Et verdensomfattende økonomisk sammenbrudd
DEN 19. oktober 1987 var en merkelig dag i menneskenes historie. På den dagen brøt det løs en storm som feide over jorden og skapte store ødeleggelser i mange land. Denne stormen var imidlertid ingen vind i vanlig forstand. Den kom ikke med regnskyll, blåste ingen hus over ende, drepte ingen. Men sjokkbølgene fra det sammenbruddet som fant sted denne dagen, bredte seg over hele verden.
Som du sikkert forstår, hadde denne stormen ikke noe å gjøre med jordens værforhold, men derimot med dens økonomi. Den 19. oktober 1987 var den dagen da det meget omtalte børskrakket fant sted, da fallet i aksjekursene på New York-børsen i Wall Street var dypere og skjedde raskere enn noen gang tidligere og utløste panikk rundt omkring i verden. En jevn kursoppgang ble avløst av et ukontrollert kursras.
Selv om krakket var lydløst, voldte det håndgripelig skade for mange. En journalist i Zürich ble vitne til at en mann ropte: «Jeg er ruinert, fullstendig ruinert!» Han bemerket også at folk i finansmiljøet som leste avisene, så ut som om de leste sin egen nekrolog. I Hongkong var panikken så stor at børsen ble holdt stengt i fire dager. Dette markedet ble hardest rammet av alle. Det måtte tåle et verditap på omkring 33 prosent. En forretningsmann i Hongkong tapte alene 124 millioner dollar. I New York fikk en 63 år gammel enke vite at børskrakket hadde revet med seg hele verdien av hennes aksjeportefølje, og at hun attpåtil nå skyldte sin megler over 400 000 dollar.
Millioner av mennesker ble fattigere
Tidligere forbundskansler Helmut Schmidt uttalte følgende i den tyske avisen Die Zeit: «Det verdensomfattende fallet på aksjemarkedet, som var på over en billion dollar, har gjort mellom 100 og 200 millioner husstander i den vestlige verden fattigere enn de regnet seg for å være før børskrakket.» Men krakket var ikke begrenset til den vestlige verden. Markedene ramlet over ende som dominobrikker i Hongkong, Tokyo, Singapore, Taiwan, Australia, Sør-Afrika og Latin-Amerika på samme måte som i Europa og Nord-Amerika.
Paris-avisen Le Quotidien hadde som overskrift i fete typer: «KRAKKET». Avisen Cambio, som kommer ut i Lima i Peru, proklamerte: «PANIKK I NEW YORK, TOKYO OG LONDON!» The Australian Financial Review, som kommer ut i Sydney, opplyste at Wall Street hadde «falt med et klask, omtrent som om en død stut skulle blitt kastet ned fra Empire State Building». Aftenposten brakte overskriften: «Den svarteste børsdag i historien». Men som tidligere forbundskansler Schmidt pekte på, betydde disse fallende markedene mer enn et virvar av tall og iøynefallende overskrifter. Krakket betydde reelle tap for mange som måtte selge sine aksjer til underpriser. Turbulensen på aksjemarkedet var en trussel mot pensjonsfond og oppsparte midler som folk hadde lagt til side med tanke på pensjonisttilværelsen, huskjøp eller sine barns tarv.
Før krakket kom, hadde optimismen og kjøpevilligheten tatt overhånd. Dette ble opptakten til det økonomiske sammenbruddet og bidrog samtidig til å forverre situasjonen. Antall direkte investorer på aksjebørsen i USA ble nesten fordoblet mellom 1975 og 1985. Antall personer som eide aksjer og obligasjoner indirekte ved sin tilknytning til pensjonsfond, forsikringsselskaper og banker, økte i samme tidsrom med nesten 35 millioner. Den tidligere optimismen i markedet fikk investorene til å strømme til som insekter til honning. Mange investerte for sent, betalte for mye og klarte ikke å trekke seg ut igjen fort nok.
En ny depresjon?
Da ringvirkningene av krakket i Wall Street spredte seg til hele verden, tenkte mange uvilkårlig på et annet katastrofeår i økonomiens historie, nemlig 1929. Et lignende børskrakk på den tiden førte til en verdensomfattende depresjon. Verden grøsser fremdeles ved tanken på den tids matkøer, suppekjøkkener, omfattende arbeidsledighet og fattigdom. Skulle det nye sammenbruddet føre til lignende nedgangstider? På den verste dagen under krakket i 1929 (den «svarte tirsdagen») falt markedet faktisk «bare» med 12,8 prosent, mens det stupte med hele 22,6 prosent på den «svarte mandagen» i 1987. The New York Times for 20. oktober 1987 stilte dette spørsmålet i en overskrift: «Blir 1987 som 1929?»
Til stor lettelse for mange viste det seg at svaret på dette spørsmålet ble nei. Etter at det nå har gått nesten to år etter den «svarte mandagen», mener mange eksperter at den siste stormen har voldt minimale varige skader. I De forente stater er det fremdeles økonomisk oppgang, og arbeidsledigheten er lav. Når alt kommer til alt, lå markedet faktisk bare fire prosent lavere etter krakket enn det hadde gjort et år tidligere, og nivået ved slutten av året var til og med litt høyere enn året før.
Mange finansfolk forbandt nærmest det siste krakket med en boble som brast, med en hardt tiltrengt justering av unaturlig høye børskurser. Hvis sammenbruddet har hatt noen varig virkning, må det være at et rekordstort antall enkeltpersoner har trukket seg fra børshandelen. ’Aldri mer,’ har de lovt seg selv. Og det ser ut til at de mener det.
Betyr dette at børsdramaet var uten betydning? På ingen måte. Noen eksperter mener at børskrakket bør oppfattes som en lærepenge, og at det belyser visse alvorlige feil og mangler ved det internasjonale økonomiske samspill. Men har verden i det store og hele gitt akt på advarselen? Ikke ifølge en professor i økonomi som uttalte seg til bladet Time: «Den er som en flokk fulle tenåringer som kjører bil og tror at det kommer til å gå bra i neste sving også, fordi de klarte seg gjennom den forrige.»
Hva var det egentlig som slo feil på New York-børsen? Kan det gå galt en gang til? Og har det noen betydning for deg personlig?