Den genetiske revolusjon — løfterik og skremmende
DEN revolusjonerende genteknologien er nå på vei ut av laboratoriene og inn i hverdagen. Har du allerede stiftet bekjentskap med den? Tenk over følgende:
▲ Bakterier som er endret ved genteknikk, kan nå produsere rikelige mengder av verdifulle legemidler som insulin, menneskelige veksthormoner og vaksine mot hepatitt B.
▲ I De forente stater gjøres det nå kliniske forsøk med to potensielle vaksiner mot AIDS, begge fremstilt på grunnlag av genforskning.
▲ Det blir etter hvert mulig å ta prenatale prøver (fosterdiagnostikk) med henblikk på en rekke arvelige sykdommer fordi kjennetegn på disse sykdommene er funnet i det menneskelige DNA. En meget følsom og rask gentest av fostre til påvisning av sigdcelleanemi er allerede tatt i bruk.
▲ Det har vært mulig å finne fram til de spesielle gener som forårsaker visse arvelige sykdommer, og i noen tilfelle har det også latt seg gjøre å reprodusere dem ved kloning, en form for genteknikk.
▲ I sin begeistring over fremgangen i arbeidet med å finne genene ivrer noen vitenskapsmenn for å få i stand et genetisk «Manhattan-prosjekt», som går ut på å få skrevet ned den nøyaktige koden for alle de omkring 100 000 genene på de 23 kromosomparene som finnes i det menneskelige DNA. De forente staters regjering har sagt seg villig til å støtte prosjektet. Hvis Kongressen samtykker, antas det at registreringen vil kunne gjennomføres på 15 år, og at den vil koste flere milliarder dollar.
▲ I 1987 opplyste De forente staters patentkontor at det var villig til å vurdere søknader om patenter på dyr som var blitt forandret ved hjelp av genteknikk. Dette utløste en livlig debatt blant forskere og etikere. I april 1988 ble det gitt et slikt patent på en mus.
Produksjon av legemidler i stor stil
Genspleising har hittil kanskje fått størst betydning for fremstillingen av legemidler. Omsetningen av legemidler som er fremstilt på grunnlag av genteknikk, ventes i nær framtid å komme opp i over en milliard dollar årlig. Men denne suksessen har ikke kommet plutselig.
Tenk for eksempel på insulin. Et av de første praktiske resultater av rekombinant DNA-teknikk var at man klarte å lokalisere det gen som har betydning for insulinproduksjon hos mennesker (det befinner seg på kromosom nr. 11), og deretter spleise kopier av det sammen med en vanlig bakterie (E. coli). Disse omdannede bakteriene kan produsere store mengder insulin med nøyaktig samme molekylstruktur som menneskeinsulin. Imponerende!
Men det tok flere år før denne teknikken fant veien ut av laboratoriene, kom gjennom kliniske prøver, videre gjennom De forente staters legemiddelkontroll og endelig fram til et produksjonsapparat som kunne gjøre medisinen tilgjengelig for mange. Det at slik insulin kan skaffes, betyr imidlertid ikke at sukkersyke nå kan helbredes, noe enhver diabetiker vil kunne fortelle. Produktet «kan ha visse fordeler for folk som nylig er behandlet med insulin, eller som er allergiske mot vanlig insulin fra storfe/svin, [men] er ikke nødvendig for de fleste som bruker de vanlige preparatene,» sier dr. Christopher D. Saudek, direktør ved Johns Hopkins diabetes senter.
Andre medikamenter som det nå er på tale å fremstille ved hjelp av genteknikk, er TPA («tissue plasminogen activator», vevsplasminogenaktivator) og IL-2 (interlevkin-2). TPA bidrar til å løse opp blodpropper. Det er godkjent av den amerikanske legemiddelkontrollen til bruk ved behandling av hjertepasienter i akutte situasjoner. IL-2 tilhører en gruppe faktorer som særlig virker mellom hvite blodlegemer. Stoffet fremmer vekst og utvikling av T-celler, som igjen bidrar til å bekjempe sykdommer. Tiden vil vise om disse nye medikamentene svarer til forventningene.
Gentester til påvisning av sykdommer
I 1986 fant forskerne en anvendelse for genetikk i forbindelse med kreft. De isolerte (på kromosom nr. 13) og klonet et gen som antas å kunne hindre en arvelig kreftform som angriper øyets netthinne. Det forskes også på gener som mistenkes for å kunne spille en viss rolle i forbindelse med benkreft og kronisk myelogen leukemi.
Det er mye som tyder på at gener kan virke både kreftfremmende og krefthemmende. Leger ved California universitet i Los Angeles har funnet ut at normale celler kan ha én eller to onkogener (som stimulerer svulstvekst), mens en kreftcelle kan ha ti ganger så mange. Et større antall onkogener later til å være ensbetydende med farligere svulster, og disse forskerne teller derfor onkogener hos sine pasienter for å finne fram til den best mulige behandlingsmåten.
Dette kan virke både skremmende og lovende. Men kreft er ikke den eneste sykdommen som kan settes i forbindelse med genene. En artikkel i det amerikanske tidsskriftet Science inneholdt en liste over hele 21 nevrologiske forstyrrelser og de gener eller kromosomer som later til å spille en rolle i forbindelse med disse sykdommene. Listen omfattet uhelbredelige lidelser som Alzheimers sykdom, Huntingtons sykdom og Duchennes muskeldystrofi. Men listen kunne forlenges med andre sykdommer enn de mange nevrologiske forstyrrelsene. Man har også funnet genetiske kjennetegn som er forbundet med cystisk fibrose, cystenyre og mange andre sykdommer.
Alt dette skaper forventninger om at det vil være mulig å utvikle gentester som kan avsløre en eventuell risiko for at vi eller våre barn skal få en av de over 3000 kjente arvelige sykdommene. Men så enkelt er det ikke. Ikke alle disse sykdommene skyldes svikt i et enkelt gen. Når flere gener og dessuten andre faktorer spiller inn, slik det later til å være i forbindelse med Alzheimers sykdom, vil det være vanskelig å utvikle en pålitelig test. I andre tilfelle har man både funnet fram til og klonet de aktuelle genene, men som oftest kjenner man bare deres omtrentlige plassering. Det som er lokalisert, er ikke selve genet, men et omkringliggende avsnitt av DNA som kalles en genetisk «merkelapp».
«Det kart over det menneskelige genom [en celles totale mengde av genetisk materiale] som finnes i dag, er temmelig skissemessig,» sier Jan Hudis, vitenskapelig informasjonsmedarbeider i en forening som befatter seg med arvelige defekter. Han tilføyer at det «kan sammenlignes med et satellittfotografi som blir tatt når et lavt skydekke skjuler alt unntatt de høyeste fjellkjedene».
Gentester medfører også et dilemma
Det knytter seg store forventninger til en omfattende bruk av gentester. Avisen The New York Times opplyser: «I noen tilfelle har oppdagelsene gjort det mulig å peke ut friske bærere av et sykdomsanlegg som disse kan føre videre til sine barn, eller å stille en prenatal diagnose av tilstanden.» Det er ikke tvil om at dette er verdifulle opplysninger, men vi kan også merke oss hva avisen videre bemerker: «Dette er vitenskapelige triumfer, men de innebærer ikke at sykdommene snart kan overvinnes.» Én ting er å påvise genetiske sykdommer, noe helt annet er å helbrede dem.
Forskerne håper likevel at de etter hvert vil klare å isolere flere gener som forårsaker arvelige sykdommer. Kunnskap om hvordan genene skal virke, og hva som har gått galt, kan godt tenkes å gi støtet til behandlingsmåter som vi på dette tidspunkt ikke kan forestille oss.
Foreldre som gjennomgår gentester, vil i mellomtiden bli stilt overfor vanskelige avgjørelser. De vil kanskje blant annet bli utsatt for press til å avbryte sine ufødte barns liv. For noen vil abort være utenkelig, men for andre kan avgjørelsen bli ekstra vanskelig når testen gjelder «merkelappene» og ikke selve genene. Det at en «merkelapp» blir funnet, betyr ikke alltid at det finnes et defekt gen.
«Hvert år lokaliserer vi flere og flere genetiske ’merkelapper’ for genetiske sykdommer,» sier Jeremy Rifkin, en av bioteknologiens høyrøstete kritikere. «Hvor trekker du grensen? Det finnes flere tusen recessive arveanlegg. Barnet ditt kan komme til å dø etter tre, 30 eller 50 år av henholdsvis leukemi, en hjertesykdom og Alzheimers sykdom. Ved hvilken grense sier du nei? Samfunnet kan til og med komme til å gi lover eller benytte pressmidler for å hindre at foreldre viderefører visse arveanlegg, av hensyn til de utgiftene helsevesenet kan bli påført.» Det ville være et sørgelig paradoks hvis en teknologi som er kommet i stand for å redde liv og dempe lidelser, skulle føre til at ufødte barn måtte dø fordi noen mente at de kanskje hadde «uønskede» arveanlegg.
En sak for jurister
Det er interessant å se at fremgangen på det nye vitenskapelige område som kalles bioteknologi, har skapt en rekke nye problemer — kamp om penger som det er utsikter til å tjene. «Blir rettssaker det viktigste produkt av den bioteknologiske revolusjon?» Dette spørsmålet ble stilt i tidsskriftet Science News under henvisning til at noen av de store legemiddelprodusentene allerede ligger i rettstvister med hverandre og med mindre bedrifter som driver med genspleising. Striden står om retten til å produsere forskjellige medikamenter som det er marked for, blant annet IL-2, et klonet menneskelig veksthormon.
Tvister som gjelder patenter på legemidler, kan være innviklet nok, men hvordan skal det gå når folk begynner å søke om patent på genetisk endrede dyr? Et slikt patent ble innvilget av et amerikansk patentkontor i fjor. Forskere i San Diego har klart å overføre gener fra ildfluer til tobakksplanter og derved frembringe planter som lyser i mørket. Andre tobakksplanter har fått tilført et gen fra en bakterie for å frembringe et protein som er giftig for planteetende larver. Forskere i Maryland kan fremvise en gris som har et veksthormon-gen fra en ku.
Foruroligende tendenser
Mange er bekymret på grunn av denne tendensen til å blande gener fra ubeslektede arter. I visse jordbrukskretser oppfattes «genteknikk som et nytt ledd i en lang rekke teknologiske nyvinninger som begunstiger store fellesbruk framfor mindre bruk». Grupper som arbeider for dyrs rettigheter, «betrakter det som en total krenkelse av dyrs verdighet,» sier The New York Times.
«Vi vet ikke hva liv er, og likevel manipulerer vi med livet som om det skulle være en uorganisk saltoppløsning,» skriver dr. Erwin Chargaff, æresdoktor i biokjemi ved det medisinske fakultet ved Columbia universitet. «Jeg ser for meg at vi vil få et enormt slakteri, et molekylært Auschwitz, hvor verdifulle enzymer, hormoner og så videre vil bli hentet ut i stedet for gulltenner.»
Andre frykter at uante farer kan oppstå når organismer som er endret ved genteknikk, blir sluppet løs i miljøet. I 1985 fikk et kalifornisk selskap en bot på 13 000 dollar for å ha sluppet fra seg endrede bakterier uten tillatelse. Da domstolene i California til slutt godkjente lignende anvendelser på to prøvefelt i 1987, ble plantene straks rykket opp av aktivister. I 1987 vakte det alminnelig bekymring at en plantepatolog i Montana innpodet noen almetrær med bakterier som var endret ved genteknikk. Vedkommende vitenskapsmann måtte tåle skarp kritikk fordi han ikke ville utsette sitt eksperiment til det var blitt vurdert av et miljøvernutvalg.
«Den hellige gral»?
Den genetiske forskning fortsetter imidlertid med økt styrke. De forente staters energidepartement har allerede begynt forundersøkelser med tanke på en nøyaktig kartlegging av alle de tre milliarder baser i det menneskelige DNA. Dette er et prosjekt av svimlende dimensjoner. En utskrift av informasjonene i det menneskelige DNA ville fylle 200 store telefonkataloger. Med den farten det nå er mulig å prestere, ville det ta flere hundre år å fullføre oppgaven, og ingen vet hvor mange milliarder dollar det ville koste. Men på grunn av de raske fremskrittene innen datateknologien forventes det at oppgaven vil kunne løses på kortere tid — på bare 15 år, ifølge det siste overslaget som er gjort. De forente staters energidepartement har bedt om 40 millioner dollar til prosjektet og håper å øke bevilgningene til 200 millioner dollar i året. Det hele avhenger av Kongressens godkjennelse.
Hva skal alle disse pengene gå til? Noen vitenskapsmenn har stemplet den detaljerte innsikten i det menneskelige DNA som genetikkens «hellige gral». De er overbevist om at den kommer til å bli et uvurderlig hjelpemiddel til forståelse av alle menneskelige funksjoner. Men andre stiller seg mer tvilende.
«Få forskere betviler fordelen ved å kartlegge et gen av kjent interesse, men mange betviler sterkt den umiddelbare verdien av å kjenne til nøyaktig hvordan nukleotidene er ordnet i det totale genom,» uttaler Jan Hudis. Han tilføyer: «Bare en ørliten del av det totale genom kan ventelig fravristes opplysninger som vil være av umiddelbar medisinsk verdi.»
Det ville være et sørgelig paradoks hvis midler som sårt trengs til medisinsk forskning, i stedet ble kanalisert til et vitenskapelig megaprosjekt av tvilsom verdi.
«Vi vil ha perfekte barn»
Hva er målet med den genetiske revolusjon? Den innebærer utvilsomt store muligheter når det gjelder å finne fram til bedre legemidler, bedre medisinsk pleie og en bedre forståelse av livsprosessene. Men saken har også en annen side.
«Vi vil ha perfekte barn,» sier Jeremy Rifkin. «Vi vil ha perfekte planter og dyr. Vi vil ha en bedre økonomi. Det ligger ingen onde forsetter i det. Veien til den ’Vidunderlige nye verden’ er brolagt med gode forsetter.
Skritt for skritt går vi inn for å gjøre tekniske inngrep i deler av den genetiske koden hos forskjellige livsformer. To viktige spørsmål oppstår i denne forbindelse: Hvis vi skal foreta endringer i den genetiske koden, hvilke kriterier fastsetter da samfunnet for hva som er gode og dårlige, nyttige og forkrøplede gener? Og finnes det noen institusjon som noen av oss ville overlate den endelige avgjørelse til når det gjelder det genetiske mønster for en levende organisme?»
Disse spørsmålene fortjener et svar. Hvem er vel bedre i stand til å skille mellom gode og dårlige gener enn Han som har skapt DNA? Han kjenner alle detaljer ved den genetiske koden, slik David viser i Salme 139: 13—16 (NW): «Du holdt meg avskjermet i min mors liv. Jeg vil prise deg fordi jeg er dannet på fryktinngytende, underfullt vis. Dine gjerninger er underfulle, det vet min sjel så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i hemmelighet, da jeg ble vevd i jordens dyp. Dine øyne så meg da jeg bare var et foster, og i din bok ble alle dets deler nedskrevet, hva angår de dager da de ble dannet, og det ennå ikke fantes én av dem.» Ville du ikke foretrekke å overlate den endelige avgjørelse til Ham når det gjelder det genetiske mønster for alt som lever?
[Uthevet tekst på side 13]
Hvem skal avgjøre hvilke gener som er gode, og hvilke som er dårlige?