Vi er skapt til å glede oss over naturen

NÅR vi slipper vekk fra bylivets kjas og mas og i stedet kan glede oss over en eller annen naturperle, kommer vi gjerne i en oppløftet og fredfylt stemning. En kjent naturverner, John Muir, har sagt at «nasjonalparker og naturvernområder er nyttige, ikke bare som opphavssteder til tømmer og til elver som gir vann til jordbruket, men også fordi de virker livgivende».

Det er derfor ikke overraskende at det hjem vår Skaper gav det første menneskepar, var en vakker hage eller park. Den lå i et område som het Eden, og ble derfor kalt «Edens hage» (EN). Denne parklignende hagen må ha vært meget stor, for en elv som vannet hagen, delte seg og ble til fire store elver. Dessuten fantes det i hagen «alle slags trær . . . herlige å se på og gode å spise av». — 1. Mosebok 2: 8—10, 15.

Helt fram til vårt århundre bodde de fleste mennesker på steder hvor de har vært omgitt av en slik livgivende natur. Men etter hvert begynte folk å trenge seg sammen i store byer, og naturområdene begynte å bli utsatt for skader og ødeleggelser fra menneskenes side. Ønsket om å frede visse områder og legge dem ut til nasjonalparker er derfor blitt omtalt som «en stor og fabelaktig tanke». Når og hvordan oppstod denne tanken?

De første nasjonalparkene

Den første planen om å opprette en nasjonalpark kan tidfestes til 1870. Medlemmene av en ekspedisjon som hadde utforsket Yellowstone-området i USA, satt en kveld rundt leirbålet og pratet om alt det vakre de hadde sett. En av disse mennene, Cornelius Hedges, som senere ble guvernør i Montana, foreslo at området skulle fredes og gjøres til nasjonalpark til beste for kommende slekter. De andre sluttet seg begeistret til denne tanken. To år senere ble forslaget godkjent, og i 1872 undertegnet president Ulysses S. Grant det dokumentet som gjorde Yellowstone til verdens første nasjonalpark.

Etter mønster av det som skjedde i Yellowstone, ble det senere opprettet et naturvernområde i New South Wales i Australia, det nåværende Royal National Park. Og bare 13 år etter at Yellowstone ble fredet, ble verdens tredje nasjonalpark opprettet i Alberta i Canada. Dette foregikk på en interessant måte.

Canada var på den tiden en ny nasjon som var interessert i en jernbaneforbindelse gjennom Rocky Mountains til stillehavskysten. En dag i november 1883 var tre av jernbanens folk opptatt med å utforske ubebodde områder i nærheten av Fort Calgary. De kom over flere kilder hvor varmt vann boblet opp av jorden. Mange forstod at disse kildene kunne bli verdifulle, og det kom til rettstvister om eiendomsretten.

Men det varte ikke lenge før Canadas myndigheter grep inn. De innså at området kunne komme til å tiltrekke seg turister, og var uvillige til å overlate eiendomsretten til private entreprenører. I 1885 ble det så bestemt ved en statlig forordning at området skulle fredes og tjene som «rekreasjonsområde for allmennheten». Området ble samtidig båndlagt, slik at det ikke skulle kunne selges, bebygges eller bebos. Det fredede området var opprinnelig på 26 kvadratkilometer, men det er senere blitt utvidet, slik at den nåværende Banff nasjonalpark omfatter 6641 kvadratkilometer.

Canada har nå cirka 30 nasjonalparker rundt omkring i landet med et samlet areal som tilsvarer Englands flateinnhold. De forente stater har over 300 naturvernområder med et samlet areal som tilsvarer godt og vel det dobbelte av Englands flateinnhold. Den ’store og fabelaktige tanken’ som gikk ut på å opprette nasjonalparker, har vært så fengende at det nå finnes over 2000 fredede områder i omkring 120 forskjellige land.

Reglene forandres i visse nasjonalparker

Banff nasjonalpark var opprinnelig i realiteten et kursted for noen få privilegerte. En som tidlig ville skape blest om området, sa: «Vi kan jo ikke eksportere landskapet, la oss derfor importere turistene.» Og turistene kom. Ja, turiststrømmen til noen nasjonalparker har vært så enorm at det er blitt foruroligende trangt om plassen på sine steder. Etter et besøk i Yellowstone uttalte en familie: «Folkemylderet skuffet oss. Det var som å ferdes på gatene i Manhattan [i New York].» Oppsynsmennene i noen nasjonalparker har måttet få opplæring i politimetoder og narkotikakontroll.

Men i den senere tid er det blitt satset mer på å bevare nasjonalparkene i deres opprinnelige tilstand. I Yosemite, en kjent nasjonalpark i California, har man for eksempel gått inn for å fjerne et kommersielt bilverksted, gavebutikker, skøytebaner, golfbaner, tennisbaner og svømmebassenger. De som har ansvaret for nasjonalparkene, forsøker å legge forholdene til rette for fritidsaktiviteter som er forenelige med et langsiktig vern av naturressursene.

Den kanadiske nasjonalparkplanen av 1979 legger stor vekt på dette. Ifølge denne planen er formålet med nasjonalparkene at ’typiske naturområder for alltid skal vernes og overlates ubeskadiget til kommende generasjoner’.

Et av hovedformålene med mange naturreservater er å verne dyrelivet. I Gran Paradiso nasjonalpark i Italia, som ble opprettet i 1922, har man reddet alpesteinbukken. Den stod i fare for å bli utryddet på grunn av for sterk beskatning. Og i India ble naturreservatet Gir opprettet i 1965 for å beskytte den siste rest av den asiatiske løvestammen, som en gang var så tallrik i landet. I Nord-Amerika var det en gang anslagsvis 60 millioner bisoner eller bøfler som streifet omkring, men i 1900 stod disse dyrene i fare for å bli utryddet. På grunn av forskjellige naturverntiltak finnes det nå tusenvis av dem i den store Wood Buffalo nasjonalpark og tilsvarende steder.

Det er ikke tvil om at det er stimulerende å besøke nasjonalparker og ferdes i skog og fjell og se dyrene i deres naturlige omgivelser. Det virker livgivende. Men mange steder finnes det farer som det er nødvendig å passe seg for.