Alpenes vakre nasjonalparker
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I FRANKRIKE
EN ELV med krystallklart vann, løv som rasler stille i vinden, en skyfri himmel, sollys som siver ned gjennom løvverket. Vi fryder oss over alt det vakre omkring oss, og vi er sikre på at dette bare er begynnelsen på en praktfull dag. Hvor befinner vi oss? I Écrins nasjonalpark i Dauphinéalpene i Frankrike.
Ved en av parkinngangene i Ailefroide kan du ved skogkanten se skilt hvor det står at visse aktiviteter er forbudt i parken, for eksempel camping eller å gjøre opp ild. Vi blir bedt om å ta alt avfall med oss, og vi legger merke til at det er forbudt å ha med hunder, fordi de ofte skremmer eller forstyrrer dyrelivet.
Formålet med dem
Men hva er egentlig en nasjonalpark, og hva er formålet med den? Den første nasjonalparken, Yellowstone nasjonalpark i staten Wyoming i USA, ble opprettet i 1872. Siden den gang er det blitt åpnet mange nasjonalparker på alle kontinenter. I Frankrike er det sju nasjonalparker, og tre av dem ligger i Alpene, et fjellkompleks som strekker seg i en bue fra Frankrike til Østerrike. Den første nasjonalparken i Europa ble opprettet i 1914 i kantonen Graubünden (Grisons) i Sveits. Deretter, i 1922, ble Gran Paradiso nasjonalpark i Italia åpnet. Andre nasjonalparker som ligger i Alpene, er Berchtesgaden i Tyskland, Hohe Tauern i Østerrike, Stelvio i Italia og Triglav i Slovenia. Den første nasjonalparken i Frankrike var Vanoise, som ble opprettet i 1963.
Hovedformålet med nasjonalparker er å beskytte floraen og faunaen. Det er imidlertid verdt å merke seg at det også finnes mange andre parker, som ikke har status som nasjonalparker, men som har nøyaktig det samme mål. Blant dem har vi Vercors regionale park i Frankrike og Karwendel-reservatet i Østerrike. Nasjonalparkene har imidlertid en spesiell status som gir deres oppsynsmenn en viss autoritet. De har myndighet til å bøtelegge dem som ikke følger parkens regler. Det å ta med en hund inn i en park i Sveits kan for eksempel resultere i en bot på opptil 500 sveitserfranc (2500 kroner).
Noen synes kanskje at det er å overdrive. Men det finnes gode grunner for at det blir lagt ned enkelte forbud, og at folk blir ilagt bøter. Tenk over det. En gang, mens vi var i Mercantour nasjonalpark i Alpes-Maritimes i den sørøstlige delen av Frankrike, kom vi over en liten gemseunge. Det virket som om den var helt alene og fullstendig hjelpeløs. Vi rørte den imidlertid ikke, for vi tenkte at lukten av oss kanskje ville hindre moren i å godta ungen igjen. Men tenk om vi hadde hatt en hund med oss! Den stakkars gemsen ville blitt vettskremt, spesielt hvis hunden hadde begynt å bjeffe.
Betyr dette at oppsynsmennene i parken bare er en slags politimenn? Nei, selvfølgelig ikke. En oppsynsmann vi møtte i Mercantour-parken, viste oss spor i nysnøen hvor en flokk gemser nettopp hadde passert. Han pekte på hvordan klovene deres hadde etterlatt seg avtrykk. Dette hjalp oss til å forstå at oppsynsmennenes oppgave ikke bare består i å bevare den naturlige balansen i parken, men også i å informere og undervise.
Naturens store mangfold
Da vi går litt lenger bortover stien, kan vi i en åsside et stykke unna se gemser som lekent bykser rundt på den kornete snøen. Vi får også øye på to murmeldyr som boltrer seg i de steinete fjellskråningene. Noen av disse murmeldyrene er usedvanlig tamme og nærmer seg fotturistene i håp om å få en godbit.
I noen parker i Alpene finnes det også flokker av steinbukker. Mest tallrike er de i Gran Paradiso-parken i Italia. Vi ble svært begeistret da vi fikk se noen slike i Mercantour. Denne sørlige parken har et rikt dyreliv. Mufloner, en slags villsau, streifer fritt omkring, og ulver har vendt tilbake til området i de senere år. Besøkende trenger imidlertid ikke å være redde siden ulvene sjelden våger å ferdes i nærheten av turstiene, og de forsøker å unngå mennesker. Tidligere streifet det bjørner rundt i Alpene i Sveits, men den siste som ble sett der, ble drept i 1904. Det finnes brunbjørner i Pyreneene, på grensen mellom Frankrike og Spania; i De kantabriske fjellene i det nordlige Spania; i Abruzzi nasjonalpark i den sentrale delen av Italia. I Den sveitsiske nasjonalpark kan man noen ganger høre brøl fra kronhjorter, som det finnes mange av der.
I tillegg til de store dyrene finnes det også svært mange mindre dyr som er til glede for de besøkende, for eksempel røyskatter og forskjellige hareslag, som blir hvite om vinteren. Det finnes også rever, murmeldyr og ekorn. Dessuten er det myriader av insekter, blant dem praktfulle sommerfugler og flittige maur. Fugleelskere vil helt sikkert ikke bli skuffet. Du kan få øye på en ørn som svever i sirkler høyt over deg, og i Den sveitsiske nasjonalpark og i Vanoise- og Mercantour-parkene kan du se lammegribben. Det er også vanlig å høre den karakteristiske lyden av hakkespetter som hakker i stammen på et tre på leting etter insekter. Mange lurer på hvordan disse dyrene som holder til i fjellområdene, kan overleve vinteren i Alpene. Disse dyrene er godt tilpasset dette miljøet, skjønt de barske forholdene tar livet av syke og gamle dyr.
Floraen i Alpene
Til og med plantene er fredet i parkene. Det er forbudt å plukke blomstene, også de praktfulle brannliljene som vokser langs stien der vi går. Du lurer kanskje på hvorfor. Noen planter, som den berømte edelweissen, rustalperosen, honningknoppurten og noen slag søter, er sjeldne, og det er viktig å verne dem, slik at de ikke blir utryddet. Mangfoldet av blomster er virkelig imponerende. Den skjøre alpeklokken gjør inntrykk på oss.
Trærne i parken bidrar også til å forskjønne naturen. Om høsten pryder lerketrærne skogen med sine gylne farger. Sembrafuruen, derimot, synes å trosse den barske vinteren, og den sørger for en konstant tilførsel av mat for nøttekråken. Fuglen frakter frøene den har høstet, til lageret sitt og graver dem deretter ned for framtidig bruk. På den måten bidrar denne fuglen til at furuen sprer seg til steder den ellers ikke ville ha vokst. Vi kunne utvilsomt brukt hele dagen på å iaktta de vakre omgivelsene. Men hvis vi skal rekke fram til fjellhytta, må vi fortsette videre.
Vi fortsetter på vår ferd, og snart kommer vi til et litt mer ulendt terreng. Det virker som om gemsene står og venter på oss i skogen, og vi får muligheten til å ta noen bilder. Men plutselig flykter disse vakre skapningene, tydelig skremt av at vi kommer så nær. Det får oss til å tenke over Guds løfte i Jesaja 11: 6—9: «Ulven skal i sannhet bo en stund sammen med værlammet, og sammen med kjeet skal leoparden legge seg ned, og kalven og ungløven med manke og det velnærte dyret, alle sammen; og en liten gutt skal lede dem. Og ku og bjørn, de skal beite; deres unger skal legge seg ned sammen . . . De skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell.» Vi gleder oss over løftene om at hele jorden snart skal bli et stort, parklignende paradis, hvor mennesker og dyr skal leve sammen i fred, uten å frykte hverandre.
[Bilde på side 13]
En gemse i de franske alper
[Bilde på side 14]
Et forsiktig murmeldyr i Vanoise nasjonalpark i Frankrike
[Bilde på side 14]
En ørn i Mercantour nasjonalpark i Frankrike
[Bilde på side 15]
Gemser som klatrer i de franske alper
[Bilde på side 15]
En ung gemse
[Bilde på side 16]
Rustalperose
[Bilde på side 16]
Sølvtistel
[Bilde på side 16]
Akeleie
[Bilde på side 16]
Steinbukk
[Bilde på side 17]
Brannlilje
[Bilde på side 17]
Krøll-lilje
[Bilde på side 17]
Alpestikle
[Bilde på side 17]
Murmeldyr