De unge spør . . .

Hva kan jeg gjøre for at andre skal like meg?

DET er bare normalt å ønske å være godt likt. Og det er ikke vanskelig å bli godt likt av flere. Men det kan kanskje se ut til at andre vender deg ryggen, uansett hvor store anstrengelser du enn gjør deg, at du snubler i ordene hver gang du forsøker å få i gang en samtale, at du alltid er den siste som blir invitert, den siste som blir regnet med, og den siste som blir oppsøkt. Hvordan kan du så forandre på det og få andre til å like deg?

Liker du deg selv?

Du må først og fremst innse det faktum at det finnes ikke noen som blir godt likt av alle. Det var til og med noen som ikke likte Jesus Kristus — og han var fullkommen! (Jesaja 53: 1—3) Det at noen ikke liker deg, er derfor en del av livets harde virkelighet. Men det er mye vanskeligere å akseptere denne noe forvirrende sannhet hvis du ikke liker deg selv. Hvis du mangler selvrespekt, kan det være frustrerende å oppdage at det er noen som ikke liker deg. Hvis du føler deg usikker, kan du også komme til å gjøre deg forgjeves forsøk på å oppnå alles godkjennelse.

Femten år gamle Sean fant ut at han motarbeidet seg selv ved å gjøre det: «Jeg er klar over at hvis jeg er overdrevent opptatt av at andre skal like meg, arbeider jeg så hardt for det at de merker usikkerheten, og så vender de meg ganske enkelt ryggen.»

Jesu befaling om å ’elske sin neste som seg selv’ viser at det er passende og nødvendig å ha et visst mål av selvrespekt. (Matteus 22: 39) Vær derfor klar over ditt eget menneskeverd. Husk at du har mye å gi som menneske, selv om du uten tvil også har dine feil.a

Et visst mål av sunn selvrespekt hjelper deg til å opptre på en bedre måte overfor dem som avviser dine anstrengelser for å oppnå vennskap. Det hindrer deg også i å knytte deg for sterkt til noen. En ung pike som heter Kelly, følte seg for eksempel personlig truet da venninnen hennes begynte å være sammen med en annen pike. Vennskap behøver imidlertid ikke bare å være rettet mot én person — som om det bare var én i hele verden som kunne like deg. Ha så stor selvaktelse at du kan dele dem som står deg nær, med andre. Ja, Kelly fant ut at selv om venninnen hennes hadde andre venner, var deres dyrebare vennskap så godt som aldri før.

Problemet ditt består kanskje ikke i at du har liten selvrespekt, men at du har visse uheldige karaktertrekk.

Å mestre samtalekunsten

Tarah ønsker at de voksne skal like henne. Men når de prøver å få henne til å uttale seg ved å stille henne spørsmål, gjør hennes forlegne svar raskt slutt på samtalen.

En som har lett for å snakke med andre, blir vanligvis godt likt. Men føler du deg forlegen og ille til mote når du forsøker å få i gang en samtale? Slipper du rett og slett opp for noe å si? Og noe som er enda verre: Kjeder du andre ved alltid å la samtalen dreie seg om deg selv? Hvis det er tilfellet, bør du øve deg i kunsten å føre meningsfylte samtaler.

Begynn med å utvikle din evne til å snakke om en rekke emner. Du kan for eksempel forsøke å følge med i aktuelle begivenheter. Du synes kanskje det er vanskelig å få tid til å lese avisen, men da foreslår talekonsulenten Dorothy Sarnoff at du «hører på nyhetssendingene i fjernsynet eller i radioen mens du kler deg, og at du samler noen godbiter som vil bidra til å gjøre samtalene interessante». En annen måte å utvide sitt «lager» av samtaleemner og holde seg à jour på er å lese bladet Våkn opp! regelmessig.

Noe annet du kan utvikle, er evnen til å holde en samtale i gang. En eller annen spør deg for eksempel om du hadde det hyggelig i helgen. Gjør ikke en brå slutt på dialogen ved bare å svare «ja». Forklar hva du gjorde i helgen, og hvorfor du likte det. Fortsett samtalen ytterligere ved å spørre hva vedkommende selv fordrev tiden med.

Men hva om du vet lite eller ingenting om et emne som diskuteres? Eller sett at det ganske enkelt ikke interesserer deg. Bibelen oppfordrer oss til å ’tenke på de andres beste’. (Filipperne 2: 4) Forsøk derfor å stille noen spørsmål. Andre vil like deg fordi du er interessert i det de interesserer seg for.

Ha gode manerer når du samtaler med noen. Støt ikke andre fra deg ved å snakke selv hele tiden eller ved å slå ned på alt du er uenig med dem i. (Jevnfør Titus 3: 2.) Folk ergrer seg over en slik lite tiltalende oppførsel. La andre snakke. Let etter ting dere er enige om, og forsøk å dvele ved dem. Hvis du synes at du må gi uttrykk for at du er uenig på et eller annet viktig punkt, bør du gjøre det ’med et mildt sinn og med dyp respekt’ for den andres synspunkter. — 1. Peter 3: 16, NW.

Hvordan en bør gi og ta imot

Ved å være hjelpsom, gi oppriktig uttrykk for takknemlighet og komme med oppmuntrende bemerkninger viser du andre at du tenker på dem, og at du ikke tar dem som en selvfølge. Dette vil bidra mye til at du blir godt likt av andre. Et ordspråk sier: «Den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv.» (Ordspråkene 11: 25) Apostelen Paulus var en som levde etter dette prinsippet. Les beretningen i Bibelen i Apostlenes gjerninger 20: 31—38 og legg merke til hvilke uselviske anstrengelser Paulus gjorde seg for å oppmuntre sine medarbeidere. Hva ble resultatet? De kristne i Efesos ble så glad i Paulus at «de brast alle i gråt og falt Paulus om halsen og kysset ham» da de fikk vite at han skulle reise. — Apostlenes gjerninger 20: 37.

Gir du også av deg selv — din tid og dine krefter? Oppmuntrer, støtter og hjelper du andre? Da kan du være forvisset om at folk vil like deg. Jesus sa: «Gi, så skal dere få.» — Lukas 6: 38.

Hvordan bør du på den annen side reagere når andre ønsker å gjøre noe for deg? Noen avslår kanskje slike tilbud fordi de føler seg brydd over at noen viser interesse for dem. Men slipp andre innpå deg ved å være takknemlig og ta imot deres tilbud. (Kolosserne 3: 15) Ved én anledning tok Jesus imot en kostbar salve som sannsynligvis kostet giveren nesten en årslønn. (Johannes 12: 3—6) Husk at andre også gjerne vil erfare gleden ved å gi. Vis at du setter pris på deres vennlighet. Andre vil like deg på grunn av det.

Ta imot utfordringen!

Det er riktignok litt risikabelt å ta initiativet til å vise ekte interesse for andre, spesielt i begynnelsen. Du er kanskje redd for at andre skal betrakte dine anstrengelser som et tegn på svakhet, eller at noen skal avvise deg fordi du prøver å være vennlig. En ungdom som heter Glen, følte det slik. Derfor hadde han en tilbøyelighet til å være reservert og holde en viss avstand når han snakket med andre. Men Glen innså snart at selv om han unngikk å bli angrepet ved ikke å engasjere seg, vant han heller ingen venner på den måten. Glen begynte derfor å bli mer pratsom og vise større interesse for andre. «Jeg måtte tvinge meg til å gjøre det til å begynne med, men det gikk lettere etter hvert,» sier Glen. Nå har han et mye bedre forhold til sine venner.

Det er riktignok dem som ikke setter pris på at du forsøker å være vennlig. Men hvis en person avviser deg eller driver gjøn med deg, er det han som har et problem — og ikke du. Det er mange andre som vil reagere positivt på dine anstrengelser. Vær derfor ikke redd for å ta imot den utfordring det er å vise interesse for andre.

Kong Salomo sa at «alt strev fører vinning med seg». (Ordspråkene 14: 23) Ja, for å oppnå resultater er det av avgjørende betydning at du anstrenger deg kraftig. Så du bør oppøve og forbedre din evne til å oppnå et godt forhold til andre. Vær høflig og imøtekommende når du snakker med andre, og vis oppriktig interesse for deres ve og vel. Du vil da helt sikkert, i likhet med den unge Samuel i bibelsk tid, bli «til glede både for Herren og for mennesker». — 1. Samuelsbok 2: 26.

[Fotnote]

[Ramme på side 14]

Personlig hygiene og ditt ytre betyr mye!

En ungdom ble klar over at kameratene unngikk ham. Hadde han en ubehagelig personlighet? Nei, han var likegyldig med sin personlige hygiene. Han bestemte seg for å gjøre noe med det — og vennekretsen hans ble betraktelig større! Det burde ikke overraske oss, for din personlige hygiene gjenspeiler for en stor del hvor mye du bryr deg om andre. Hvem ønsker egentlig å være sammen med en som er skitten og lukter vondt?

Du må også være nøye med klærne dine og ditt utseende. Forfatteren Milo O. Frank sier: «Det som i det lange løp betyr noe, er ikke hvor kostbar, gammeldags eller moderne garderoben din er, men at den gir inntrykk av at du bryr deg om hvordan du ser ut. Når du er tilstrekkelig interessert i å se så bra ut som mulig, da vil andre bry seg om deg.»

Det finnes riktignok dem som blir imponert hvis klærne dine er sjuskete eller outrerte. Men er det dem du ønsker å ha som venner? Sannsynligvis ikke. Er det ikke fornuftig å søke venner som får fram det beste i deg og ikke det verste? (Ordspråkene 13: 20; 1. Korinter 15: 33) Et sømmelig og tiltalende ytre vil være til din fordel når du søker vennskap. — 1. Timoteus 2: 9.

[Bilde på side 13]

De som gjør noe for andre, blir vanligvis godt likt