Kan du virkelig ta hånd om et kjæledyr?

Av «Våkn opp!»s medarbeider i Danmark

UNDERSØKELSER angående den forventede levealder hos personer som har hatt hjerteanfall, viser at de som hadde et kjæledyr, klarte seg langt bedre enn de som ikke hadde det. Det ser ut til at det å ha selskap av dyr, som er uforbeholdne og fordomsfrie, har en beroligende virkning. Det ser også ut til at dyr har en gunstig innvirkning på personer som er fysisk eller mentalt handikappet, eller som har nervøse lidelser.

Før du bestemmer deg for å gå til anskaffelse av et kjæledyr, er det noen spørsmål du bør tenke over — til ditt eget, dine omgivelsers og dyrets beste. Hvis du svarer ærlig, vil du unngå feiltagelser som kan koste deg dyrt.

Er det mulig for deg å ta hånd om et dyr? Er du ofte borte i lengre tid? Er barna dine gamle nok til å forstå hva det vil si å ha et kjæledyr? Har du stor nok plass til den slags dyr du har tenkt å anskaffe deg, eller vil du måtte sperre det inne på et trangt sted mesteparten av tiden? Tenk over disse spørsmålene før du skaffer deg et kjæledyr.

I det gamle Israel holdt Gud dem som eide dyrene, ansvarlig for den måten de tok hånd om dem på. — 2. Mosebok 23: 4, 5; 5. Mosebok 22: 10; 25: 4; Ordspråkene 12: 10.

Skal Peter få et kjæledyr?

«Barn har godt av å lære å bli vant til dyr!» hører man ofte. Nøkkelordet her er «lære» — barnet må være gammelt nok til å kunne lære.

Når barna er svært små, skjønner de ikke at deres kjæling og klemming kan gjøre dyret vondt, og at det kan få varige skader av det. Moren til en tre år gammel gutt som ønsket seg et marsvin, fikk derfor vite av en dyrlege at gutten ikke var gammel nok til å ha et så hjelpeløst dyr. Dyrlegen anbefalte moren å vente noen år før hun gav barnet et kjæledyr.

Foreldre tenker kanskje at de bare kan fortelle barna hvordan de skal behandle et kjæledyr. Men det kan kreve mer tid og tålmodighet enn de hadde regnet med, og det er ofte dyret som får lide for et slikt eksperiment.

Som foreldre vet, gir ikke barn opp så lett når det er noe de ønsker seg. Ofte gir foreldrene etter og sier: «Ja vel da, så får du et kjæledyr, men du må ta hånd om det selv.» Men barn glemmer fort — tenk bare på hvor ofte de glemmer å tørke av seg på bena før de går inn i huset. Det er derfor risikabelt å overlate et levende vesen til et lite barn uten at en voksen fører skikkelig tilsyn med det.

Tilfellet med en familie hvor barna fikk lov til å ha kaniner, viser hvordan det kan gå. En dag gikk bestefaren til barna forbi burene og oppdaget at kaninene ikke hadde fått mat og burene ikke var blitt rengjort på lenge. En av kaninene hadde slitt ned tennene sine i et forsøk på å gnage seg ut av buret for å finne mat.

Hva viser dette eksemplet? Det viser at hvis du tenker på å la barna dine få ansvaret for et kjæledyr, bør du huske at uansett hvor sjarmerende en kattunge eller en hundevalp er, og uansett hvor bedende barnas øyne er, er det de voksne som til sjuende og sist er ansvarlig for dyrene. Et barns entusiasme kan fort avta.

Katter og hunder — og deg

Det er ikke alle voksne som tenker igjennom hva det egentlig innebærer å gå til anskaffelse av et nytt «familiemedlem». De tenker ikke alltid på det bryderi og det ansvar det fører med seg å ha et kjæledyr. Det er kanskje spesielt tilfellet når det gjelder Jehovas vitner, som er travelt opptatt i den kristne tjeneste og ofte er borte fra hjemmet for å overvære møter og kristne stevner. Da oppstår problemet med å få noen til å passe dyret mens man er borte. Det vil selvfølgelig ikke være passende å forsømme kristne aktiviteter fordi man føler seg sterkt knyttet til et dyr. — Hebreerne 10: 24, 25.

I dag, da begge ektefellene i mange tilfelle er utearbeidende, er ensomme hunder og katter i byleiligheter et voksende problem. En kvinne gikk for eksempel til dyrlegen for å få avlivet katten sin fordi den oppførte seg så underlig. Da dyrlegen fikk vite at katten var stengt inne i en leilighet mange timer om dagen, trakk han den slutning at det var det som sannsynligvis var årsaken til dens atferd. Selv om katter vanligvis er rolige og fredelige dyr, har de behov for kontakt med sin «menneskefamilie». Andre dyr er blitt påført lidelser ved at de er blitt stengt inne i et kjøretøy uten tilstrekkelig ventilasjon.

Det følger også ansvar med å ha hund. Hunder må ha mosjon. Det er ikke nok å lufte hunden én gang om dagen for så å overlate den til seg selv i en mørk kjeller (hvor den allerede har tilbrakt natten), eller la den stå bundet i en kort lenke. En familie i England hadde en livlig fårehund, men ingen sauer! Hunden ble nervøs, og de måtte gi den bort til en bonde.

Alle som virkelig ønsker seg et kjæledyr, bør derfor tenke over om de er villige til å bringe de daglige offer som er nødvendig for å ha et sunt kjæledyr. Kan man tilby dyret de omgivelser og det utstyr som er nødvendig for å gi det riktig stell og oppmerksomhet? Husk også at dyr skal ha mat, og store dyr spiser mye! Det kan gjøre store innhugg i lommeboken din — noe som også må tas i betraktning. Dyr kan også bli syke, og en regning fra dyrlegen kan være overraskende stor.

En annen faktor er hygiene. Mange dyr bruker tungen som vaskeklut overalt på kroppen. Dyrene er utstyrt for å tåle de bakterier de får i seg, men det er det ikke sikkert at barn er. Så ikke la barnet ditt kysse dyret. Bare det å la dyret slikke barnet i ansiktet og på hendene kan være helsefarlig. Det kan for eksempel overføre ormesykdommer. En omgående vask med såpe og vann kan forhindre en mulig infeksjon. Kjæledyr bør ha sin egen matskål. De bør aldri få lov til å slikke tallerkener som mennesker bruker. Dyr kan også bringe med seg lopper og annet utøy inn i hjemmet. Noen hundeeiere lar derfor ikke hunden få komme inn i huset.

Fugler og fisker — og deg

’Men hva med en fugl?’ spør du kanskje. ’Det er mye enklere — man holder den i bur og gir den mat av og til.’ Undulater og papegøyer er svært populære og kan læres opp til å si enkle ord og setninger. Kanarifugler kan også spre glede med sin muntre sang. Men fugler krever også mye stell.

En konsulent skriver: «Undulaten er også et levende vesen og til og med en livsglad skapning. . . . Straks man går til anskaffelse av en fugl, har man påtatt seg ansvar for dens ve og vel. Manglende kunnskap om fôring, krav til plass og så videre, og manglende forståelse for fuglens vesen og egenskaper har opp gjennom årene vært årsak til at utallige undulater har ført en kummerlig tilværelse og er blitt feilaktig behandlet, noe som har ført til en altfor tidlig død. Tenk deg derfor grundig om før du går til en zoologisk forretning.»

Det som allerede er blitt sagt om hygiene, gjelder også fugler. De bruker nebbet som vaskeklut. Det vil selvfølgelig ikke være særlig klokt å la en undulat gå omkring på spisebordet og spise av sukkeret eller andre matvarer. Det vil også være ubetenksomt å la en fugl spise av munnen din eller tallerkenen din. Og en fugl som får lov til å fly fritt omkring i rommet, kan gjøre fra seg på de mest uheldige steder.

Men hva med fisker? Mange familier liker å ha et akvarium med tropiske og eksotiske fisker i stuen. Det virker avslappende å sitte og se på dem. Men følger det færre bekymringer med å ha fisk? Nei, tvert imot. Én liten feil med hensyn til vanntemperaturen, oksygeninnholdet, lyset, rengjøringen eller fôringen — og man kan risikere å sitte igjen med et akvarium fullt av døde fisker. Ja, også fisker må ha riktig stell.

Sunn fornuft og likevekt

Hvis du tenker alvorlig på å skaffe deg et kjæledyr, eller hvis du allerede har et, er det klart at det er viktig å ha en grunnleggende kjennskap til fôring og annet av betydning for dets sunnhet. Det er ikke nok med et lynkurs. De fleste biblioteker har litteratur som omhandler stell av dyr, og zoologiske forretninger har ofte nyttige publikasjoner om emnet.

Hvis man ønsker å skaffe seg et kjæledyr, bør man gjøre seg de nødvendige anstrengelser for å få kjennskap til deres behov. Da kan fellesskapet bli hyggelig — både for eieren og for kjæledyret.

[Bilde på side 19]

En kattunge er søt, men det er uhygienisk å kysse den