Sommerfugler, planter og maur — et livsviktig samarbeid
AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I NEDERLAND
I JULI vet de sarte, blå sommerfuglene i Vest-Europa at det er på tide å frambringe neste generasjon sommerfugler. Men for å klare det trenger sommerfuglene mer enn en make. De er også avhengige av tjenestene til blomstrende klokkesøter og sultne maur. Hvorfor? Hvilken rolle spiller planter og maur for livssyklusen til disse sommerfuglene, eller søteblåvingene?
Ett sted hvor det er mulig å betrakte dette fengslende «trekantforholdet», er i Dwingelderveld nasjonalpark i den nordlige delen av Nederland. I denne parken finnes det en mengde søteblåvinger. Om våren og sommeren forvandles lyngheiene i Dwingelderveld til et flerfarget teppe av mange blomstrende planter, for eksempel blå klokkesøter, rosa klokkelyng og gule romer. Søteblåvingene tiltrekkes spesielt av de elegante blomstene på klokkelyngen og de takkete blomstene på klokkesøtene — men av helt forskjellige grunner. Den blomstrende klokkelyngen er en populær matstasjon som serverer nektar, og klokkesøten betraktes som en mulig oppbevaringsplass. Men hva skal sommerfuglene oppbevare der?
En overlevelsesplan
Etter at paringen har funnet sted, ser hunnsommerfuglen etter en klokkesøte som er høyere enn vegetasjonen ellers i området. Sommerfuglen setter seg på blomsten og legger noen få hvite egg. Fire til ti dager senere blir eggene klekt ut, og mellom to og seks små sommerfugllarver begynner sitt nye liv ved å grave seg ned i matforrådet sitt. Etter at larvene har gumlet og spist uten stopp i to—tre uker, lar de seg falle ned på bakken.
Det er interessant å merke seg at larven vanligvis venter helt til kvelden med å slippe seg ned. Dette er viktig, for det er om kvelden to typer maur, som også lever i nasjonalparken, forlater tuene sine på jakt etter mat. Larvene lander midt på stien der hvor de sultne maurene kommer togende. Selv om larvens manøver kan se ut som et selvmordsforsøk, er den faktisk et ledd i en overlevelsesplan. Hva skjer videre?
Snart støter noen av maurene på larven som ligger på stien. De trekker raskt larven bort til maurtuen. Så snart den befinner seg på innsiden av tuen, blir den behandlet som en æresgjest. Den lever trygt og godt gjennom høsten, vinteren og våren og kan spise så mye den orker. Larven har riktignok bare noen få retter på menyen — noen maurlarver og sin favorittrett, mat som arbeidsmaur har gulpet opp. Men maurene får også sin del av kaka. De melker larven regelmessig for den ettertraktede honningduggen som den produserer. Selv når larven går over i puppestadiet, fortsetter den å gi maurene både litt honningdugg og andre sekreter som maurene liker svært godt. Men fra da av nærmer denne sameksistensen seg raskt slutten.
Fra gjest til inntrenger
På puppestadiet går larven over til å bli en sommerfugl. Når forvandlingen har funnet sted, åpner puppehylsteret seg og en sommerfugl kommer til syne. Det er verdt å merke seg at dette vanligvis skjer tidlig om morgenen. Om morgenen er nemlig ikke maurene så aktive, og til forskjell fra den gangen da larven lot seg falle ned på bakken, er det nå best at den ikke tiltrekker seg vertskapets oppmerksomhet.
Når maurene omsider kommer for å få seg honningdugg, blir de sjokkert over å finne en fremmed, vinget skapning i tuen sin — og de går straks til angrep på «inntrengeren». Sommerfuglen, som har vært en larve, skynder seg mot utgangen for å redde både vingene og livet. Så snart sommerfuglen er ute av maurtuen, klatrer den opp på en kvist, og maurene avbryter jakten.
Når sommerfuglen har klatret opp i betryggende høyde, slår den ut vingene og lar dem tørke. Så, nesten et år etter at den begynte sitt liv, har det store øyeblikket kommet da den skal ta sine første vingeslag. Der flagrer den av sted over lyngheiene! I løpet av noen dager kommer den til å pare seg, og snart begynner den å lete etter en høy klokkesøte. Det er på tide å begynne å forberede neste generasjon.
[Ramme på side 18]
En truet sommerfugl
Søteblåvingen holder til i lyngheier. Lyngheiene ble dannet for mange hundre år siden i områder i Vest-Europa hvor man hadde hogd ned urskogene. Før i tiden strakte de fiolettfargede, blomstrende lyngheiene seg så langt øyet rakk, og dekket store deler av Belgia, Tyskland og Nederland. I dag finnes de bare enkelte steder innimellom. Som følge av dette går nå bestanden av søteblåvinger raskt tilbake. I de siste ti årene har den forsvunnet fra 57 av 136 kjente naturlige tilholdssteder i Nederland. Den er faktisk så sterkt truet at den er blitt ført opp på den europeiske listen over direkte truede sommerfugler, et dokument fra Europarådet som inneholder navnene på sommerfuglarter som er direkte truet.
For at Dwingelderveld nasjonalpark fortsatt skal være et trygt sted for søteblåvingen, forsøker nå parkens oppsynsmenn å bevare lyngheiene ved å bruke de samme jordbruksmetoder som jordbrukerne brukte for flere hundre år siden. Gjetere med sine saueflokker streifer nå omkring på lyngheiene, og kveget gresser på marker som er dekket av seigere gresstrå — akkurat som i gamle dager. Når sauene og kveget beiter, blir det ryddet steder hvor røsslyng, klokkelyng og andre planter kan spire og gro. (For tiden vokser det omkring 580 forskjellige planter i parken.) Resultatet er en forbedring av livsgrunnlaget for søteblåvingene i Dwingelderveld — de blir stadig flere. Ja, denne største og viktigste lyngheiparken i Europa er et så fint tilholdssted for sommerfugler generelt sett, at 60 prosent av alle sommerfuglarter i Nederland finnes her.
[Bilde på side 16]
En sommerfugl setter seg på en klokkesøte og legger fra seg eggene sine
[Bilde på side 17]
Maur som tar seg av pupper
[Rettigheter]
Maurene på sidene 16 og 17: Fotografert av David Nash; www.zi.ku.dk/personal/drnash/atta
[Bilde på side 17]
Rosa klokkelyng
[Bilde på side 17]
Gul rome
[Bilder på side 18]
Sauer og kveg hjelper til med å gjenopprette sommerfuglenes tilholdssted