De unge spør . . .

Hvordan kan jeg takle rasefordommer?

Museet lå bare noen kilometer fra hjemmet deres, og ettersom de to 11 år gamle guttene bare hadde penger til inngangsbilletten, hadde de bestemt seg for å gå.

For å nå sitt bestemmelsessted måtte de krysse en stor gate som utgjorde byens skillelinje mellom svarte og hvite. De dristet seg til å krysse gaten. Det skjedde ikke noe, så de slappet av og nøt sommersolen. Men så dukket det plutselig opp en flokk hvite ungdommer. Pøblene svingte med stokker, kom med rasistiske bemerkninger og begynte å løpe etter guttene mens de ropte: «Ta dem! Ta dem!»

RASEFORDOMMER. Nyhetsmeldinger viser at det er et verdensomfattende problem. Det er vanlig å høre om diskriminering i forbindelse med ansettelsesforhold, legebehandling og anskaffelse av bolig.

Før eller siden kan du derfor bli stilt overfor rasefordommer. Noen unge blir for eksempel utsatt for fordommer på skolen. De blir stadig gjort til gjenstand for rasistiske bemerkninger, eller de blir behandlet på en nedlatende måte av lærerne. «Læreren min latterliggjør meg i klassen,» sier en jødisk ungdom. «Han bringer gamle fordommer og oppfatninger på bane, og i timene ignorerer han meg ofte fullstendig.» En tenåring som heter Pamela, sier: «Fordommer er blitt en farsott på skolen vår, for hver gang hele skolen samles i aulaen, sitter de fargede på den ene siden og de hvite på den andre.»

Femtenårige Trena, hvis foreldre tilhører forskjellige raser, føler ofte at hun står mellom barken og veden på grunn av fordommer. Hun sier: «Hvis jeg er sammen med fargede, tror de hvite elevene at jeg ikke vil være sammen med dem. Og hvis jeg er sammen med de hvite elevene, tror de fargede at jeg mener jeg er bedre enn dem.»

Hvordan de som blir utsatt for fordommer, føler det

Kanskje du også har opplevd at du er blitt forbigått i forbindelse med en jobb du har søkt på, at du er blitt nektet adgang til en skole du ønsket å gå på, at du er blitt behandlet uhøflig i en butikk eller på en restaurant eller er blitt plaget av dine jevnaldrende. Da vet du at fordommer sårer. Syttenårige Lucy sier: «Fordommer gjør meg virkelig sint.» Lucy er av spansk avstamning og vet meget godt hvor frustrerende det er å bli utsatt for fordommer. «Selv om jeg gjør leksene mine og får gode karakterer på skolen, oppnår jeg aldri lærerens anerkjennelse. Hvis en hvit elev gjør det bra, roser læreren ham. Men uansett hvor hardt du arbeider, så er det ikke godt nok med mindre du er hvit.»

Andre ungdommer finner seg i fordommer i stillhet. En tenåringsjente som er farget, sier: «De fleste på den skolen hvor jeg går, er hvite, og jeg kommer ganske godt overens med de andre elevene. De erter meg riktignok, men jeg bryr meg egentlig ikke om det, for jeg er så vant til det nå.»

Noen lar imidlertid andres sårende bemerkninger og nedsettende holdning ødelegge sin selvrespekt. En ung mann sier: «Moren og faren min tilhørte to forskjellige raser. Da jeg vokste opp, ble jeg sett ned på fra begge sider. Som følge av det har jeg lidd mye, både i mental og i følelsesmessig henseende. Jeg kan huske at jeg til tider skammet meg over min hudfarge.»

Hvordan du kan takle fordommene

Det er forståelig at rasefordommer kan gjøre en ute av seg, skape et ønske hos en om å gjøre gjengjeld, om å ta hevn eller gjøre opprør. «Undertrykkelse kan få den vise til å handle som om han var fra vettet,» sier Forkynneren 7: 7 (NW). Opprørsbevegelser som gjør bruk av vold, kan kanskje påpeke det som er urettferdig — og i noen tilfelle også få i stand visse forbedringer — men historien viser at de resultater slike bevegelser oppnår, i beste fall er midlertidige. Dessuten ’vekker hat strid og trette’. (Ordspråkene 10: 12) Å bekjempe hat med hat gjør derfor bare en dårlig situasjon verre!

Bibelen sier: «Det som er kroket, kan ikke rettes.» (Forkynneren 1: 15) En kan ikke sette sitt håp til menneskenes styre. (Jeremia 10: 23) Selv de mest radikale reformer en regjering måtte gjennomføre, kan ikke fjerne de grunnleggende årsakene til fordommer: selviskhet og griskhet og et ønske hos menneskene om å hevde seg. (Jevnfør Jakob 3: 13—16; 4: 1—3.) Et ordspråk sier: «Om du støter en dåre . . . går dumheten likevel ikke av ham.» (Ordspråkene 27: 22) En oppnår derfor lite ved å gjøre opprør mot det bestående samfunn.

Hvordan skal så en ungdom reagere når han eller hun blir stilt overfor fordommer? Her følger noen forslag:

Bli ikke opprørt. Hvis du er sårbar på grunn av noe du tidligere har opplevd, er det helt naturlig at du reagerer på alt som smaker av forutinntatte meninger. Men Bibelen advarer: «Vær ikke for snar til å bli sint, for sinne bor i dårenes bryst.» (Forkynneren 7: 9) La derfor tvilen komme andre til gode. Kanskje det ikke er snakk om rasefordommer i det hele tatt.

Finn ut årsaken til fordommene. Ordspråkene 19: 11 sier: «Klokskap [innsikt, NW] gjør mennesket langmodig.» Prøv å forstå at noen er blitt opplært til å ha en fordomsfull innstilling helt fra barndommen av. (Se artikkelen «Hvordan kan jeg bli kvitt rasefordommene?», som stod i Våkn opp! for 8. november 1988.) Det kan også være en hjelp å drøfte spørsmålet med noen som er forståelsesfulle, kanskje foreldrene dine.

Husk også at «hele verden er i den ondes vold», og at Satan har «blindet de vantros sinn» for å splitte menneskeheten. (1. Johannes 5: 19, Lyder Bruns oversettelse; 2. Korinter 4: 4) Når du er klar over at menneskenes sinn er i trelldom, kan du til og med klare å ha medfølelse med dem som på grunn av uvitenhet handler slik de gjør.

«Gjengjeld ikke ondt med ondt.» Det kan vekke sterke følelser å bli utsatt for rasistiske bemerkninger eller smakløs diskriminerende «humor». Tara, som er 16 år, sier: «Jeg gikk på en skole hvor de fleste elevene var hvite. Det hendte at de kom med rasistiske bemerkninger. De hvisket til hverandre, men høyt nok til at jeg kunne høre det.» Det kan være svært fristende å ta igjen. Men husk at de som kommer med de sårende bemerkningene, ofte ønsker at du skal bli sint og ta igjen, slik at de får et påskudd til å påføre deg fysisk skade eller til å snakke enda mer nedsettende om deg. Ordspråkene 14: 17 sier med rette: «Den som er bråsint, gjør dumme ting.»

Forsøk derfor å bevare fatningen. Tenk på de ordene en vismann uttalte i gammel tid: «Bry deg . . . ikke om alt det som folk sier.» (Forkynneren 7: 21) «Hvis jeg hadde hørt på det de sa,» sier Tara, «ville de ha drevet meg til vanvidd. Men jeg lot det ikke gå innpå meg.» Bekjemp derfor trangen til å ’gjengjelde ondt med ondt’. (Romerne 12: 17) «Svar ikke dåren like dumt som han spør, for at ikke også du skal bli som han,» er det rådet Bibelen gir. (Ordspråkene 26: 4) Det å ’vende det andre kinnet til’ ved å overhøre de nedsettende bemerkningene er ikke et tegn på feighet, men det er i det lange løp det mest praktiske du kan gjøre. (Matteus 5: 39) Med tiden blir plageåndene kanskje lei av sin barnslige lek. Og «er det slutt på veden, slokner ilden». — Ordspråkene 26: 20.

Vit når du ikke bør tie. Det er ikke all slags urettferdighet som bør utholdes i stillhet. Det er «en tid til å tie, en tid til å tale». (Forkynneren 3: 7) Og det kan være forstandig av deg å ta visse skritt for å beskytte deg selv. Tara fortalte derfor foreldrene sine om de nedsettende bemerkningene hun fikk høre. Med tiden fikk hun begynne på en annen skole. En annen situasjon som kan oppstå, er at en eller annen til stadighet plager deg med rasediskriminerende «morsomheter». Kanskje vedkommende egentlig ikke er klar over hvor utålelig den slags er. Hvis du gjør ham oppmerksom på dette på en vennlig og rolig måte, vil han kanskje forandre seg.

Mist ikke selvrespekten. Hvis andre ser ned på deg, så glem aldri at Gud har ’telt hvert hår du har på hodet’, og at du er verdifull i hans øyne. (Matteus 10: 30) Bygg opp din selvrespekt, ikke på gudløse ungdommers meninger, men ved å ha et nært vennskap med Gud. (Jevnfør 1. Korinter 1: 31.) Dine rasemessige trekk, som dine jevnaldrende kanskje erter deg for, bekrefter hvilken enorm skaperevne Gud er i besittelse av, han som «lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden». — Apostlenes gjerninger 17: 26.

Det er naturligvis bare Jehova Gud som kan innføre et «fargeblindt» samfunn, noe han snart vil gjøre ved hjelp av sin himmelske regjering. (Daniel 2: 44) I mellomtiden bør du anvende Bibelens prinsipper så godt du kan, slik at du kan takle situasjonen på beste måte. Søk omgang i Jehovas vitners menigheter, hvor du kan være sammen med mennesker som arbeider hardt for å kvitte seg med rasefordommer. Nøl ikke med å be din himmelske Far om hjelp når du har det vanskelig. Unge Lucy sier: «Jeg må be, ja, be inntrengende for å kunne takle fordommer. Når jeg må utholde dem, ber jeg en bønn, og jeg vet at Jehova hjelper meg.»

[Bilde på side 14]

Noen ungdommer føler at de blir oversett på skolen på grunn av rasefordommer