet. Vi kan imidlertid spørre: Hvor virkningsfulle er disse anstrengelsene? La oss ta for oss noen eksempler.

De anstrengelser som blir gjort

I Bombay må det bygges 125 nye boliger hver dag hvis en skal kunne dekke behovet for boliger til den økende befolkningen, skriver The Times of India. Selv om dette tallet ikke synes å være så høyt, blir det over 45 000 boliger i året, og det er bare for å dekke selve økningen. Hva med de over 800 000 mindreverdige, uhygieniske slumhyttene i byen? Dersom de skulle erstattes i løpet av 20 år, måtte man bygge ytterligere 110 boliger hver dag. Det blir over 85 000 boliger i året. For at det skal kunne gjennomføres, «må produksjonen firedobles,» skriver den samme avisen. Slik er det også i Indias hovedstad, New Delhi. I årene fra 1961 til 1981 ble det bygd under en tiendedel av de 450 000 boligene som en hadde satt seg som mål å bygge.

I Afrika er regjeringene hardt presset av boligkrisen fordi folk som bor på landet, flytter inn til byene. I enkelte land «er de arbeidsløse i byene rett og slett blitt flyttet ut på landet,» skriver The Star, en avis som kommer ut i Johannesburg i Sør-Afrika. I andre land får bare de fastboende i byen lov til å arbeide der. Har slike harde tiltak vært vellykkede, til tross for at de har vakt internasjonal oppstandelse og myndighetene er blitt beskyldt for rasediskriminering? «Problemet med å skaffe arbeid og bolig til flyktninger fra bygdene er et problem som truer med å ta overhånd i store deler av Afrika, ja, i hele den tredje verden,» heter det i meldingen. «Det er blitt forutsagt at den sosiale omsorg, undervisningssystemet, vann- og strømforsyningen og kloakkinstallasjoner vil bryte sammen i større afrikanske byer.»

I Storbritannia er det stort behov for boliger til de fattige og for å sette i stand eller erstatte nedslitte boliger. «Samtidig som vi blir fortalt at vi som nasjon betraktet ’ikke har råd’ til å bruke flere penger på disse skremmende problemene, finnes det overhodet ingen begrensninger i den støtten som gis til dem som kjøper hus,» skriver Catholic Herald. Ettersom det er blitt skåret ned på de midlene som skal brukes til å bygge rimelige boliger, blir det nå bygd under en femtedel av det antall boliger som ble bygd for ti år siden. I tillegg «foreligger det en enorm regning på reparasjoner på både offentlige og private boliger som er anslått til 50 millioner pund [cirka 580 millioner kroner],» skriver avisen. Det er uklart hvordan regjeringen har tenkt å dekke disse utgiftene.

«Problemet med de hjemløse i Amerika omfatter mer enn at fortvilte og hjelpeløse mennesker mangler et sted å bo,» skriver New York Post på lederplass. New York by betaler i gjennomsnitt 1800 dollar (cirka 11 500 kroner) i måneden for at én hjemløs familie skal kunne bo på et velferdshotell, og i løpet av et år kommer regningen for denne tjenesten opp i 125 millioner dollar (cirka 800 millioner kroner). I tillegg brukes det 250 millioner dollar (over 1,6 milliarder kroner) i året for å drive 28 offentlige herberger. Likevel fortsetter antallet av hjemløse i byen å øke. Hvorfor? «Det er ingen som vet hvordan vi best kan nå de hjemløse,» konkluderer en spesiell artikkel om de hjemløse som stod i U.S.News & World Report. «Bedre boliger, flere jobber og lettere adgang til matkuponger vil ikke hjelpe de sinnslidende eller dem som er henfalne til narkotika eller alkohol.»

En behandling av symptomene

Det er helt klart at det er en overveldende oppgave for verdens regjeringer å løse dagens boligproblemer og morgendagens behov for flere boliger. Hvorfor? Fordi boligmangel og hjemløshet ikke er isolerte problemer. De har sterk tilknytning til andre problemer som er like omfattende, for eksempel befolkningseksplosjon, fattigdom, arbeidsløshet og inflasjon. Hvis ikke disse andre problemene blir løst på en tilfredsstillende måte, er det lite håp om at boligproblemet blir løst. Men finnes det i det hele tatt noe land på jorden i dag som ikke har slike problemer som vi har nevnt her? Finnes det egentlig noen regjering som virkelig klarer å takle disse problemene? Nei, det gjør det ikke.

De anstrengelser som blir gjort for å løse problemet med de hjemløse, kan derfor sammenlignes med forsøk på å tette igjen sprekker og lekkasjer i et morkent hus. Selv om hensikten er god, behandler de bare symptomene. Det som trengs, er å rive ned den råtne strukturen og bygge et nytt hus fra grunnen av.

Dette er langt ifra noen ny idé. Den ble framsatt for 1900 år siden, og den var så langt forut for sin tid at de tradisjonsbundne lederne på den tiden hadde vanskelig for å godta den. «Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For en slik lapp vil rive med seg et stykke av plagget, og riften blir verre,» sa Jesus Kristus. (Matteus 9: 16) Hva tenkte han på?

Den varige løsningen

I stedet for å behandle symptomene tok Jesus seg av den grunnleggende årsaken. Han lærte sine disipler å se hen til Guds rike som det middel som skulle tilveiebringe en varig løsning, ikke bare på boligmangelen, men også på alle de sykdommer som plager menneskene i dag. «La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen,» oppfordret Jesus dem til å be om. (Matteus 6: 10) Dette riket, som skal gjennomføre Guds hensikt med jorden, vil ikke bare lappe på den nåværende utslitte og ødelagte tingenes ordning. Det vil erstatte den.

Hva vil alt dette bety for deg? Hør hva den hebraiske profeten Jesaja skrev under inspirasjon for lenge siden: «De skal bygge hus som de selv får bo i, plante vingårder og spise frukten selv. De skal ikke bygge så andre får bo, og ikke plante så andre får spise. De som hører til mitt folk, skal bli like gamle som trærne; de som jeg har utvalgt, skal få nyte frukten av sitt arbeid.» — Jesaja 65: 21, 22.

La du merke til at det ikke bare blir lagt vekt på å bygge flere boliger, men på ærlighet, likhet og rettferdighet? Lengter du ikke etter å få leve under et slikt styre? Du vil ikke bare ha mulighet til å få ditt eget hus, som er mer enn de fleste kan håpe på i dag, men du vil bo i fredelige omgivelser og ha nok mat, ren luft, rent vann og gode naboer. Alt dette og mye mer skal Guds rikes rettferdige administrasjon sørge for.

I lydighet mot Jesu påbud forkynner Jehovas vitner i dag «dette gode budskap om riket» for mennesker over hele jorden. (Matteus 24: 14, NW) Gjennom dette bladet og dets søsterorgan, Vakttårnet, og ved å besøke folk i deres hjem forsøker de å gjøre dem oppmerksom på de fantastiske utsikter som ligger foran oss. Vi vil oppfordre deg til å ta deg tid til å finne ut hvordan du kan være blant dem som skal få leve under denne rettferdige regjeringen, som skal sørge for at hele jorden blir et paradis hvor menneskene skal leve evig.

[Uthevet tekst på side 12]

«De skal bygge hus som de selv får bo i.» — Jesaja 65: 21