De unge spør . . .

Hvordan kan jeg bli kvitt rasefordommene?

Forskere i Sydney i Australia foretok en rundspørring blant en gruppe barn av mange forskjellige raser i alderen fra 9 til 13 år og lot dem fortelle hvordan de så på mennesker av andre raser. Noen hvite australske barn gav uttrykk for at de hadde fordommer mot minoriteter, men «barn av alle folkegruppene viste at de var like fordomsfulle mot andre folkegrupper som de australske barna var, og i mange tilfelle enda mer fordomsfulle». — «The Journal of Psychology».

DE UNGE er ikke immune mot rasefordommer. «På den skolen jeg går på, spiser de fleste hvite elevene i én kantine og alle de svarte i en annen,» sier 17 år gamle Lucy.

Hvordan ser du på mennesker av andre raser? Selv om du innerst inne sikkert vet at det er tåpelig, urettferdig og gammeldags å være fordomsfull, kan det kanskje likevel være at du har blandede følelser. Som forskerne Jane Norman og dr. philos. Myron W. Harris sa: «De aller fleste . . . tenåringer, både de som er hvite, og de som ikke er det, er enige om at de ikke vil ha fordommer. Men de stiller seg skeptiske overfor hverandre og er ofte mistroiske overfor hverandre. De er også klar over at vennene deres og foreldrene deres kan bli fiendtlig stemt hvis de får nære kontakter på tvers av de rasemessige skillelinjene.» I mange land er det et slikt spent forhold mellom rasene.

Kristne ungdommer som har lært at det er galt å ha fordommer, kan også føle seg usikre sammen med mennesker av andre raser. Kanskje de bor på et sted hvor de sjelden treffer mennesker av andre raser, eller hvor det er et rasemessig spent forhold. Men hvordan oppstår rasefordommene?

Hvordan rasefordommene gir seg utslag

En som har fordommer, dømmer på forhånd. En som har rasefordommer, dømmer altså andre uten å gi dem en sjanse til å forsvare seg. Han trekker den slutning at alle som tilhører en bestemt rase, automatisk har bestemte dårlige vaner, egenskaper eller holdninger. Han gir disse forutinntatte meningene næring, til tross for fakta som tydelig viser at han tar feil. Han tror for eksempel kanskje at alle som tilhører en bestemt folkegruppe, er ’late’ eller ’dumme’. Når han treffer en fra denne folkegruppen som er arbeidsom — eller til og med lynende intelligent — trekker han den konklusjon at en slik person må være et ’unntak’. Han er blind for den enkeltes egenskaper.

Fordommer er ikke noe en er født med. Et oppslagsverk om menneskenes atferd sier: «Iakttagelser som er gjort verden over, viser at barn uten å gjøre forskjell leker med andre fra andre folkegrupper, og enten er de ikke klar over åpenbare fysiske ulikheter, eller så godtar de dem som en selvfølge.» (The Encyclopedia of Human Behavior) Det samme oppslagsverket sier videre: «Fordommer er . . . helt og holdent tillært, og en får dem først og fremst gjennom påvirkning fra andre.» Det ser ut til at foreldre, lærere og venner er med på å spre rasefordommer. Noen ganger kan et ubehagelig møte med noen av en annen rase bidra til å forsterke disse fordommene.

Mange av oss har derfor ubevisst fått holdninger og oppfatninger som er fordomsfulle. Og en må ofte foreta en grundig selvransakelse for at en ærlig skal kunne vurdere hvordan en føler det i denne forbindelse. Du har for eksempel kanskje venner av andre raser. Men kommer du med nedsettende bemerkninger som har med deres rase å gjøre, bak deres rygg? Når du snakker med disse vennene, legger du da vekt på det med rase, kanskje ved bestandig å snakke om rasemessige forskjeller eller ved å fleipe på en smakløs og nedsettende måte? Boken The Nature of Prejudice sier: «Selv om det virker som om fleipingen foregår i all vennskapelighet, kan den noen ganger skjule ren og skjær uvennlighet.» Føler du deg beklemt når du blir sett offentlig sammen med venner av en annen rase? Går du automatisk ut fra at de som tilhører en annen rase, har bestemte evner — eller feil?

«Jeg blir så sint på meg selv fordi jeg føler det på den måten,» sa en ungdom som ærlig innså at han hadde fordommer, «men det virker som om jeg ikke klarer å bli kvitt disse fordommene.»

Guds syn på de forskjellige rasene

Men det å være klar over problemet er et stort skritt framover på veien mot det å løse det. Det hjelper også å forstå hvordan Gud ser på de forskjellige rasene. Tenk for eksempel på en situasjon som oppstod i det første århundre. Det var fortsatt et rasemessig spent forhold mellom jøder og hedninger i den kristne menighet. Ved en anledning gav apostelen Peter etter for gruppepress. Han «trakk . . . seg tilbake og holdt seg unna» hedningkristne og ville ikke engang spise sammen med dem. Da apostelen Paulus fikk vite om det, sympatiserte han ikke med Peter. Nei, han sa «ham imot like opp i ansiktet, for hans opptreden hadde dømt ham». Rasefordommer skulle ikke tolereres blant de kristne! Som Paulus sa: «Gud gjør ikke forskjell på folk.» — Galaterne 2: 6, 11—14.

Apostlenes gjerninger 10: 34, 35 sier også at «Gud ikke gjør forskjell på folk, men tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører». Det er nok så at de som tilhører en annen rase enn du, kanskje har en annen hudfarge eller andre ansiktstrekk, eller at håret har en annen beskaffenhet. Men ettersom Gud «lot alle folkeslag . . . [stamme] fra ett menneske», er det Gud som står for den forunderlige variasjonen blant rasene! (Apostlenes gjerninger 17: 26) Dessuten fordømmer ikke Gud alle de matrettene, musikkformene, klesmotene, talemåtene og normene for sømmelig oppførsel som varierer fra rase til rase. Så da apostelen Paulus arbeidet blant ikke-jøder, så han ikke på deres vaner med forakt, selv om mange av disse vanene uten tvil var helt annerledes enn dem han hadde lært i sin jødiske oppdragelse. Paulus sier: «For dem som ikke har noen lov [ikke-jøder], lever jeg som om jeg var uten lov»; han viste respekt for deres skikker. — 1. Korinter 9: 21.

En som hater eller forakter mennesker av andre raser, kan derfor ikke behage Gud!

Hvordan du kan bli kvitt fordommene

Det er ikke lett å kvitte seg med oppfatninger og følelser som en har hatt lenge. Det kan kanskje hjelpe å snakke med en nær venn eller en av foreldrene dine. Det kan også hjelpe å følge Bibelens veiledning om å gi større «plass i hjertet» når det gjelder forholdet til andre. (2. Korinter 6: 12, 13) Hvis det er mulig, så ikke begrens din omgang til bare å omfatte personer som tilhører samme rase, kultur og samfunnslag som du. Det oppslagsverket om menneskenes atferd som vi har sitert tidligere, sier: «Samkvem og kommunikasjon setter en i stand til å kjenne og sette pris på hverandre og forandrer ofte ens holdning til hverandre.»

En ung mann som heter Chris, bodde i en by hvor det var flest hvite, og han erfarte at dette er sant. «Jeg ble ikke oppdratt med fordommer,» sier Chris. «Men da jeg begynte på den videregående skolen, plaget de svarte elevene meg hele tiden. Etter hvert ble jeg av den oppfatning at de alle sammen var slike som laget bråk. Jeg ble redd dem. Og siden den delen av byen som de bodde i, så helt forfallen ut, trakk jeg den slutning at de svarte må være veldig late.»

Men Chris begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Da han fikk lære om Guds syn på saken, begynte han selv å bli vennligere stemt overfor svarte. Senere begynte han å tjene ved Jehovas vitners internasjonale hovedkontor i Brooklyn i New York og skulle gå i en menighet som bestod av mennesker av forskjellige raser. «Nå stod jeg ansikt til ansikt med problemet. Men jeg begynte å besøke dem og spise sammen med de svarte.» Det var sunt for ham å omgås dem. «Jeg begynte å innse at de er akkurat som alle andre.»

Ja, i den kristne menighet er det mennesker «av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål». (Åpenbaringen 7: 9) Bli kjent med noen av dem. Se hvordan de til tross for at de har forskjellig bakgrunn, klarer å arbeide forent på en måte som behager Gud. Slutt å plassere folk i båser; bli kjent med dem som enkeltpersoner og la ’hver og en prøve sin egen gjerning’. (Galaterne 6: 4) Vær deg selv og følg den gylne regel: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7: 12) Hvis følelsen av overlegenhet veller fram i deg, så prøv å følge Bibelens veiledning om å ’sette de andre høyere enn deg selv’, mens du ber om Guds hjelp til å klare det. — Filipperne 2: 3.

Du fikk selvfølgelig ikke ditt negative syn over natten, og det vil sannsynligvis heller ikke forsvinne over natten. Men hvis du går ordentlig inn for det, tar tiden til hjelp og er utholdende, kan du bli kvitt fordommene.

[Ramme på side 21]

Hviler det en forbannelse over den svarte rase?

Noen har prøvd å rettferdiggjøre sine fordommer ved å hevde at Gud forbannet den svarte rase. Men det står ikke noe om en slik forbannelse i Bibelen. Første Mosebok 9: 25 sier riktignok: «Forbannet være Kanaan, den ringeste trell for sine brødre!» Men dette verset, som ofte blir sitert, sier ikke noe om Kanaans hudfarge. Dessuten stammer den svarte rase tydeligvis fra en bror av Kanaan, som het Kusj. (1. Mosebok 10: 6, 7; se fotnoten til Jesaja 43: 3 i NW, referanseutgaven, hvor navnet Kusj blir brukt om det afrikanske landet Etiopia.) Kanaans etterkommere hadde tydeligvis en lys hudfarge — ikke svart.