Hvorfor proklamere et «mariaår»?

Av Våkn opp!s medarbeider i Italia

«JORDEN forent omkring Maria.» «Med Maria inn i år 2000.» «Verden ber på direkten.» Slike overskrifter kunne vi finne i aviser som kommenterte den internasjonale TV-overføringen av rosenkransbønner,a en av de mest tradisjonsrike katolske tilbedelseshandlinger. Tusener av troende var forent med paven i bønn. Men hvorfor tok så mange del i dette arrangementet? Hva var det som var så spesielt med denne framsigelsen av rosenkransbønnene? Hvorfor var ’verden forent omkring Maria’?

Under denne iøynefallende seremonien la Johannes Paul II hele menneskeheten i «madonnaens» hender og bad om hennes beskyttelse. Med det markerte han begynnelsen på mariaåret, et år han har tilegnet Maria.

Denne begivenheten ble som ventet møtt både med bifall og kritikk. Tradisjonsbundne katolikker omtalte entusiastisk denne begivenheten som et «oppsiktsvekkende eksempel på hvordan moderne teknologi kan bli brukt som et dyrebart hjelpemiddel i forbindelse med en begivenhet som har tilknytning til troen». Andre, både katolikker og ikke-katolikker, syntes det var bortkastede penger, et smakløst «kosmisk show». Mange ble rystet over det faktum at et religiøst arrangement mottok økonomisk støtte på tilsammen cirka 14 millioner kroner av «en gruppe reklamebyråer». Og Giancarlo Zizola, som skriver om Vatikanet for Il Giorno, beklaget det faktum at «det skulle arrangeres et TV-show til mange millioner kroner som ville redusere madonnaens rolle til å reklamere for engangsbarberblad, kulepenner og strømpebukser og for en avgudsdyrkelse som ikke kjenner noen grenser».

Johannes Paul II — «madonnaens pave»

Hvorfor proklamerte katolikkenes overhode et mariaår? Ifølge iakttagere ved Vatikanet var det mange grunner til det.

Noen fremhever Johannes Paul IIs «begeistring for Maria». Mange katolikker betrakter ham som «madonnaens pave». Han har til og med innlemmet bokstaven «M», forbokstaven i Maria, svært synlig i sitt biskoppelige embetstegn. Som motto tok han ordene til Louis-Marie Grignion de Montfort, en katolsk mystiker som levde i det 17. århundre, og som viet seg fullt og helt til «madonnaen» med ordene Totus tuus (fullstendig din). Han har vist sin brennende hengivenhet for Maria ved å besøke de mest kjente stedene som er vigslet til henne, under sine reiser til Mexico, Frankrike, Vest-Tyskland, Polen, Brasil, Portugal, Spania og andre land. Ifølge iakttagere er proklamasjonen av et mariaår derfor et ytterligere bevis for pavens store «ærbødighet for Maria».

I de mer konservative katolske kretser har man i en tid vært bekymret fordi det ser ut til at mariadyrkelsen er blitt svekket. I dette århundret, som pave Pius XII triumferende utropte til «Marias tidsalder», har det katolske presteskapet vært vitne til det de selv omtaler som en «alvorlig mariakrise». De håper at mariaåret vil bidra til at folk «gjenoppdager Maria», slik at dyrkelsen av henne blir gjenopplivet.

I bønnen som markerte åpningen av mariaåret, la Johannes Paul II «hele menneskeheten og dens håp og frykt» i Marias hender. Han har gjort det samme ved to tidligere anledninger, slik paver før ham også har gjort. De ivrigste mariatilhengerne er overbevist om at den «rystende troskrisen vi opplever i dag», også skyldes den sviktende mariadyrkelsen, og de hevder derfor at noen av menneskehetens største problemer vil bli løst dersom folk tar opp mariadyrkelsen igjen. «Den kristne levemåte kommer til å erstatte den nåværende materialismen, ateistiske land vil bli omvendt, og det vil herske fred blant menneskene,» skriver det katolske tidsskriftet Ecce Mater Tua.

Maria og håpet om en ny verden

Paven håper også at det under «madonnaens» ledelse vil være mulig å forberede seg på å gå inn i år 2000, et år katolske ledere mener har stor betydning. Ifølge den katolske kirke er det helt nødvendig å forberede seg på dette året, for som det katolske tidsskriftet Verona fedele sier: «Ved slutten av dette århundret vil menneskeheten oppleve sin mest tragiske tid, men også den mest løfterike tid i historien. Vi har kommet til en korsvei: På den ene siden er det mulig at vi utsletter oss selv; på den annen side har vi håpet om en ny tidsalder, en ny verden. . . . For å bruke et uttrykk fra Bibelen kan vi si at vi lever i ’de siste tider’, det vil si i de tider som markerer avslutningen på en lang og smertefull periode i menneskenes historie; men det vil også si de tider som kan bane veien for en tid som er fredeligere og lykkeligere.» Så det er for å oppfordre folk til å vende tilbake til Gud i en kritisk tid at paven har lagt hele verden i Marias hender.

Men hva har denne perioden, fra 7. juni 1987 til 15. august 1988, egentlig betydd for katolikker? Hvordan ble «mariaåret» feiret? Og hvordan har andre religionssamfunn reagert på den katolske kirkes tiltak?

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 4]

Forsidebilde: Gjengitt med tillatelse av El Prado-museet, Spania