Vi betrakter verden

Lesekyndighet og helse

Ifølge statistikker som er gjengitt av UNESCO (FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur), kan mer utbredt lesekyndighet føre til at folks forventede levealder øker. Bladet UNESCO Sources sier: «Mennesker som har lært å lese og skrive, er mer opptatt av hygiene og helseomsorg; de har en mindre fatalistisk innstilling enn andre, og det er mer sannsynlig at de kontakter lege hvis de blir syke.» Men lesekyndighet er bare én av flere faktorer som virker inn på forventet levealder. «Folks tilgang til medisinsk behandling, familiens økonomiske situasjon og folks sosiale miljø» spiller også en viktig rolle.

Nytteløst toppmøte

Anslagsvis 20 000 delegater fra hele verden kom sammen på FNs sosiale toppmøte i København i Danmark i tiden 6.—12. mars 1995. Hva var hensikten med toppmøtet? Jo, man ville drøfte hvordan man kunne få slutt på fattigdom, arbeidsløshet og klasseskille i utviklingsland. Det tok imidlertid ikke lang tid å peke på et stort hinder — mangelen på penger. Det virker som om mange av de fattige landene skylder så mye penger til rikere land at de ikke engang klarer å betale rentene. Vertslandet, Danmark, foreslo at de rike landene skulle følge Danmarks eksempel og ettergi de fattigste landenes gjeld. Det er imidlertid et problem forbundet med dette. Årsaken til mange av de fattige landenes gjeld er at de har tatt opp lån for å kjøpe våpen. En rådgiver innen FN sa derfor at hvis gjelden ble strøket, så ville de forskjellige landene bare benytte muligheten til å kjøpe enda mer våpen.

Hvordan lære barna å vise empati

Forskere som studerer empati hos barn, har antydet at evnen til å sette seg inn i andres følelser er noe som er tillært. «Det er blitt vist at barn som er blitt mishandlet, ikke viser medfølelse overfor andre barn som har det vanskelig,» sier dr. Mark A. Barnett, som er professor ved Kansas statsuniversitet i Manhattan i delstaten Kansas, i en artikkel i The New York Times. «De ser kanskje bare på de andre barna uten å gjøre noe, eller så går de bort til dem og begynner å rope og dytte.» Men han sier også at «barn som får dekket sine følelsesmessige behov, lettere reagerer på andres følelser». Foreldre må imidlertid ikke bare tilføre barna følelsesmessig trygghet, men også lære dem hvordan de kan vise empati. Dr. Barnett sier at medfølende foreldre vanligvis får medfølende barn.

Hvem arbeider mest — kvinner eller menn?

Med unntak av Nord-Amerika og Australia arbeider kvinner rundt om på jorden lenger enn menn, skriver bladet Populi, som utgis av UNFPA (FNs befolkningsfond). De største forskjellene finner vi i Afrika, Asia og stillehavsområdet, hvor utearbeidende kvinner gjennomsnittlig arbeider omkring tolv timer mer i uken enn menn. Bladet skriver: «I mange utviklingsland arbeider kvinnene nå 60—90 timer i uken bare for å prøve å opprettholde den relativt lave levestandarden de hadde for ti år siden.» I den industrialiserte verden øker imidlertid mennenes andel i husarbeidet. Men denne økningen «skyldes ikke at man har fått en mer likelig fordeling av den daglige matlagingen, rengjøringen og klesvasken, men heller at menn bruker lengre tid på slike ting som det å gjøre innkjøp,» forteller Populi.

Kina har mer enn 1,2 milliarder innbyggere

Bladet China Today meldte at Kinas befolkning tidligere i år passerte 1,2 milliarder mennesker. Befolkningen kunne ha nådd denne størrelsen ni år tidligere, hvis det ikke hadde vært for det nasjonale familieplanleggingsprogrammet som ble igangsatt i 1970-årene. Med den nåværende vekstraten vil Kinas befolkning ikke desto mindre komme opp i 1,3 milliarder mennesker tidlig i neste århundre. Selv om Kina er et av verdens største land geografisk sett, er produksjonen av korn, kjøtt og egg pr. innbygger lavere enn produksjonen i mer industrialiserte land. På grunn av forurensning og økt befolkningstetthet blir det dessuten stadig mindre dyrket mark i Kina.

Snegler på frammarsj

Før man begynte å importere levende snegler fra Sør-Amerika som mat til Vietnam for seks år siden, advarte vitenskapsmenn om at sneglene kunne skape store problemer dersom de klarte å rømme ut i naturen. Det virker som om tiden har gitt vitenskapsmennene rett. Noen av sneglene klarte å rømme, og det viste seg snart at de hadde en forkjærlighet for ris. Myndighetene forbød import og bruk av sneglene i matlagingen, men mange små firmaer fortsatte likevel å ale dem opp og selge dem som mat. Associated Press melder at ifølge det offisielle vietnamesiske nyhetsbyrået kan bare åtte slike snegler fortære én kvadratmeter rismark hver dag. Sneglene skal allerede ha ødelagt 310 000 mål med ris, og de har spredt seg til landets mest produktive risdyrkningsområde. En enkelt hunnsnegl kan legge omkring 40 millioner egg på et år.

En fotnote til den annen verdenskrig

Da den annen verdenskrig raste på sitt verste for over 50 år siden, trodde kanskje en bonde på landsbygda i Colorado i USA at han var relativt trygg for fiendtlige angrep. Hvor overrasket må ikke bonden ha blitt da traktoren plutselig kjørte ned i et lite bombekrater! Det viste seg at bomben var blitt sendt av gårde fra den andre siden av Stillehavet — med ballong. Som en pussig fotnote til verdenskrigen bestemte japanerne seg i 1942 for å gjengjelde amerikanske bombeangrep ved å sende av gårde mer enn 9000 hydrogenballonger med små brannbomber og antipersonellbomber. Ifølge Scripps Howard nyhetsbyrå var tanken å starte skogbranner og å skape panikk i USA, omkring 10 000 kilometer borte. Skadene var nokså små, selv om en del mennesker ble drept. Etter det man vet, var det 285 slike bomber som kom fram, men på myndighetenes anmodning holdt massemediene tett om dette, slik at det ikke skulle oppstå panikk.

Er det noen som vil spille tennis?

Etterspørselen etter narkotika i fengslene i Australia har ført til nye og mer oppfinnsomme metoder for å smugle inn stoff. «Folk fyller tennisballer med narkotika og slår dem inn i fengslene med racket,» melder nyhetsbyrået Reuter. Talsmannen for fengselsledelsen, Keith Blyth, sier: «De klemmer stoffet sammen og pakker det inn (i plastfolie).» Så putter de det i en tennisball og kaster eller slår ballen over gjerdet eller muren. I et forsøk på å stoppe flommen av narkotika har myndighetene i delstaten South Australia blant annet vurdert å patruljere med narkotikahunder utenfor fengslene for å finne «folk med mistenkelige tennisballer,» fortalte Blyth. En annen foretaksom smugler brukte en armbrøst for å skyte en tennisball med narkotika over en fengselsmur. Nyhetsrapporten sa imidlertid at den «mer tradisjonelle metoden med å gjemme narkotika i kaker» og bære dem inn i fengselet fremdeles er populær.

Planter med «minne»

Mange planter produserer kjemiske stoffer som de bruker til å avskrekke eventuelle angripere. Bladet New Scientist skriver at noen planter også lagrer et «minne» om angrepet, og det hjelper dem til raskere å begynne å produsere de nødvendige giftstoffene hvis de skulle bli angrepet på nytt. En kålorm som tygger på et blad på tobakksplanten, utløser en mekanisme som produserer en syre, og den finner veien til planterøttene. Det fører til at det blir produsert nikotin, som finner veien til bladene og gjør dem udelikate for angriperen. Planter med røtter som tidligere var blitt utsatt for denne syren, reagerte raskere på neste angrep. «Dette tyder på at planter virkelig har et minne,» sier Ian Baldwin ved New Yorks statsuniversitet i Buffalo.

For mange prester

Toronto-avisen The Globe and Mail skriver at lavere medlemstall i de protestantiske kirkesamfunnene i Canada har ført til at man har fått et «større overskudd av protestantiske prester enn noensinne tidligere». Antall medlemmer i den anglikanske kirke i Montreal i Quebec har i løpet av de siste ti årene minket fra 67 000 til 27 000, mens antall prester har forblitt det samme. Overskuddet av prester har ført til at noen har måttet ta deltidsarbeid eller søke om arbeidsledighetstrygd for å klare seg. Den presbyterianske kirke i Toronto i Canada står overfor en lignende krise. Jean Armstrong, som er sekretær i kirken, sier: «Vi er ikke sikker på hvor lenge menighetene har råd til å ha heltidsansatte prester.»