Bruk vettet — også på sjøen!
KJEMIKERNE er imponert over det. Livet på jorden er avhengig av det. Kroppen vår består hovedsakelig av det. Av hva? Av vann naturligvis. Men i tillegg til å være gagnlig er også vann noe som tiltrekker oss. Det virker behagelig på sansene og gir oss velvære. Millioner av mennesker verden over søker regelmessig til sjøen eller til innsjøer for å finne avkobling og moro. Nåvel, moro kan det jo være, men det kan også være farlig.
I De forente stater ligger vannveiene på andreplass, etter motorveiene, hva ulykker angår. Men hvis vi er oppmerksom på farene og har den rette respekt for vannet, kan vi redusere risikomomentene og likevel ha det moro. Hvilke farer dreier det seg om, og hvordan kan vi beskytte oss mot dem?
Båtliv og stressfaktorer
Båtsport er en av de mest populære måter å bruke sjøen på. I 1986 ble det brukt anslagsvis 14,5 milliarder dollar på båtsport bare i USA. Men en styggere statistikk viser at over 25 000 mennesker ble skadet i ulykker som skjedde i forbindelse med båtsport. I tillegg var det over 1000 mennesker som mistet livet. Hva kan gjøres for å skape større sikkerhet på sjøen?
Nå er det jo mange grunner til ulykker på sjøen, men forskning som nylig er avsluttet i regi av den amerikanske kystvakten, tyder på at visse stressfaktorer kan være årsak til en del av ulykkene. Kystvaktens undersøkelser viser at når man i tre—fire timer er utsatt for støy, vind, vibrasjon, sol og sterkt lys i en båt, kan det føre til en slags «hypnose» eller utmattelse. Det er derfor en dag på sjøen kan gjøre oss så slitne selv om vi ikke foretar oss noe særlig fysisk. Spesielt er det verdt å merke seg at et menneskes reflekser kan bli så redusert at de er like trege som hos en som er virkelig beruset, selv om vedkommende ikke har drukket alkohol i det hele tatt. Og hvis man virkelig nyter alkohol, vil virkningen av slike stressfaktorer bli enda sterkere. Dette understreker behovet for at man holder seg våken og sørger for nødvendig hvile. Nå bør det jo alltid vises måtehold når alkohol skal nytes, men på sjøen er det spesielt viktig.
På sjøen slapper man av, men altfor ofte smitter en slik holdning også over på styringen av båten. Denne slappheten er utvilsomt en av forklaringene på at kollisjoner er den vanligste ulykke på sjøen. De fleste kollisjoner tilskrives skjødesløshet og manglende oppmerksomhet. Her skal vi gjengi et typisk tilfelle: Båtføreren var på vei ut av et område med fartsbegrensning og satte opp farten, da båten hans kjørte rett på en annen båt og drepte to av dem som var om bord der. Årsaken? Den skyldige båtføreren satt med en annen på fanget, noe som delvis hindret ham i å se framover, og han brydde seg ikke noe om den øvrige båttrafikken.
Husk at det å føre en båt er det samme som å kjøre en bil — det medfører ansvar.
Fall over bord og kantringer
De to største farene for dem som er i en båt, er at de kan falle over bord, eller at båten kan kantre. Nesten 65 prosent av alle som mister livet på sjøen i De forente stater, omkommer på grunn av disse to årsakene. De fleste av disse ulykkene skjer i båter som er under 16 fot. Men hvis du vet hvorfor slike ulykker inntreffer, kan du også sørge for at du unngår dem.
De fleste kantringer inntreffer på grunn av at båten er overlastet av folk eller utstyr. Og selv om båten ikke er overlastet, kan det være farlig når lasten ikke er jevnt fordelt. Selv store skip har gått rundt fordi lasten har forskjøvet seg, eller fordi passasjerene plutselig har samlet seg på den ene siden av skipet. I små farkoster, for eksempel i kanoer, er det viktig at man holder tyngdepunktet lavt. Må du flytte på deg, er det bedre å sitte sammenkrøpet og holde i sidene på kanoen enn å reise seg opp.
Hva skal du gjøre om du faller over bord, eller om båten kantrer? 1) Vær innstilt på ikke å få panikk. 2) Hvis du ikke har på deg redningsvest, så prøv å få fatt i en. 3) De fleste båter har bygd inn så mye oppdrift at de ikke vil synke, og derfor er det best å holde seg ved båten. Da blir du lettere sett av dem som kommer til unnsetning. 4) Hvis vannet er kaldt, bør du få så mye av kroppen som mulig over vannet og holde deg rolig, så du kan holde på kroppsvarmen.
Kroppen nedkjøles 25 ganger så raskt i vann som i luft, og varmetapet er omtrent en tredjedel større om du trår vannet eller svømmer, enn om du holder deg stille. Mange drukner når de prøver å svømme mot land, for stranden er ofte lenger vekk enn den ser ut til. Og jo kaldere vannet er, desto raskere blir du utmattet.
Hvis du ligger i vannet uten redningsvest og uten noen båt eller en annen gjenstand å holde deg i, kan klærne brukes som oppdriftsmidler. Den amerikanske kystvakten sier i en trykksak om ulykker: «Har du skjorten på, så knepp den igjen opp til snippen og hold den tett inn mot nakken. Bøy hodet forover, trekk skjorten opp til ansiktet og blås inn luft mellom den andre og tredje knappen. Hold snippen tett inntil halsen, så du kan holde på luften. Luften vil bli inne i skjorten og danne en boble i ryggen.» Da har du iallfall en provisorisk redningsvest som kan hjelpe deg å flyte og spare på kreftene.
Det er verdt å merke seg at den amerikanske kystvakten sier at antall dødsulykker ville gå ned med 75 prosent om folk bare ville bruke redningsvest. Folk flest synes imidlertid at det å gå med redningsvest er for hemmende, for ubehagelig eller for flaut. Andre lar være å bruke vest fordi de mener de er så gode til å svømme. (Se rammen «Også gode svømmere drukner».) De fleste lover krever bare at det skal være livbelter eller redningsvester om bord, ikke at du skal ha dem på, så det er opp til deg selv å velge. Men det er ikke tvil om at du er tryggere når du bruker vest.
Andre farer
Uansett hvor moro det kan være å operere over vannet, er det mange som blir fascinert av den forunderlige verden vi finner under vannflaten. Sportsdykking er en relativt rimelig og populær måte å komme ned i denne vakre og mystiske verden på. Men igjen, vær forsiktig!
Utmattelse er nok det vanligste problem sportsdykkere blir stilt overfor, enten fordi han svømmer for langt, eller fordi han må slåss med strømninger. Med litt omtanke og planlegging kan man unngå slike situasjoner. Farligere er det når man dykker for dypt og slipper opp for oksygen før man er kommet opp til overflaten. Det skjer nok ikke så ofte, men i slike tilfelle kan dykkeren miste bevisstheten og drukne. En rask oppstigning, som krever fysiske anstrengelser, reduserer oksygenmengden i blodet raskere enn en langsom oppstigning. Kjenn dine begrensninger og vent aldri til du nesten ikke har luft igjen, før du begynner oppstigningen. Sørg alltid for en sikkerhetsmargin.
Surfing, enten med brett eller bare ved hjelp av kroppen, er en spennende måte å utnytte bølgene på. En nøkkel til sikkerhet ved surfing er at man ikke undervurderer de krefter som finnes i bølgene, og at man vet hvilke områder man bør holde seg unna. En erfaren surfer vet at bølgene blir formet av den måten bunnen er utformet på. Der hvor bunnen stiger bratt opp mot stranden, vil for eksempel bølgene treffe bunnen med betydelig kraft, og en uforsiktig surfer kan bli stygt skadet. Slike bølger kalles ofte for «dumpers», de slår eller dumper ned mot bunnen.
Tidevannsstrømmer og understrømmer er andre farer surferen utsettes for. Det er en forferdelig opplevelse å bli ført til havs av slike strømmer. Men surferen kan unngå å få panikk hvis han er klar over at strømmen mister styrke noen meter fra stranden. Vanligvis kan man komme trygt inn på stranden igjen ved å svømme på skrå mot strømmen, ikke rett imot den. Det understreker imidlertid nødvendigheten av at man er god til å svømme. Drar du sammen med en som er kjent i området, eller til en strand med livreddere som kan informere deg om eventuelle farer, vil det bidra til at alle kan hygge seg og føle større sikkerhet.
Og som det er med all virksomhet på sjøen, kan mange farlige situasjoner unngås ved at man har en rett innstilling og respekt for sjøen, for omgivelsene og for andre mennesker.
En rett innstilling
En som er ansvarlig for en ulykke, sier ofte etterpå: «Jeg gjorde det ikke med vilje — det var et uhell. Jeg tenkte ikke at noe sånt kunne skje.» Nei, han «tenkte ikke», og det er ofte årsaken til ulykker. Sånt skjer aldri med overlegg, men med litt omtanke og litt respekt for andre mennesker som er i nærheten, kan vi ofte unngå ulykker.
Når noen tar en unødvendig risiko bare for å oppleve litt spenning, viser de ringeakt for livet. En båtulykke som førte til tap av menneskeliv, inntraff da to grupper lekte seg med vannski på en uforsiktig måte. Han som ledet, falt, og ble overkjørt av den andre båten. Utallige andre er blitt skadet når båter som ikke har brukt lys, har kollidert om natten, eller når man ikke har tatt hensyn til sjømerker og så har gått på grunn.
Det er trist, men lærerikt å høre om slike hendelser. Vi kan heldigvis gjøre mye for å redusere faren for at noe sånt skal hende oss. Hvordan? Ved å vise den rette respekt for liv og eiendom, ved god planlegging, ved å være oppmerksom på mulige farer og ved å følge reglene. Da kan vi trygt glede oss over den vidunderlige del av skaperverket som vannet og sjøen utgjør. — Innsendt.
[Ramme på side 18]
Også gode svømmere drukner
De som etterforsker drukningsulykker, er ofte blitt forbauset over tilfelle da gode svømmere faller over bord, øyensynlig uten å være skadet, og så simpelthen forsvinner. Opplysninger som nå er gjort kjent gjennom det amerikanske Røde Kors, kan imidlertid tyde på at noen av årsakene ligger i rent fysiologiske reaksjoner. Kalorisk labyrintitt, en betennelse i det indre øre, kan inntreffe som følge av at kaldt vann plutselig kommer inn i ørekanalene. Det kan føre til en svimmelhet som får svømmeren til å svømme nedover i stedet for oppover, og følgen blir at han kveles. En annen mulighet er at vedkommende får et ukontrollerbart raskt åndedrett når han plutselig blir utsatt for kaldt vann. Hvis dette inntreffer mens hodet er under vann, kan vedkommende drukne. Smerte kan være en annen faktor som bidrar til ulykken. Når man plutselig havner i kaldt vann, kan det føre til slike smerter at det utløser sjokk eller hjerteattakk. Og konklusjonen? Vis respekt for vannet. Vis ekstra respekt for kaldt vann.
[Bilder på sidene 16 og 17]
Redningsbåt gir hjelp til en som har fått problemer på kanotur
[Rettigheter]
Foto: Tim Smalley, Minnesota Department of Natural Resources
Redningsvester redder liv — så hvorfor ikke bruke dem?
[Bilderettigheter på side 15]
Foto: Tim Smalley, Minnesota Department of Natural Resources