Oljeutslipp — hva det førte til for dyrelivet
SKADENE på dyrelivet de første månedene etter utslippet var tragiske. I en spesiell melding fra Alaska til The New York Times ble det sagt: «Man finner ofre helt fra øyene i nærheten av Valdez, hvor tusenvis av seler nå føder unger på forurensede strender, til Katmai nasjonalpark på halvøya Alaska 500 kilometer lenger sørvest, hvor hvithodeørner, brunbjørner og sjøløver kjemper mot et giftig habitat. De økologiske skadene av utslippet har hittil blant annet rammet over 20 000 fugler av 30 arter, 700 havotrer og 20 hvithodeørner.» De egentlige tallene kan være fem ganger så høye, ifølge biologer som står for tellingen. De fleste ofrene blir aldri funnet.
I Katmai nasjonalpark finner man verdens største bestand av brunbjørner. Tjenestemenn er bekymret for disse svære dyrene, som kan bli tre meter høye og veie 540 kilo. Bjørnene har lusket omkring på strendene og spist fugler og fisker som har vært tilsølt med olje. «Hvordan vil det gå med disse dyrene når oljen kommer inn i næringskjeden deres?» spør mange tjenestemenn. Ørner som spiser de døde fiskene og fuglene, dør. Man regner med at bjørnene dør «når den giftige oljen akkumuleres i kroppen deres».
I Kenai Fjords nasjonalpark er man også bekymret. Der er 90 prosent av den 390 kilometer lange østkysten blitt skadet av olje. En statsbiolog som arbeider der, sa: «Akkurat nå finner jeg fortsatt døde havotrer på stranden. Hvithodeørner spiser av dem, så jeg finner også døde hvithodeørner. Her er jeg, en forsker med en doktorgrad, og når jeg ser disse tilsølte fuglene prøve å lette, begynner jeg å gråte.»
Hundrevis av andre gråter også, mens tusenvis har lyst til å gjøre det. Noen strever med å vaske fugler og otrer rene for olje, men mange av fuglene og dyrene dør likevel. Det er et vondt arbeid for dem som er opptatt av at dyrelivet må bevares.
Det ble anslått at det var 10 000—15 000 havotrer i Prince William-sundet. En biolog var redd for at de stod i fare for å bli helt utryddet. En annen mente også at de «vil bli totalt utryddet». Det kan være at disse beregningene er for pessimistiske; andre beregninger, som går ut på at en tredjedel går tapt, er ille nok. På enkelte steder hvor det ikke er kommet noe olje, er det en mengde otrer, men i områder som er tilgriset med olje, blir det sett få av dem. Sannheten er at ingen vet hvor mange tusen som har dødd. Når havotrer dør på grunn av oljeutslipp, synker de til bunns. Det er umulig å telle dem. Man kan bare anslå hvor mange som dør, på grunnlag av det minkede antallet man ser.
Det at tusenvis av fugler og dyr dør som følge av oljeutslipp, går inn på de fleste, men de tenker sjelden på de millioner på millioner av små og mikroskopiske offer som en slik katastrofe krever. De er også viktige og blir ikke glemt av sin Skaper. «Herre, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom; jorden er full av det du har skapt. Der er havet, så stort og vidt, med et mylder som ingen kan telle, både av små og store dyr.» — Salme 104: 24, 25.
Oljesølet på vannet synker med tiden til bunns. Der forgifter oljen mikroorganismer, dyreplankton, som er begynnelsen av næringskjeden for et variert dyreliv. Derfra går de giftige kjemikaliene oppover stigen, gjennom forskjellige livsformer, og kommer til slutt til mennesket.
Menneskene står ikke over det hele. De er en del av det, og de har ansvar for det. Det er et ansvar som Gud, deres Skaper, har gitt dem. «Jeg gir dere ansvaret for fiskene, fuglene og alle de ville dyrene,» sa Jehova til de to første menneskene. Menneskene ble skapt i Guds bilde, med Guds egenskaper — visdom, makt, rettferdighet og kjærlighet. Disse egenskapene gjorde det mulig for dem å råde på en kjærlig måte over jorden og plantene og dyrene på den. De fikk ansvaret for hele jorden, ikke for at de skulle drive rovdrift på den og ødelegge den, men for at de skulle ta hånd om den og passe den. (1. Mosebok 1: 26—28; 2: 15, Today’s English Version) Jehova Gud har omtanke for det han har skapt. Har vi det? Det bør vi ha, for han erklærer at han skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». — Åpenbaringen 11: 18.
[Ramme/bilde på side 10]
Guds omtanke for dyrene
Gud har omtanke for dem:
’Ikke én av spurvene faller til marken uten at deres Far vet det.’ — Matteus 10: 29, NW.
Han krever at vi viser omtanke:
«Seks dager skal du gjøre ditt arbeid. Men den sjuende dagen skal du hvile, så din okse og ditt esel kan ha ro.» — 2. Mosebok 23: 12.
«Du skal ikke ha muleband på en okse som tresker.» — 5. Mosebok 25: 4.
«Du skal ikke pløye med okse og esel sammen.» — 5. Mosebok 22: 10.
«Når du ser at din uvenns esel segner under kløven, . . . [skal du] hjelpe ham med å løse kløven.» — 2. Mosebok 23: 5.
«Dersom en av dere har . . . en okse som faller i brønnen, vil han ikke da straks trekke [den] opp, selv om det er sabbat?» — Lukas 14: 5.
Han vil at artene skal overleve:
«Når du . . . kommer over et fuglerede . . . da skal du ikke ta moren sammen med ungene.» — 5. Mosebok 22: 6.
Han sørger for mat:
«Det som vokser i landet det året, skal være til føde for dere . . . de ville dyr som er i landet, skal også ete av all grøden der.» — 3. Mosebok 25: 6, 7.
«Du åpner hånden og metter dem med gode gaver.» — Salme 104: 28.
«Se på fuglene under himmelen! . . . den Far dere har i himmelen, gir dem føde.» — Matteus 6: 26.
Han gir dem den visdom de trenger for å overleve:
«De er instinktivt vise: . . . om sommeren gjør de i stand sin mat.» — Ordspråkene 30: 24, 25, NW.
Han krever at vi viser den rette respekt:
«Du skal ikke koke et kje i melken fra moren.» — 2. Mosebok 23: 19.
[Rettigheter]
Foto: Anchorage Times/Al Grillo
[Bilder på sidene 8 og 9]
Helt til venstre: Steinkobbe, tre dager gammel unge
Venstre: Gulnebblom
[Rettigheter]
Foto: Anchorage Times/Al Grillo
Under: Sjøløver
Prince William-sundet