Blir du berørt av det som foregår i Wall Street?

ØKONOMI er ikke noen eksakt vitenskap. Men det er en vitenskap som angår oss alle. Økonomien i et land har betydning for hvilke priser folk må betale i butikken, hvor gode mulighetene er til å få arbeid, og hvilke samfunnsgoder som er tilgjengelige.

’Men hva har dette med Wall Street å gjøre?’ vil noen innvende. ’New York-børsen er så langt vekk at den ikke angår meg.’ Men børsen gjenspeiler økonomien. Og i våre dager er verdens nasjoner så avhengige av hverandre at ikke noe land har en isolert økonomi.

En trans-nasjonal økonomi

Lederen av den amerikanske aksjebørsen har uttalt at sjokket på den såkalte svarte mandagen «gjorde det tindrende klart at ikke noe land rår fullstendig over sin egen skjebne». I Italia skrev en medarbeider i La Repubblica: «Vest-Tysklands skatter i går, Latin-Amerikas gjeld i dag og . . . de lover som vedtas av den amerikanske kongressen i morgen, er forhold som tidligere ikke ville hatt noe med hverandre å gjøre, eller som bare ville fått innvirkning på hverandre i det lange løp. I våre dager får slike forhold øyeblikkelig betydning for hverandre. . . . Store internasjonale banker . . . står i døgnkontinuerlig forbindelse med all verdens finansmarkeder.»

Hvilket land, hvilken nasjonaløkonomi, kan stå alene i dette internasjonalt sammenvevde system? Kan de afrikanske landene? Redaktørene i et tidsskrift som analyserer afrikansk økonomi, sier at «økonomien i Afrika er meget sårbar for ytre sjokk». Hvordan er det med de latinamerikanske landene? En redaktør i Jornal do Brasil har uttalt at børskrisen var et ledd i en internasjonal økonomisk krise. Og hva med Midtøsten? En medredaktør i Tel Aviv-avisen Ma’ariv siterte en uttalelse av en tidligere statsminister i Israel: «Hvis Amerika blir forkjølt, nyser Israel.»

Hvem kan da føle seg trygg under et økonomisk uvær i våre dager? Hvis en passasjer på et stort skip fikk vite at det hadde oppstått en lekkasje i bunnen av båten mens han selv nøt tilværelsen på soldekket, kunne han da føle seg trygg bare fordi lekkasjestedet var så langt borte? Nei, alle deler av skipet står i forbindelse med hverandre — ingen del flyter for seg selv. Det samme kan sies om verdensøkonomien. Økonomiske problemer på ett sted kan bety vanskeligheter for deg.

Utrygt for småinvestorer

Etter børskrakket trakk småinvestorene seg ut av markedet i store stimer. Masseflukten betydde store tap for meglerbedriftene, som måtte gå til oppsigelser av 25 000 medarbeidere etter krakket. Men det har betydd enda større vanskeligheter for selve børsvirksomheten.

Hvorfor er mange investorer blitt skremt bort fra New York-børsen? Det skyldes ikke bare det store sammenbruddet i seg selv, men også andre faktorer. Børsen begynte å fortone seg som et ugjestmildt miljø for småinvestorene. De følte seg som småfisk i utrygge farvann. La oss ganske kort se på tre av de faktorene som har bidratt til dette: Overgang til elektronisk databehandling, oppkjøpsorgier og overhåndtagende gjeld.

Er det maskinene som dirigerer?

Den mandagen det ble kaos på New York-børsen, var datamaskinene til liten hjelp. De hadde ikke kapasitet nok til å møte den flodbølgen av børsforretninger som plutselig trengte seg på. Meglere over hele landet satt avmektige ved sine skjermer som bare var fulle av spørsmålstegn, eller som ble helt svarte. I selve stormsentret, aksjebørsen i New York, brøt systemet nesten helt sammen. Men mange mente at datamaskinene ikke først og fremst ble påført problemer, men at de snarere medvirket til å fremkalle salgshysteriet. En som uttalte seg til The New York Times, sa det slik: «Det hele kommer av at datamaskiner selger til datamaskiner.»

Dette er selvfølgelig ikke den hele og fulle sannhet. Men enkelte storinvestorer støtter seg til datamaskiner som er programmert til å reagere på impulser i markedet — for eksempel fallende aksjekurser — og til å anvise megleren hva han bør foreta seg. Problemet er at megleren sjelden har tid til å foreta en kritisk vurdering av datamaskinens forslag. Datamaskinene kan derved dirigere horder av børsspekulanter akkurat som en koreograf dirigerer en stor gruppe dansere. Investorene retter seg etter sine datamaskiner i samlet flokk og skaper voldsomme salgsbølger som deretter utløser nye salgsbølger. Datamaskinene kan derfor ha forsterket kursfallet omtrent på samme måte som tilbakekobling i et høyttaleranlegg kan forsterke lydsignalene og fremkalle en øredøvende piping. Noen gir datamaskinene skylden for 300 av de 508 poengene som markedet falt med.

Datamaskinene kan nok være et uunnværlig hjelpemiddel på børsen, men de fikk småinvestorene til å føle seg enda ubetydeligere da kursraset inntraff. Personlige investorer kunne ikke engang få telefonkontakt med sine meglere for å få solgt sine aksjer da kursene plutselig sank som blylodd. I mellomtiden kunne storinvestorene ved hjelp av sine dataprogrammer kvitte seg med aksjer i hopetall.

Oppkjøpsmani

Mange synes også det er bekymringsfullt at store og mellomstore spekulanter har fått den rene oppkjøpsmani i de senere år og søkt å fortære hverandre og kjøpe hverandre opp med lånte midler. «Nå for tiden kjøper folk hele bedrifter akkurat som de tidligere kjøpte aksjer,» sa en pensjonert finansieringsekspert i et intervju med Våkn opp!

På børsen i New York er det meget populært å kjøpe opp andre selskaper eller overta deres aksjemajoritet ved hjelp av lånte kjempebeløp. Disse beløpene kan for eksempel være skaffet til veie ved salg av spesielle obligasjoner, såkalte «junk bonds». (Se rammen på side 6.) Så snart en børshai har sikret seg sitt bytte, deler han det opp og selger noen av delene unna for å kvitte seg med gjelden. Til slutt kan så børshaien stå tilbake med resten gratis. Ved å utstede slike «junk bonds» kan små selskaper fortære store konserner, som om mygg skulle sluke kameler.

Ved slike transaksjoner kanaliseres også svimlende beløp til banker, jurister og forretningsmenn som utarbeider kontraktene. Ved et gigantoppkjøp senhøstes 1988 utgjorde bankenes og konsulentenes provisjon nærmere en milliard dollar. Noen kjente storspekulanter tjente flere hundre millioner dollar i løpet av noen ganske få år. En god del av dem kom i den forbindelse i konflikt med loven.

Overveldende gjeldsproblemer

Det er ikke bare i forbindelse med oppkjøp av bedrifter at amerikanerne er raske til å stifte gjeld. Den vanlige amerikaner sparer bare omkring fem prosent av sine inntekter. Vesttyskere sparer omkring 13 prosent og japanere cirka 17 prosent. Amerikanerne har lagt sin elsk på kredittkortordningen, og slagordet ’kjøp nå, betal senere’ har slått godt an. Amerikanske selskaper skylder over 1,8 billioner dollar, og statsgjelden er på over 2,6 billioner dollar. Den amerikanske stat har også i løpet av bare åtte år prestert å forvandle seg fra å være verdens største kreditor til å bli dens største debitor i internasjonal handel. En medarbeider i det kanadiske tidsskriftet Globe and Mail påstår at den amerikanske politikk kan uttrykkes med ordene «bruk, bruk og lån, lån».

Synkende konjunkturer kan bety store vanskeligheter for USAs gjeldstyngede bedrifter. I økonomiske nedgangstider kan det komme en bølge av akkorder og konkurser. Bankene er også ute på tynn is på grunn av gjeld. De har ytet milliardlån uten tilstrekkelig sikkerhet. Flere hundre banker i USA er i vanskeligheter, og mange har måttet stenge.

På det verdensomfattende plan er gjelden enda mer uhyggelig. Landene i den tredje verden skylder hele 1,2 billioner dollar. Finansieringseksperten Felix Rohatyn beskriver den økonomiske situasjon på denne måten: «På det finansielle område har vi skapt et gigantisk korthus. Vi har fått tilstrekkelige advarsler om hvor skjørt det er.»

Masseflukt fra markedet

Småinvestorene kan altså lett oppfatte situasjonen slik at børshandelen i Wall Street er dominert av datamaskiner som skaper store bølger, og dessuten av grådige storinvestorer og en bunnløs gjeld som truer med å velte hele spillet. Er det da så merkelig at de rømmer fra markedet?

Det er likevel ikke bare frykt som har drevet mange småinvestorer bort fra børsen, men også en spesiell tendens som later til å gjøre seg gjeldende i hele verden i vår tid. Hvilken?

[Uthevet tekst på side 8]

Flere hundre banker i USA er i vanskeligheter, og mange har måttet stenge

[Ramme på side 6]

Noen børsuttrykk med forklaring

Finansverdenen har sitt eget språk, og det kan derfor være vanskelig for uinnvidde å begripe hva som skjer på børsen. Her følger en kort forklaring på noen av de vanligste børsuttrykkene.

◆ AKSJE: Når du kjøper en aksje i et selskap, kjøper du egentlig en del av dette selskapet. Noen selskaper reiser kapital ved å selge aksjer. Aksjeeierne kan med jevne mellomrom få en liten prosentdel av selskapets fortjeneste. Dette kalles aksjeutbytte.

◆ OBLIGASJON: Et selskap kan også reise kapital ved å ta opp lån i form av å selge obligasjoner. Når du kjøper obligasjoner i et selskap, låner du selskapet penger. Selskapet betaler deg renter for å få bruke dine penger. Både aksjer og obligasjoner går under samlebetegnelsen verdipapirer. Obligasjoner øker vanligvis ikke i verdi slik som aksjer noen ganger gjør, men det blir ofte betraktet som tryggere å investere i obligasjoner. En unntagelse ved amerikanske børser er de såkalte «junk bonds», spesielle obligasjoner som det ifølge offisiell vurdering er knyttet høy risiko til. De som utsteder slike obligasjoner, kan lettere enn andre komme til å bli insolvente, slik at kjøperne ikke får oppgjør som avtalt. Folk kjøper slike obligasjoner fordi det er knyttet høye renter til dem.

◆ BØRS: En auksjonsinstitusjon eller et marked for omsetning av verdipapirer, for eksempel aksjer og obligasjoner. På børsen avtaler meglerne kjøp og salg på oppdrag av sine klienter, investorene, og de mottar betaling i form av kommisjon.

◆ DOW JONES: Egentlig Dow Jones Industrial Average, som er det mest benyttede barometer for sunnhetstilstanden og kursnivået på New York-børsen. Dow Jones-indeksen regnes ut på grunnlag av gjeldende kurser på aksjer og obligasjoner hos 30 industrikonserner. Når folk spør: «Hvordan er markedet?», blir svaret gjerne en henvisning til hvor mange poeng Dow Jones-indeksen viser.

[Bilde på side 7]

«På det finansielle område har vi skapt et gigantisk korthus. Vi har fått tilstrekkelige advarsler om hvor skjørt det er.» — Finansieringsekspert Felix Rohatyn