Mirakler og overnaturlige syner — før og nå

Av «Våkn opp!»s medarbeider i Frankrike

GUADALUPE, Fátima og Lourdes — hva betyr disse navnene for deg? Mange forbinder dem ganske enkelt med visse byer i Mexico, Portugal og Frankrike. Men millioner av hengivne katolikker forbinder disse navnene med valfartssteder hvor tre av verdens mest berømte mariahelligdommer har sin beliggenhet. Katolikkenes varme interesse for slike steder har på ingen måte avtatt nå i det 20. århundre. I 1982 var det for eksempel hele 4 500 000 besøkende i Lourdes, mens enda større folkemengder valfartet til Guadalupe.

Den katolske kirke hevder at det har funnet sted mirakuløse helbredelser ved disse helligdommene. Det skal spesielt gjelde Lourdes, som ifølge pave Pius X er «det midtpunkt for mariadyrkelsen og det sete for det eukaristiske mysterium som tydeligvis overstråler alle lignende sentrer i hele den katolske verden». Tusenvis av mennesker har påstått at de er blitt helbredet under eller etter en pilegrimsferd til Lourdes. Men kirken har hittil bare anerkjent 65 «mirakler».

Enten du tror på Gud eller ikke, er du i din gode rett til å stille spørsmål. Hvordan forholder det seg med påstandene om at forskjellige skikkelser, og spesielt Maria, skal ha vist seg rundt omkring i verden? Er de mirakuløse helbredelsene og andre begivenheter i tilknytning til disse overnaturlige synene beviser for Guds godkjennelse? Ved en konferanse i Lourdes i 1986 oppfordret biskopen i Tours sine tilhørere til å ’overveie betydningen av synene’ for å ’fastslå de vesentlige forskjeller mellom falske og sanne syner’. Spesielt katolikker vil kanskje være interessert i å sette seg litt bedre inn i denne saken.

Sanne eller falske syner?

Den katolske kirke tilkjennegir ikke noe offisielt standpunkt til slike overnaturlige syner, og den pålegger heller ikke sine medlemmer å tro på dem. Men hvilken slutning må oppriktige katolikker trekke når de ser pave Johannes Paul II drikke vann fra grotten i Lourdes eller snakke med Lucie, den eneste nålevende person som skal ha hatt et overnaturlig syn i Fátima? Er ikke dette et tydelig uttrykk for hans (og kirkens) offisielle godkjennelse? Når paven er ute på sine reiser, unnlater han dessuten aldri å oppsøke lokale mariahelligdommer, som for eksempel den i Polen som er viet til Czestochowas sorte jomfru.

Kirken har også godkjent mer beskjedne helligdommer, blant andre Beauraing og Banneux i Belgia. I noen tilfelle tillates bare lokal tilbedelse. Slik er det i Tre Fontane i Italia og i Marienfried i Tyskland.

Siden slutten av det 19. århundre er det mange som har påstått at de har hatt overnaturlige syner. Boken Vraies et fausses apparitions dans l’Église (Sanne og falske syner innen kirken) anslår at det inntraff over 200 slike episoder fra 1930 til 1976. Forfatteren hevder at «på noen få unntagelser nær var de overbrakte budskapene ikke meningsløse, og ved nærmere undersøkelser viste det seg at de var praktisk talt identiske». Hva kan det da skyldes at så få av dem ble offisielt anerkjent?

Det franske tidsskriftet L’Histoire gir en forklaring på dette i en artikkel om de tilfellene da Maria skal ha vist seg i Loire-distriktet i Frankrike. Når kirken ikke gransket disse tilfellene, men lot glemselens slør trekke seg over dem, var hensikten ifølge artikkelforfatteren å unngå «konkurranse» med de helligdommer som allerede var anerkjent.

Noen mener at kirkens nåværende tilbakeholdenhet skyldes dens nyvakte interesse for «vitenskapelig» nøyaktighet. René Laurentin, en fransk katolsk sakkyndig på dette område, sier til og med at den slags overnaturlige syner som skal ha vært sett i Lourdes, ville ha små muligheter for å bli offisielt anerkjent i vår tid. Men hvis et tegn virkelig var fra Gud, burde det ikke da bli anerkjent som ekte på et hvilket som helst tidspunkt i historien?

Flere overnaturlige syner i vår tid

Det hender fremdeles at noen påstår de har hatt overnaturlige syner. I San Damiano i Italia valfarter store folkemengder til det stedet hvor Mamma Rosa (som døde i 1981) hevdet at hun hadde sett «Jomfruen». Kirken inntar en forbeholden holdning til saken, men noen av de trofaste håper at den vil endre sin innstilling på grunn av alle de omvendelsene som skal ha funnet sted her.

I den lille landsbyen Medjugorje i Jugoslavia skal «Jomfruen» i den senere tid ha vist seg over tusen ganger for noen barn og tenåringer. Her er det også slik at visse grupper trosser kirkens reservasjoner og kjemper for å oppnå en offisiell anerkjennelse av fenomenene. Mange katolikker spekulerer sikkert med god grunn på hvordan de skal forholde seg mens de venter på de kirkelige myndigheters avgjørelse. Bør de i mellomtiden feste lit til slike vitnesbyrd?

For at bildet skal bli fullstendig, må det også opplyses at kirken har forkastet noen overnaturlige syner, for eksempel dem som skal ha vært sett i Palmar de Troya i Spania. I denne forbindelse kom biskopen av Sevilla med en advarsel som gikk ut på at de trofaste ikke måtte «gi næring til folks godtroenhet når det gjelder fenomener som kirken ikke anerkjenner, eller som den til og med fordømmer». Trass i advarselen oppstod det en splittelse som endte med at en erkebiskop og flere prester ble ekskommunisert fordi de trosset kirken ved å holde fast ved at de overnaturlige synene var autentiske.

Hvordan er det mulig å avgjøre om syner er autentiske eller ikke? Det skal vi se nærmere på i neste artikkel.