Hva som ligger til grunn for mariakultusen

HISTORIKERE erkjenner at de første kristne verken dyrket eller æret Maria eller andre skapninger. Hvorfor har da så mange katolikker blitt «mariadyrkere», som presten Franco Molinari har kalt dem?

Det er mange grunner til det. Noen av dem utspringer direkte fra den katolske kirkes læresetninger. Ettersom den katolske kirke lærer at Jesus er likestilt med Gud, finnes det ikke en selvstendig mellommann mellom menneskene og Gud. Gud og Kristus, som er blitt omgitt av en aura av treenighetsmystikk, er ikke lenger tilnærmelige, og derfor har «madonnaen» fått rollen som «formidlerske» mellom guddommen og menneskeheten. I enkelte mariabevegelser finner vi slagord som «til Jesus gjennom Maria» eller «jomfruen, forbindelsesleddet mellom oss og Kristus». Johannes Paul II sa i den talen som markerte åpningen av mariaåret, at folk må «vende om til Gud gjennom Maria».

Gud og Kristus er gjennom tidene ofte blitt fremstilt som ubarmhjertige og strenge dommere. Det er derfor ikke overraskende, slik teologen René Laurentin erkjenner, at enkelte katolikker «har stilt Kristi hevngjerrige rettferdighet opp mot hans Mors nåde: ’Jesus ønsker å fordømme, Maria ønsker å frelse’». «Selv om vi har begått mange synder, vil den himmelske Mor barmhjertig tilgi oss; hvis vi frykter Guds rettferd, vil vi på ingen måte frykte Moderens hjertelag,» skriver en biskop. Det kan se ut til at ’Gud ikke trøster katolikker tilstrekkelig,’ skriver det italienske tidsskriftet Panorama.

Kirkemøter og paver har opp gjennom årene oppfordret og fortsetter å oppfordre til å ære Maria og bilder av henne. I katolsk teologi benyttes det flere uttrykk som kommer fra gresk, for å skille mellom de ulike former for hyllest: latria er tilbedelsen av Gud, dulia er å vise helgener ære, og hyperdulia er den «spesielle ære» som er forbeholdt «madonnaen». I samsvar med disse definisjonene bekreftet Johannes Paul II på nytt i sitt siste hyrdebrev at «mariabildene innehar en ærefull stilling i kirker og i hjemmene», ettersom Maria har krav på ’spesiell ære’.

Men er det ikke slik at denne «spesielle ære» har ansporet enkelte teologer til å betrakte henne, slik Panorama skrev, som «den fjerde person i den hellige treenighet»? Er det ikke slik at den har ansporet dem til å erklære — slik en katekisme sier — at «hennes storhet grenser til det uendelige»?

Forestillingen om Maria som det «fullkomne eksempel på alle dyder» bidrar i virkeligheten til å tilfredsstille det Panorama kaller et «ønske om sikkerhet», som de troende katolikker setter over alt i en tid da folk lever i frykt. Burde det da overraske oss at en del av det katolske presteskap har fordømt de troendes ytterliggående andaktsøvelser?

En veiviser for år 2000?

Som vi tidligere har nevnt, skulle det å gjenoppdage Maria ifølge paven være en hjelp til å forberede seg på å gå inn i år 2000. Trass i den frykt og bekymring som de «symptomer på ubehag som hviler over denne generasjonen», har forårsaket, har paven satt sin lit til «madonnaen», slik at hun kan gå i forbønn hos Gud og løse problemene i verden. Men sier Bibelen at vi skal se hen til Maria for å finne botemidlet mot disse «symptomer på ubehag»? Hvem skal vi sette vår lit til for å få oppleve at «håpet om en ny tidsalder, en ny verden» blir virkeliggjort?

[Bilde på side 8]

Madonnaen blir æret på mange forskjellige måter i den katolske verden