Portugal — 26 år senere

«DERE må forlate landet innen 30 dager.» Etter dette pålegget ble min kone og jeg i 1962 tvunget til å forlate Portugal, som vi var blitt sendt til som misjonærer.

Sammen med fire andre misjonærer ble vi utvist fordi vi var Jehovas vitner og forholdt oss nøytrale i spørsmål som hadde tilknytning til krig og politikk. Den 19 år gamle João Gonçalves Mateus, som jeg studerte Bibelen med, var det første portugisiske Jehovas vitne som inntok et nøytralt standpunkt. Sjefen for det hemmelige politi nevnte Joãos navn for meg og sa at militærnekting av samvittighetsgrunner var en luksus som Portugal ikke ville tolerere. Jeg mistet kontakten med João da vi forlot Portugal.

På den tiden var det et katolsk-fascistisk diktaturstyre i Portugal, som kjempet med opprør i sine kolonier i Afrika. Folk var knuget og undertrykt. Det hersket mistro overalt på grunn av det betalte angiversystemet, som betydde at du kunne bli anmeldt til det beryktede, hemmelige politi — PIDE (Polícia Internacional e Defesa do Estado), som det ble kalt på portugisisk.

Vi ble derfor utvist, og Jehovas vitners arbeid ble forbudt. Dette forbudet varte inntil 1974, da de militære iverksatte en revolusjon som førte til at det fascistiske regimet ble styrtet, og det ble innført demokrati og religionsfrihet. I desember det året ble vitnenes arbeid legalisert, og snart hadde de opprettet et avdelingskontor i Estoril, noen få kilometer fra Lisboa. Men som følge av den raske ekspansjonen i arbeidet ble det snart for lite. I 1983 ble det kjøpt tomt til et nytt avdelingskontor eller «Betel» (som betyr «Guds hus»). Vitnene bygde en vakker, ny bygning i den lille byen Alcabideche.

Betel ligger på en høyde med utsikt helt ned til Lisboa og til den kjente hengebroen over elven Tejo, som fører til den imponerende statuen Cristo Rei. I en annen retning ser man Estoril og kystlinjen.

Sammen med mange andre tidligere misjonærer ble vi invitert til å overvære innvielsesprogrammet i april 1988. Da min kone og jeg kom til politikontrollen på flyplassen i Lisboa, kunne jeg ikke annet enn å lure på om vi ville bli stoppet. Kom de til å sjekke de gamle svartelistene som for 26 år siden hindret oss i å komme inn i landet igjen? Det var ikke noe problem i det hele tatt. PIDE var borte, og vi oppdaget et nytt Portugal — folk var mer åpne, smilende og pratsomme. Og i stedet for de 1000 vitnene som vi forlot i 1962, er det nå over 33 000 — ett vitne for hver 297 innbyggere, et forholdstall som er et av de beste i Europa.

Vi drog til Restelo (Belem) fotballstadion for å høre den talen som ble holdt om ettermiddagen av Milton Henschel, et medlem av Jehovas vitners styrende råd, og oversatt til portugisisk av Mario Pinto Oliveira. Hvilken glede det var for min kone! Det var hun som hadde undervist Mario i engelsk for over 26 år siden. Da vi gikk oppover bakken til stadionet, møtte det oss et fantastisk syn — over 46 000 portugisiske vitner og deres venner var forsamlet for å høre programmet.

Da programmet var slutt, fikk jeg øye på et kraftig portugisisk vitne i 40-årene som tydeligvis ville snakke med meg. «Irmão Erico (bror Eric), kjenner du meg ikke?» spurte han. Jeg måtte innrømme at jeg ikke kjente ham igjen. Da jeg tok ham nærmere i øyesyn og trakk fra noen kilo og 26 leveår — så jeg at det var João Gonçalves Mateus. Hvilken gledelig gjenforening etter så mange år! Han presenterte oss for sin kone og sine tre døtre, som alle var Jehovas vitner.

Vi hadde fire gledebringende dager i Portugal og fornyet gamle bekjentskaper og vekket gammelt vennskap til live igjen. Det var oppmuntrende å se trofaste menn og kvinner som hadde holdt ut i årevis trass i forfølgelse. Én av dem var José Lança, som var journalist den gangen vi ble forfulgt. Han var nå reisende tilsynsmann og besøker menighetene. En annen var António Cordeiro, den første pionerforkynneren i Portugal. De glade ansiktene deres gjenspeilte Portugals nye, åndelige rikdom, resultatet av flere tiårs trofast forkynnelse av det gode budskap om Guds rike.

Vi besøkte den gaten hvor vi hadde hatt vår hemmelige Rikets sal. Det var en leilighet i andre etasje i Calçada de Arroios 66. Den ble nå brukt som leilighet igjen. Men nå kommer over 440 menigheter av Jehovas vitner sammen i lovlige Rikets saler over hele landet. Vi synes at Portugal er blitt virkelig annerledes i løpet av de 26 årene vi har vært borte — og mye bedre for Jehovas vitner. — Innsendt.

[Bilde på side 16]

Selskapet Vakttårnets avdelingskontor og trykkeri i Alcabideche i Portugal

[Bilder på side 17]

Det var 46 000 til stede under et spesielt møte som ble holdt på Restelo fotballstadion i Lisboa

Et hemmelig bibelsk møte som ble holdt i skogen i nærheten av Lisboa i 1961