Kvinnebevegelsen — hva har skjedd med den?

KAMPANJEN for kvinnenes frigjøring har ikke foregått uten at det har kostet noe, særlig for familien. Kvinner som fulgte oppfordringen til å rive seg løs fra «slaveriet» i hjemmet, har bidratt til en stadig stigende skilsmisseprosent, som i noen land er så høy som 50 prosent av alle nyinngåtte ekteskap. Noe som gjør belastningen større, er at det blir flere og flere mødre som tar seg heltidsarbeid utenfor hjemmet, bare for å oppdage at de må streve med en ekstra tung byrde i form av to jobber — én ute i yrkeslivet og én hjemme.

En undersøkelse som ble foretatt i USA, viste at i 1960 var en fjerdedel av de gifte kvinnene som hadde barn, yrkesaktive, men i 1986 var over halvparten yrkesaktive. «Men selv om de fleste mødrene er ute i arbeidslivet, er det ikke blitt foretatt endringer i hjemmet,» het det i en rapport. «Mødrene gjør fortsatt det meste av husarbeidet, og tilsynsordningene for barna er ofte ikke gode nok eller altfor dyre.»

Feminister sier at for at en kvinne virkelig skal kunne være fri, må hun fullt ut kunne bestemme over sin egen kropp. Det innbefatter at hun må ha rett til å avbryte et uønsket svangerskap. Dette ønsket om ’forplantningsmessig likestilling’ med menn har bidratt til det voksende antall aborter, som anslås til 55 millioner hvert år på verdensbasis.

Ikke engang Bibelen har unngått feministenes vrede. «Stol på Gud. Hun drar omsorg for deg,» sier feministene og spotter Bibelen, som de mener er diskriminerende når den beskriver Gud som en av hankjønn. «Noen [feminister] . . . beskylder Bibelen for fortsatt å være det kraftigste våpen som blir brukt for å holde kvinnene på ’deres rette plass’, og setter spørsmålstegn ved hvorvidt noe som blir brukt på den måten, kan være Guds ord,» skrev det kanadiske bladet The United Church Observer. Noen kirker har gitt etter for press fra feminister og har tatt i bruk et nøytralt språk på gudstjenestene ved å erstatte hankjønnsformer av betegnelser på Gud med slike navn som Opprettholder og Oppdrager.

Samtidig er kvinnebevegelsen selv blitt rammet av den tilstand som Betty Friedan, foregangskvinne innen feminismen, har kalt «en alvorlig lammelse». Feministiske krefter er delt på en rekke fronter — når det gjelder kampen om like, lovbestemte rettigheter, lik lønn, mer liberale abortlover, lesbiske rettigheter, retten til svangerskapspermisjon, bedre tilbud om tilsynsordninger for barn og en kamp mot pornografi.

Identitetskrise

Feminismen er inne i en identitetskrise, skriver bladet Newsweek. «Det å opparbeide seg en karriere, utvikle fortrolige forhold og ta seg av barn har vist seg å være vanskeligere enn noen kunne ha regnet med i feminismens første, berusende dager.»

En forbitret karrierekvinne som hadde prøvd å spille rollen som ’superkvinne’, beklaget seg på denne måten, ifølge boken Woman on a Seesaw av Hilary Cosell: «Jeg har så mye å stå i nå at jeg synes jeg ikke har noe overskudd til noe som helst annet. Jeg er en overarbeidet yrkeskvinne, en overtrett mor, en venn bare i gode dager og kone på deltid. Superkvinne, du liksom. Jeg føler meg nå alt annet enn super.»

Mange kvinner som har gitt avkall på anledningen til å gifte seg og få barn fordi de ville gjøre karriere, angrer senere. En 38 år gammel konsulent sa til det kanadiske bladet Chatelaine: «Det er en hel generasjon av kvinner som jeg som kommer til å gå i graven som enslige . . . Til tross for vår fremgang lever vi et svært tomt liv.» Newsweek gjengav hva en 39 år gammel visedirektør i et skofirma var bekymret for: «Jeg har en interessant jobb som jeg liker godt, men jeg plages av angst for at jeg går glipp av den mest meningsfylte delen av livet ved ikke å få barn. Noen ganger forestiller jeg meg at hvis jeg døde nå, ville det stå på gravsteinen: ’Her hviler . . . Hun leste mange blad.’»

Det virker som om til og med ledende feminister ved nærmere ettertanke skifter syn på frigjøringens seksualmoral. I 1970 beskrev den australske skribenten Germaine Greer i sin bok The Female Eunuch ekteskapet som «gratis arbeidskraft som med rette blir krevd av en arbeidsgiver som er i besittelse av en kontrakt som gjelder hele livet, og som er skrevet til hans fordel». En kvinnes ønske om å forbedre sin situasjon «må kanskje underbygges ved hjelp av løse erotiske forbindelser til å begynne med,» foreslo hun. Mange så på henne som den ledende forsvarer av den seksuelle revolusjon, så hun forbauset feministene da hun i en bok som hun kom ut med i 1984, tok til orde for moralsk renhet og fordømte normløshet.

Den økonomiske stilling

Kvinnebevegelsen har ført til at kvinner i visse henseender er dårligere stilt enn før, hevder den amerikanske forfatteren Sylvia Ann Hewlett. Ved at kvinnebevegelsen har lagt vekt på uavhengighet og likestilling framfor å gå inn for reformer som hjelper utearbeidende mødre, har den gjort lite for å forbedre de fleste kvinners økonomiske situasjon, hevder hun. «De frigjorte og skiltes uavhengighet, som det ble skrytt av, viste seg ofte å bety ensomhet og ekstrem fattigdom.»

Noen stater i USA har vedtatt skilsmisselover hvor ingen av ektefellene blir holdt ansvarlig for oppløsningen av ekteskapet, lover som feminister opprinnelig støttet. En undersøkelse viste at i slike stater opplevde skilte kvinner og deres barn at levestandarden straks sank med 73 prosent, mens deres tidligere ektemenn erfarte at den steg med 42 prosent. Det var neppe en forbedring for kvinnene!

En kvinne i USA tjener faktisk fortsatt bare omkring 64 prosent av det en mann tjener — nesten som for 50 år siden. I europeiske land hvor feministene har konsentrert seg om å få bedre ordninger med hensyn til svangerskapspermisjon og tilsyn for barn, økte det kvinnene tjente, fra 71 prosent av mennenes lønn i 1970 til 81 prosent ti år senere.

Feministene er nå dypt uenig i ett spørsmål: Hva er egentlig likestilling? Betty Friedan påpeker at kvinner ikke er blitt til som følge av kloning av menn. Hun sier: «Den tid er kommet da vi må innrømme at kvinner er annerledes enn menn. Vi må ha et likhetsbegrep som tar i betraktning at det er kvinnene som føder barna.» Andre feminister hevder at hvis kvinnene godtar lover som gir dem spesialbehandling som mennene ikke får — for eksempel når det gjelder svangerskapspermisjon — så innrømmer de at de ikke er likestilt med mennene, og det kan bane veien for diskriminering.

«Den moderne feminismens dilemma», ifølge én forsker, er hvorvidt forskjellen mellom kjønnene når det gjelder ønsker og synet på tilværelsen, er iboende eller et produkt av sosial påvirkning. Mange kvinner er ikke aggressive nok eller nok innstilt på å konkurrere for å kunne få visse salgsjobber, har arbeidsgivere sagt. «Kvinner blir sosialisert til å være passive,» hevder Jody, en feministisk direktør i et byrå som driver med samfunnsforskning. Mange feminister mener at det bare er en forandring i den måten kvinner blir påvirket på i sin oppdragelse, som vil føre til reell likestilling når det gjelder muligheter.

Andre hevder at kvinnene best kan oppnå likestilling ved å erkjenne at de er annerledes enn menn. Betty Friedan mener at feminismen må gå inn i et ’andre stadium’. «Det er nødvendig med en ny feministisk tankegang hvis . . . kvinnene skal fortsette å avansere i mennenes verden . . . og likevel ’ikke bli som menn’,» sier hun. Andre avviser hånlig denne mildere holdningen og snakker om å ta feminismen med ’tilbake til gatene’ for å demonstrere og marsjere med sikte på å få mer liberale abortlover og få gjennomført andre reformer.

Vil den vare?

I mellomtiden lurer feministene på hvem som vil bære framtidens faner. «Unge jenter føler seg mer truet av den [feminismen] enn tiltrukket av den,» skrev The Toronto Star. Noen yngre kvinner er redd for den uavhengighet som større likestilling har ført til. «Mange kvinner i dag sier at de har fått nok,» sier den franske feministen Benoite Groult. «De vil at det skal dras omsorg for dem igjen; de vil at mennene skal beskytte dem.»

I noen land har feministene møtt hard motstand fra andre kvinnegrupper som er bestemt på å imøtegå det de oppfatter som et angrep på familien og andre «tradisjonelle» verdier. Én slik gruppe i Canada, REAL Women (Realistic, Equal, Active for Life), beskrev seg selv som «organisert og klar til kamp».

Andre steder virker det som om kvinnebevegelsen bare dør hen. I Vest-Tyskland sier skribenten Peter H. Merkl at kvinnene i stor grad har gått bort fra feminismen. «Morsrollen er anerkjent av samfunnet og er igjen i skuddet. Kvinnelige arbeidstagere og arbeidsgivere flykter tilbake til familiebåndene . . . , mens radikale feminister har trukket seg tilbake til en isolert delkultur.»

Nye vitenskapelige oppdagelser angående menneskets hjerne vil kanskje innvirke på det framtidige synet på kjønnsrollene. Nervespesialisten Richard Restak sier: «Bevismaterialet tyder på at mange forskjeller mellom menns og kvinners atferd er basert på forskjeller i hjernefunksjoner som er biologisk iboende, og som sannsynligvis ikke kan endres ved kulturelle faktorer alene.» Ja, kvinner er tydeligvis skapt med andre formål og med andre ønsker og behov i livet.

Men burde disse oppdagelsene komme som en overraskelse? Vitenskapen har oppdaget en sannhet som ble fastslått for lenge siden i Bibelens beretning om skapelsen av den første kvinne, Eva. Første Mosebok 2: 18 (NW) sier om Skaperens hensikt: «Det er ikke godt for mennesket å fortsette å være alene. Jeg skal skape en hjelper til ham, som et motstykke til ham.» Menn og kvinner skulle altså ha egenskaper som utfylte hverandre. De ble ikke skapt for å konkurrere med hverandre. Hver av partene skulle passe best i en bestemt rolle som skulle utfylle den andre.

Og den «oppdagelse» at kvinner virkelig er ’annerledes enn menn’, at kvinner ’føder barna’ — er det egentlig noe nytt? Bibelen viser tydelig helt fra begynnelsen av at Gud skapte dem forskjellige, for «til mann og kvinne skapte han dem». Den viser også at kvinnen ble skapt på en spesiell måte for å kunne føde barn. — 1. Mosebok 1: 27, 28; 2: 21—23.

Men det at kvinnen er annerledes, betyr ikke at hun er mindreverdig. Det finnes ingen unnskyldning for å behandle kvinnen på en nedverdigende måte. Hun er skapt «av mannen», så i den kristne menighet elsker mannen sin kone «som seg selv». I en slik atmosfære finner hun respekt, kjærlighet og en følelse av trygghet. — Efeserne 5: 28—33; 1. Timoteus 5: 2, 3.

Menn og kvinner er forskjellige, men de er ikke konkurrenter. De er et motstykke til hverandre og utfyller hverandre. I ekteskapsordningen, som Jehova har innstiftet, blir de to ett. Millioner av sanne kristne kvinner i dag erfarer virkelig frigjøring ved å fylle den rolle Bibelen beskriver.

[Bilder på side 7]

En yrkeskvinne lever et hektisk og oppstykket liv