Snegler — en plage eller en delikatesse?

AV VÅKN OPP!s MEDARBEIDER I PAPUA NY-GUINEA

TIDSPUNKTET: klokken seks om morgenen. Stedet: byen Kavieng i provinsen New Ireland i Papua Ny-Guinea. En mann tar et femlitersspann og går ut i kjøkkenhagen bak huset. Det tar ham rundt ti minutter å fylle spannet — ikke med grønnsaker, men med snegler! Han følger denne rutinen hver morgen i et forsøk på å stanse sneglenes voldsomme angrep, så han kan få litt glede av grønnsakene selv.

For noen år siden var sneglene så å si overalt og spredte seg raskt i Papua Ny-Guineas kystområder. Det er blitt anslått at det bare i byen Madang var over en million av disse sneglene. De voldte stor skade på avlingene og hagene. I Kavieng forårsaket de ikke bare slike store skader, men de var også bilistenes mareritt, særlig regnfulle kvelder. Det krydde av dem på veiene. Det kunne være glatt når en kjørte og svingte, og det kunne bli en støyende opplevelse.

Men hvor kom alle sneglene fra? Én ting er sikkert: De er ikke innfødt i Papua Ny-Guinea. De tilhører den gruppen som er kjent som den store afrikanske snegl (Achatina fulica). De innfødte papuanerne kaller sneglen demdem. Den ble brakt til øyene i det sørlige Stillehavet fra Øst-Afrika via Sørøst-Asia.

Ifølge de innfødte brakte japanske soldater sneglen til områdene New Britain/New Ireland i Papua Ny-Guinea under den annen verdenskrig. Hvorfor? Fordi de alliertes effektive blokader hindret japanske forsyningsskip i å nå de japanske troppene som hadde okkupert Papua Ny-Guinea. Så sneglene ble introdusert for å lette den akutte matmangelen.

Disse spiselige sneglene har aldri formert seg godt i Japan, siden klimaet der er for kaldt for dem. Men de fant forholdene i Papua Ny-Guinea helt perfekte, så gode at de la opptil 6000 egg i løpet av sin levetid. Det tok ikke lang tid før demdemene formerte seg slik at en kunne fylle et helt spann med dem fra en liten hage hver dag!

Forsøk på å få dem under kontroll

Sneglehuset til disse sneglene kan bli ti centimeter langt, så dette er store snegler. Og ettersom de yngler så raskt, volder de stor skade på avlinger og planter. Hva kan en gjøre med dem? Nå som de først er kommet, er det praktisk talt umulig å bli kvitt dem. Men en kan få dem under kontroll.

Lokkemat som inneholder giftige kjemikalier, for eksempel metaldehyd, er blitt brukt med til dels gode resultater. Det er også gjort forsøk på å innføre kannibalske snegler, som lever av demdemene. Men demdemene formerer seg fortsatt i den grad at de klarer å holde bestanden oppe.

Er det noe annet en kan gjøre med sneglene? Hvorfor ikke bruke dem i samme hensikt som da de kom til øyene? Hvorfor ikke spise dem?

En delikatesse

Melanesierne bruker sneglene som hønse- og grisemat. Det anbefales at de renses før de blir gitt til høns og kyllinger, og at de blir kokt eller tørket i solen. Griser lærer seg å knuse skallet selv, men sneglene bør kokes, siden sneglenes parasitter kan påføre grisene sykdom.

Hvis du ikke synes at snegler virker fristende rå, kokt eller soltørket, er det også andre måter å tilberede dem på. I slike land som Sveits, Frankrike, Spania og Kina og mange steder i Afrika er spiselige snegler en delikatesse! De pryder tallerkenene på noen av de fineste restaurantene.

I Papua Ny-Guinea ble det nylig opprettet en demdemkomité. Formålet er å vise folk hvordan disse sneglene kan tilberedes og serveres. Den tilbyr også en oppskrift fra eieren av en av de fineste restaurantene i Melbourne i Australia. Om komiteen vil lykkes i å lære papuanerne å spise demdemer, er det for tidlig å si noe om.