Hvorfor er løvet så vakkert om høsten?

MED den klare, blå høsthimmelen som bakgrunn står fjellsidene kledd i strålende farger — rødt, fiolett, gyllent, gult, oransje og brunt. Det årlige løvfallet er i sannhet et imponerende skue og et mesterverk i all sin prakt.

Hva er det som gjør at løvet får så mange farger? Selv om visse viktige faktorer fremdeles er et mysterium, vet forskerne at prosessen ikke så mye er en forandring, men det at noe forsvinner.

Klorofyll — det stoffet som gir løvet den grønne fargen — er vanligvis bundet til et protein. Men den kjølige, tørre høstluften setter i gang en rekke forandringer i treet som fører til at proteinet brytes ned til aminosyrer. Og i likhet med en økonomisk bonde som forbereder seg på vinteren, opptar treet aminosyrene og lagrer dem i stammen eller røttene før det lar bladene falle. Når proteinet er borte, begynner klorofyllet å nedbrytes, og den grønne fargen forsvinner, noe som avslører de naturlige fargene i løvet — de gule, oransje og brune — som har vært der hele tiden.

Hva med de flammende røde og purpurrøde fargene som sukkerlønnen, sumaken og noen andre planter får? Det kommer ifølge forskerne av andre ting. De kjølige nettene nedsetter strømmen av sevje i treet, noe som hemmer fjerningen av sukker fra bladene. Den klare høstsolen omdanner det gjenværende sukkeret til et fargestoff som kalles antocyan, som gir løvet den sterke røde fargen.

Så dette fantastiske skue, som nesten tar pusten fra oss, og som utfolder seg i det strålende solskinnet og de kjølige høstnettene, er egentlig trærnes årlige forberedelse til avslutningen på enda en vekstperiode. Alt sammen er der til glede for oss — og for å minne oss om den store Kunstner og Konstruktør som står bak det hele.