«Hvis verdenshavene skulle dø»
«HVIS verdenshavene skulle dø — det vil si, hvis livet i havet på en eller annen måte plutselig skulle opphøre — ville det være den endelige og den største katastrofen for menneskene i deres problemfylte historie og for dyrene og plantene som menneskene deler denne planeten med.» Det skrev Jacques Cousteau i innledningen til det første bindet av boken The Ocean World of Jacques Cousteau.
Han sier videre: «Uten noe liv i havene ville karbondioksidinnholdet i atmosfæren begynne å stige ubønnhørlig. Hvis dette CO2-nivået oversteg et visst punkt, ville ’drivhuseffekten’ gjøre seg gjeldende: varme som stiger opp fra jorden og ut i rommet, ville bli samlet opp i atmosfæren og få temperaturen ved havnivået til å stige. Isen både på Nordpolen og på Sørpolen ville smelte. Verdenshavene ville stige kanskje 30 meter på noen få år. Alle storbyene på jorden ville bli oversvømt. For å unngå å drukne ville en tredjedel av jordens befolkning måtte flykte til høydedrag og fjell, områder som ikke ville være beredt til å ta imot disse menneskene og ikke ville kunne produsere nok mat til dem.»
Cousteau går så videre til den dystre slutten: «Pakket sammen på forskjellige høydedrag, nær ved å dø av sult, utsatt for merkelige uvær og sykdommer, med familier og samfunn fullstendig gått i oppløsning begynner det som er igjen av menneskeheten, å lide av anoksi — oksygenmangel — som skyldes at planktonet i havet er utryddet og vegetasjonen på landjorden er redusert. Innestengt i det smale beltet mellom døde havområder og ufruktbare fjellskråninger tilbringer hostende mennesker sitt livs siste øyeblikk i ubeskrivelig smerte. Kanskje 30—40 år etter at verdenshavene er utdødd, drar det siste menneske sitt siste åndedrag. Det organiske livet på planeten er redusert til bakterier og noen få åtseletende insekter.»
I betraktning av at menneskene er slik som de er, vil imidlertid denne advarselen og lignende advarsler som blir gitt i dag, gå upåaktet hen, og pengegriske mennesker vil fortsatt styrte hodekulls mot en katastrofe. Som Jehova sa for lang tid siden: ’Vandringsmannen kan ikke selv styre sine skritt’, og Jehova må derfor selv gripe inn og stanse «dem som ødelegger jorden». — Jeremia 10: 23; Åpenbaringen 11: 18.