De hjemløse — et verdensomfattende problem
BOLIGMANGEL og hjemløse mennesker finnes ikke bare i enkelte land. Slike problemer er på ingen måte begrenset til fattige utviklingsland. Storbyer og hovedsteder i industriland har nesten uten unntak også slum og slumkvarterer. Foruten imponerende skyskrapere og moderne høybygg finnes det ghettoer og forfalne indre byområder. Hvordan er det å bo slike steder?
Bladet Science skrev i forbindelse med en undersøkelse som ble foretatt i Chicago, at det som kjennetegnet de hjemløse i byen, var «at de var svært fattige og isolert og hadde et høyt antall funksjonsforstyrrelser. Fire av fem hadde sittet i fengsel, vært på mentalsykehus eller på institusjoner for å slutte å bruke narkotika».
De fleste byer i USA har offentlige ordninger for de hjemløse. I New York blir for eksempel enslige hjemløse innkvartert i offentlige bygninger, og familier blir innkvartert på velferdshoteller. Man regnet med at 12 200 enslige og 20 500 familiemedlemmer ville søke hjelp når vinteren kom, og myndighetene håpet at det på en eller annen måte ville være nok plass til å gi alle husly.
Hvordan det er å bo på slike steder, er en helt annen sak. De offentlige herbergene i New York er som regel ombygde gymnasier eller arsenaler. Flere hundre mennesker sover i senger som står på rad og rekke i et stort, åpent rom. Enkelte av dem som bor på gaten, vegrer seg for å gå til disse herbergene. «Det er ikke trygt der, og det er ofte veggedyr eller lus på slike steder,» sa en av dem som hadde opplevd dette. «Du sover med åpne øyne.» Det er spesielt vanskelig for barn. «På de brakkelignende herbergene og de trange hotellene som barna til slutt blir sendt til, blir de utsatt for mange alvorlige problemer — sykdom, funksjonsforstyrrelse, narkotika, kriminalitet og fortvilelse,» skriver New York-avisen Daily News. «Disse barna tilhører en generasjon som står i fare for å gå tapt.»
Ettersom de hjemløse stadig skifter oppholdssted, er det vanskelig å oppgi eksakt hvor mange det er av dem. De hjemløses forbund i USA hevder at det finnes mellom to og tre millioner hjemløse der. Det amerikanske bolig- og byplanleggingsdepartementet sier på den annen side at «det mest pålitelige tallet som kan anslås ut fra tilgjengelige data, er mellom 250 000 og 350 000 hjemløse». Uansett hvor mange hjemløse det finnes, så er alle enige om at det stadig blir flere.
«En av vår tids plager»
Europeiske land har også alvorlige boligproblemer. London-avisen The Times rapporterer at i Storbritannia har «antall mennesker som bor på herberger, økt fra 49 000 i 1979 til 160 000 i 1984. Det står én og en kvart million mennesker på kommunale ventelister for å få bolig, og én million boliger er offisielt vurdert som uegnet for mennesker å bo i».
På den andre siden av den engelske kanal «hevder private grupper i Paris at minst 10 000 mennesker lever på gaten», ifølge en artikkel i The New York Times, som het «De hjemløse i Europa: En av vår tids plager». Regjeringen i Italia anslår at 20 prosent av de nygifte «ikke har noen annen mulighet enn å bo hos slektninger, også etter at de har fått sitt første barn». Blant de anslagsvis 20 000 hjemløse i Danmark «har antallet av dem som er under 30 år, økt dramatisk siden 1980».
Ifølge Peter Sutherland, som er knyttet til kommisjonen i De europeiske fellesskap, skjer dette ironisk nok samtidig som disse landene «begynte å tro at [de] var på vei til å avskaffe fattigdom og hjemløshet for godt».
En urovekkende tendens
I de siste årene har imidlertid myndighetene merket seg en ny tendens. The New York Times siterte et medlem av de hjemløses forbund i Chicago som sa: «Vi ser en tendens til at behovene endrer seg drastisk fra bare å omfatte ’de fattige’ til også å omfatte middelklassemennesker som plutselig blir fattige. De mister sitt arbeid, sine kredittkort og lånemuligheter. De hjemløse omfatter ikke lenger bare fyllikene i bakgatene.»
Lederen for et sosialkontor i Connecticut ser det på samme måte: «Det hersker dessverre en misforstått oppfatning av hvem de hjemløse er. Det er ikke en person som drar fra by til by med sine plastposer. Det er i virkeligheten familier som ikke har råd til å betale husleie fordi leien er for høy, fordi de ikke har arbeid, eller fordi ektefellene er skilt.» Ifølge en rapport som ble utarbeidet på en konferanse for borgermestere i USA i mai i fjor, viste en undersøkelse i 29 større byer at barnefamilier utgjorde over en tredjedel av de hjemløse, og det var en økning på 31 prosent fra året før.
Forvirrende spørsmål
Selv om problemet med boligmangel og hjemløse mennesker varierer fra land til land og fra sted til sted, kan vi trygt si at det er svært få som ikke er klar over problemet, eller som overhodet ikke er berørt av det. Det som er mest forvirrende, er at trass i alle de anstrengelser myndighetene gjør seg, og de penger som blir brukt, ser det ikke ut til at problemet blir mindre. Hvorfor er det slik? Hvor kommer alle de hjemløse fra? Og framfor alt, har vi noe håp om at det skal bli slutt på boligmangelen?