Oljeutslipp — hva det førte til for menneskene
VALDEZ har hatt en befolkningseksplosjon siden oljeutslippet den 24. mars 1989. Innbyggertallet har gått opp fra 2800 til over 10 000. Exxon har ansatt tusenvis av mennesker som får godt betalt for å rydde opp etter miljøskadene fra oljeutslippet. Tilstrømningen av flere tusen mennesker har forårsaket sosiale og økonomiske problemer som det ikke har vært så lett å takle for de fastboende i denne en gang så rolige lille byen.
Pete Wuerpel, lederen for nyhetsformidlingen i krisesituasjoner i Alaska, fremhever noen av de forandringene som har funnet sted fordi så mange har strømmet til for å få seg godt betalte jobber. Wuerpel sa i et intervju:
«De langsiktige virkningene på Valdez kan bli alvorligere enn det vi kan anslå akkurat nå. Det enorme innrykket til Valdez har overbelastet byen. I de sju første ukene etter utslippet økte telefonselskapet antall hovedlinjer fra 60 til over 170. Verken kloakkanlegget, strømforsyningen, småbåthavnen, byens avfallsplass eller byens veianlegg er beregnet på den situasjonen vi har nå. I april gikk antall biler opp fra 3000 til 9600. Normalt var det 20 flyavganger om dagen, men nå er rekorden på over 680. Belastningen på byens kapasitet er aldeles ufattelig.
Den krisen som oppstod på grunn av befolkningseksplosjonen, er blitt overskygget av den vekt man har lagt på oljesøl og tilgrisede strender, døde fugler og havotrer, truede oppdrettsanlegg og tap av skalldyr. Økonomien har brutt sammen, det er ubalanse i lønnstariffene, og bedrifter kjemper hardt for å finne pålitelig hjelp. De stigende prisene gjør store innhogg i lommeboken til dem som har fast lønn.
Jeg sier ikke dette for å nedvurdere den ulykke oljesølet har medført, men for å sette hele tragedien og den virkning den har hatt på folk, i et bedre perspektiv. Etter min mening er den kaotiske tilværelsen for innbyggerne i Valdez blitt stilt i skyggen av den mer dramatiske publisitet som er gitt ødeleggelsen av tusenvis av fugler og dyr.»
Noen av dem som har bodd i Valdez i lang tid, ble intervjuet. Hvordan er de blitt berørt av denne befolkningseksplosjonen i sin egen by?
En som er ansatt i telefonselskapet, fortalte hva han mente:
«Det er nå to måneder siden utslippet, og det er fullstendig kaos i Valdez. Det strømmer fortsatt til flere tusen som vil ha godt betalte jobber. Alle slags mennesker. Noen av dem er politiet etter, og de blir hentet. Prostituerte kommer for å drive sitt yrke. Barna kan ikke lenger bevege seg fritt omkring i byen. Foreldrene passer godt på dem, og det bør de jammen gjøre. Noen barn blir forsømt, siden begge foreldrene arbeider overtid for Exxon. Mange har fått pengemani.
Prisene har skutt i været. De fordobles fra den ene dagen til den andre, og på en uke fordobles de igjen. Har du et hus til leie? Da kan du få 500 dollar pr. natt for det. Noen får nesten like mye for å leie ut et soverom. Du kan til og med leie ut plass til en sofa. Hus leies bort til 5000—6000 dollar måneden — det skal til og med ha blitt forlangt 13 000 dollar for ett hus. Biler er blitt leid ut for 250 dollar dagen.
De lønningene som Exxon betaler ut, er blitt skyhøye. Andre bedrifter kan ikke ta opp konkurransen. De som er ansatt hos dem, sier opp for å arbeide for Exxon. Nye arbeidere blir en stund, så begynner de også å jobbe med utslippet. Det er en tøff tid for restaurantene. De er åpne 24 timer i døgnet og serverer tusenvis av gjester, og noen har måttet skifte arbeidsstokk fire—fem ganger de siste to månedene — de mister folkene sine, som heller velger Exxons høye timebetaling. På sykehuset sa halvparten av de ansatte opp.»
Alle disse pengene virker svært så forlokkende, og det er forståelig at de frister dem som har lite penger, men mange regninger! Det er lett å tenke som så: ’Jeg kan jobbe om søndagen og tjene 30—50 dollar timen, jobbe i 12 timer og få dobbelt betaling, siden det er søndag. Jeg kan betale lånet på bilen; jeg kan betale alle regningene!’ Men en forsømmer familien, og det kan være at en glemmer de åndelige verdier. ’Men jeg skal bare gjøre det en kort tid, bare midlertidig, for å komme meg på bena igjen!’ sier en kanskje til seg selv. Kanskje — kanskje ikke.
Mer illevarslende er noen av de følelser som slippes løs som følge av frustrasjoner. Én fortalte:
«Mange er spesielt sint på Exxon, og folk går til radikale ytterligheter. Verdisystemet har brutt sammen; det er blitt helt forvrengt. Folk som er frustrert og sinte, oppfører seg nærmest på en måte som de normalt ville avsky. De er sint på det som oljesølet har gjort med det vakre Prince William-sundet og med de tusenvis av fugler, otrer, seler og andre dyr som lenge har vært deres stolthet.
Dette sinne har fått noen til å tvinge Alyeska-biler ut av veien. Noen har kommet med bombetrusler. I Valdez er til og med direktøren for Exxon blitt truet på livet. Det er satt inn flere hundre ekstra mann i sikkerhetspolitiet.»
En lærervikar sier:
«Mange barn må selv sørge for at de kommer av gårde til skolen eller barnehagen. Jeg vet om en femåring som er alene hjemme når hun står opp om morgenen, fordi mamma og pappa drog av gårde flere timer tidligere for å jobbe med oljeutslippet. Hun spiser frokost, går til barnehagen, kommer hjem igjen, spiser kvelds og er alene helt til foreldrene kommer hjem i ni—ti-tiden om kvelden. Hvordan virker dette på henne? Hva forteller det henne? Penger har forblindet noen foreldre, og det går ut over barna. Når barna er på skolen, er de for stresset til å gjøre noe skolearbeid. Lærerne presser ikke på, men leser fortellinger for dem og lar dem spille spill.»
En husmor opplever uforskammethet og sinne:
«Det at det er altfor mange mennesker, gjør alt mye mer stressende og frustrerende, og det igjen gjør at en blir sint og kommer med rasende utbrudd. Da det var dårlig med forsyninger, opplevde noen kvinner som kjøpte matvarer, at andre tok brødet eller melken deres. På restauranter har folk som har kommet sent, trengt seg på og tatt bord som andre har ventet en time på å få.»
En mann som er bekymret over det som er i ferd med å skje med folk, sier:
«Virkningen i området har vært ganske alvorlig i og med at befolkningen nesten er blitt tredoblet. Fra å være en by på rundt 2800 innbyggere er vi blitt over 9000. Det er problemer med å skaffe seg forsyninger og rett og slett å komme seg fra ett sted til et annet i byen. Det er blitt så mye trafikkork i denne lille byen at bare det å bevege seg omkring er blitt frustrerende og stressende.
Muligheten til å skaffe seg arbeid er blitt drastisk forandret. Tilbud om 20—50 dollar timen har gjort det vanskelig å sørge for likevekt når det gjelder det en skal prioritere. Det er en utfordring å hindre at materialismen får overtaket over familieforpliktelser og åndelige verdier. Min kone og jeg har også fått en rekke telefoner fra venner i stater som ligger så langt unna som Florida og New York, og helt fra Texas og også fra Oregon. De har ringt for å høre om muligheten til å få arbeid her.
Vi vet at det er økonomiske vanskeligheter overalt nå for tiden, men vi har frarådet våre venner å komme. I likhet med oss er de Jehovas vitner, og vi prøver å la de åndelige verdier komme aller først og gå på møter og snakke med andre om Guds rike. Vi mener at dette er best for dem også, og det er ikke lett å gjøre det under de stressende forholdene som er i Valdez nå. Materialismen florerer her og undertrykker åndeligheten.
Det Bibelen sier i 1. Timoteus 6: 10, er virkelig sant: ’Kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.’»
Disse intervjuene ble gjort to måneder etter oljekatastrofen. Man regnet med at opprenskningsarbeidet skulle være ferdig nå — den 15. september var den datoen som var satt opp. Når rengjøringen etter oljeutslippet avsluttes, når de flere tusen jobbene forsvinner, og når flommen av dollar stanser, da vil de fastboende i Valdez som har holdt sine åndelige verdier intakt gjennom det hele, gjøre de nødvendige justeringer.
Men det kan gå mange år før Valdez noen gang igjen vil bli den rolige lille byen den en gang var.
[Uthevet tekst på side 12]
«Det er fullstendig kaos i Valdez»
[Uthevet tekst på side 12]
Trusler om vold
[Uthevet tekst på side 13]
’Kjærlighet til penger, en rot til alt ondt’