Tobakk og helseskader — finnes det en sammenheng?

«Takk for at du ikke røyker her» — Aktuell skilttekst.

«Takk for at du røyker» — Et mottrekk i et blad som utgis av en tobakksbedrift.

KAMPLINJER trekkes opp, propagandaverktøy i form av blyanter og datamaskiner er i flittig bruk. Reklamebyråene sender ut motstridende budskaper. Det dreier seg om en krig som blir utkjempet på verdensmarkedet. Stridens kjerne er tobakken, og partene satser stort — milliarder av kroner hvert år. Enten du røyker eller ikke, er dette en sak som berører deg.

Kampen foregår hovedsakelig på to plan — det økonomiske og det helsemessige. De som er imot røyking, tenker først og fremst på den helsemessige siden av saken. Tobakksbaronene og de som ellers er knyttet til tobakksindustrien, er opptatt av sin økonomi, sin fortjeneste og sine arbeidsplasser. Sterke følelser og sterke reaksjoner hører med i bildet. På en flyterminal var det en røyker som henvendte seg til sin sidemann og spurte om han hadde fyr. «Jeg beklager, men jeg røyker ikke,» svarte den andre i all uskyldighet. «Jeg spurte ikke om du røyker,» freste røykeren.

Men hva ligger til grunn for denne striden? Er det egentlig så skadelig å røyke? Bør du slutte med det?

Helsemyndighetenes advarsler

Diskusjonen om sammenhengen mellom tobakk og kreft har pågått i årevis. I 1960-årene donerte tobakksindustrien i USA millioner av dollar til forskningsformål. Det ble angivelig gjort i den hensikt å få påvist hvilken sammenheng det var mellom kreft og tobakk, og deretter finne en metode til å produsere sigaretter som ikke inneholdt de kreftfremkallende stoffene. Undersøkelsen brakte antagelig mer for dagen enn tobakksfabrikantene hadde regnet med.

I 1964 kom helsedirektøren i USA med sin første rapport som advarte mot farene ved å røyke. Siden 1965 har det vært påbudt ved lov at sigarettprodusentene i USA trykker advarsler på sigarettpakkene. Til å begynne med var advarselen generell: «Advarsel: Helsedirektøren har fastslått at sigarettrøyking er helseskadelig.» I 1985 ble tobakksselskapene pålagt å variere mellom fire advarsler i sin reklame og på sine produkter. Alle ble innledet med ordene «HELSEDIREKTØRENS ADVARSEL». De fire tekstene lyder slik: «Røyking forårsaker lungekreft, hjertesykdommer og emfysem og kan medføre komplikasjoner under svangerskapet.» (Se rammen på side 4.) «Hvis gravide kvinner røyker, kan det føre til fosterskader, for tidlig fødsel og lav fødselsvekt.» «Hvis du slutter å røyke nå, reduseres faren for alvorlige helseskader betraktelig.» «Sigarettrøyk inneholder karbonmonoksid.»a

Også i andre land er det iverksatt restriktive tiltak i forbindelse med omsetning av tobakksvarer. I Norge ble det i 1973 vedtatt en lov som gav hjemmel for å forby tobakksreklame. Forbudet trådte i kraft i 1975, og loven fastsatte også at alle sigarettpakker, røyketobakkpakker og sigarettpapirpakker som innføres eller selges i Norge, skal være merket med en tekst som peker på farene for helseskade ved bruk av sigaretter. I 1988 ble denne loven endret. Den fikk en tilføyelse som i hovedsak går ut på at luften skal være røykfri i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang, og i møterom og arbeidslokaler hvor to eller flere er samlet. I Canada ble det tidligere gjort en tilføyelse med liten skrift i reklamen: «Advarsel: Helsemyndighetene i Canada opplyser at risikoen for helseskader blir større jo mer man røyker — unngå å inhalere.» Siden 31. mai 1988 har tobakksreklame vært forbudt i Canada. I Storbritannia skal følgende opplysninger inngå i sigarettreklamen: «MIDDELS [eller LAVT] TJÆREINNHOLD i henhold til myndighetenes definisjoner. FARE: Helsemyndighetenes ADVARSEL: SIGARETTER KAN PÅFØRE DEG ALVORLIGE HELSESKADER.» I Italia har tobakksreklame vært forbudt helt siden 1962. Likevel er sigarettforbruket i Italia blitt fordoblet i løpet av de siste 20 årene. I betraktning av alle disse advarslene, som er basert på et overveldende vitenskapelig materiale — det er foretatt over 50 000 undersøkelser i årenes løp — er det ikke til å komme forbi at røyking er farlig for helsen.

Røyking forekommer over hele verden, men ikke alle land forlanger at produktene skal være forsynt med en advarsel. Og når markedene skrumper inn i ett område, søker de store tobakksprodusentene å åpne nye markeder i andre land ved hjelp av effektiv markedsføring. Har du sett eksempler på virkningsfull tobakksreklame som stiller utenlandske sigarettmerker i et flatterende lys? Hva ligger bak disse store salgsframstøtene?

[Fotnote]

[Ramme/bilde på sidene 4 og 5]

RØYKING og gravide kvinner

Det sovjetiske bladet Nauka I Zhizn (Vitenskapen og livet) inneholdt for en tid siden en artikkel av dr. Victor Kazmin der han redegjorde for de farene mor og barn blir utsatt for når moren røyker under svangerskapet. Han hevdet: «Røyking er enormt skadelig for morens organisme, som på grunn av sin biologiske beskaffenhet er temmelig følsom for forgiftninger. Tobakksrøyk inneholder jo som kjent stoffer som er meget helseskadelige.»

Han hevdet også at gravide kvinner som røyker, faktisk kan forgifte sine barn. «Ved analyser som er foretatt i laboratorier, er det blitt påvist forskjellige gifter — nikotin og dets derivat kotinin — i slike kvinners fostervann. Men det uhyggeligste er at det også oppstår forandringer i navlestrengen når kvinner røyker under svangerskapet. Dette er blitt påvist ved elektronmikroskopi. Og det er jo gjennom navlestrengen fosteret får alt det trenger for å leve, fra moren. . . .

Hvis moren røyker i de første to eller tre ukene etter unnfangelsen, går det som regel verst ut over embryoets sentralnervesystem . . . I løpet av den fjerde eller femte svangerskapsuken utvikles kretsløpssystemet. Det blir forgiftet først i løpet av denne tiden.»

Dr. Kazmin trekker følgende konklusjon: «Tobakksrøyk er langt farligere for fosteret enn for moren selv.» Er det risikoen verdt? Husk helsemyndighetenes advarsel: «Røyking . . . kan medføre komplikasjoner under svangerskapet.» Og dette er forsiktig sagt.

[Rettigheter]

WHO/American Cancer Society

[Ramme på side 5]

RØYKING og emfysem

Emfysem er en sykdom som fører til at lungene etter hvert mister sin elastisitet, slik at det blir stadig vanskeligere å utånde brukt luft. Et amerikansk medisinsk leksikon opplyser: «Folk i [De forente stater] som har emfysem, passer inn i et bestemt mønster: De er gjerne menn, mellom 50 og 70 år, og har vært storrøykere i mange år. Tidligere fikk ikke kvinner emfysem så ofte som menn, men dette mønstret er i ferd med å endre seg fordi stadig flere kvinner blir storrøykere.» — Columbia University College of Physicians and Surgeons Complete Home Medical Guide.

Det samme oppslagsverket sier videre: «Mange kan ha emfysem i årevis og tro at det dreier seg om noe annet. En som har emfysem, har sannsynligvis hver vinter i en rekke år hatt flere kraftige forkjølelser med sterk hoste og kanskje kronisk bronkitt. Hosten er ofte vedvarende og utvikler seg til å bli kronisk.» Hvilke andre symptomer tyder på emfysem?

«Emfysem utvikler seg sakte. Det begynner ofte med litt pustebesvær morgen og kveld, og senere kan det også bli vanskelig å puste under forskjellige anstrengelser. En kort spasertur kan være nok til å gi åndenød. Det blir vanskelig å gå i trapper. Lungene blir dårligere, pustekapasiteten nedsettes, og til slutt vil kanskje hvert åndedrag kreve en kraftanstrengelse. Pasienten blir invalidisert og ute av stand til å utføre normale gjøremål.»

Den samme legeboken tilføyer at emfysem kan føre til alvorlige problemer i kretsløpssystemet. Er røykingen verd alt dette? Hvorfor kaste bort livets dyrebare gave til fordel for en kortvarig nytelse av nikotin?