Hva er det menneskene gjør med jorden?

FOR 300 år siden levde menneskene mer i ett med naturen. Stort sett ble de ikke truet av forandringer som de selv påførte det globale miljø, på samme måte som de blir det nå. Den industrielle revolusjon hadde ikke begynt. Det fantes ingen kraftverk, fabrikker, biler eller andre store forurensningskilder. Det var nok vanskelig å forestille seg at menneskene skulle bli i stand til å ødelegge hele jorden.

Men allerede den gangen hadde en advarsel om verdensomfattende ødeleggelser stor utbredelse. Denne advarselen var å finne i den siste boken i Bibelen, og den forutsa en tid da Gud skulle gripe inn i menneskenes anliggender for å «ødelegge dem som ødelegger jorden». — Åpenbaringen 11: 17, 18.

Det er virkelig til stor trøst for alle som er bekymret over at menneskene vanskjøtter jorden, å vite at Skaperen av vår enestående planet vil hindre at den blir fullstendig ødelagt. Men du lurer kanskje på om situasjonen virkelig er blitt så kritisk at vi trenger Guds inngripen. Da bør du tenke over hva kjensgjerningene viser. Så kan du dømme selv.

Skogene

Skogene forskjønner jorden og sørger for mat og ly for flere millioner dyre- og plantearter. Når trær vokser og produserer mat, utfører de andre livsviktige funksjoner. De absorberer karbondioksid og frigjør dyrebart oksygen. National Geographic sier at de dermed «sørger for ett botemiddel mot den globale oppvarmingen som truer livet på jorden slik vi kjenner det».

Men menneskene er i ferd med å ødelegge den skog de har arvet. Skoger i Nord-Amerika og Europa dør som følge av forurensning. Og industrilandenes etterspørsel etter trevirke gjør at de tropiske skogene skrumper inn. En afrikansk avis skrev at i 1989 «ble det ventet at 66 millioner kubikkmeter [tropisk ved] skulle eksporteres — 48 prosent til Japan og 40 prosent til Europa».

I noen land driver bønder svebruk og brenner skoger for å skaffe seg landbruksjord. Den karrige skogbunnen blir snart utpint, og bøndene må brenne mer skog. Det er anslått at nesten halvparten av verdens skoger er blitt borte bare i dette århundre.

Havet

Verdenshavene spiller også en viktig rolle når det gjelder å rense atmosfæren, men menneskene er i ferd med å ødelegge dem. Enorme mengder karbondioksid blir absorbert av havene. I sin tur absorberer planteplankton karbondioksid og frigjør oksygen. Dr. George Small forklarer hvor viktig denne syklusen er: «Sytti prosent av det oksygenet som tilføres atmosfæren hvert år, kommer fra planktonet i havet.» Men noen forskere advarer om at planteplanktonet kan bli alvorlig redusert på grunn av nedbrytingen av ozonet i atmosfæren, noe man mener menneskene er årsak til.

Menneskene tømmer også søppel, olje og til og med giftig avfall i havet. Mens noen land går med på at de bør begrense det avfallet de tillater blir dumpet i havet, er det andre som nekter. Et vestlig land forbeholder seg til og med retten til å dumpe kjernefysisk avfall i havet. Den kjente havforskeren Jacques Cousteau advarer: «Vi må redde havet hvis vi vil redde menneskeheten.»

Drikkevannet

Menneskene ødelegger til og med sitt drikkevann. I fattige land er det hvert år millioner som dør på grunn av forurenset vann. I de mer velstående landene blir vannkilder forurenset av blant annet gjødningsstoffer og plantevernmidler som renner ut i elver og siver ned i grunnvannet. I 1986 var verdensproduksjonen av plantevernmidler på 2,3 millioner tonn, og det rapporteres at produksjonen øker med 12 prosent i året.

En annen forurensningskilde er kjemisk avfall. «De metalltønnene som inneholder kjemikaliene, er intet mindre enn tidsinnstilte bomber som vil sprenge når de er rustet tvers igjennom,» sier Scientific American. Tidsskriftet tilføyer at denne type forurensning foregår «verden over på tusenvis av avfallsplasser for kjemisk avfall».

Hva fører dette til? Verden over blir elver som en gang var rene, forvandlet til industrikloakk. Det er blitt anslått at 20 millioner europeere drikker vann fra Rhinen, men Rhinen er så forurenset at mudder som skrapes fra elveleiet, er for farlig til å brukes som fyllmasse.

Landbruket

I urovekkende grad ødelegger menneskene også sin landbruksjord. Bare i USA er 20 prosent av den landjorden som er satt til side for kunstig vanning, blitt skadet, ifølge Scientific American. Hvorfor? Fordi overdreven kunstig vanning tilfører jorden for mye salt. Mange land har ødelagt mye verdifull jord på den måten. «Man tar nå like mye jord ut av produksjon på grunn av salting, som man setter i produksjon ved nye vanningsprosjekter,» sier The Earth Report. Et annet omfattende problem er overbeiting, som kan bidra til ørkenspredningen.

For mange motorkjøretøyer

Så langt om jordsmonnet og vannet. Hva med luften? Den blir også ødelagt, og det fra mange hold. For å nevne bare én årsak kan vi ta for oss bilen. Vi siterer noen advarsler fra tre innflytelsesrike vitenskapelige tidsskrifter: «Motorkjøretøyer forårsaker mer luftforurensning enn noen annen enkeltstående menneskelig virksomhet.» (New Scientist) «Det er for tiden 500 millioner registrerte biler i verden . . . Til fylling av tankene går det med omkring en tredjedel av verdens oljeproduksjon. . . . Antall biler øker raskere enn befolkningen.» (Scientific American) «Bensin i alle stadier av produksjonen og bruken og fjerningen av den er en viktig årsak til miljøskader og miljøsykdommer.» — The Ecologist.

Ja, vår planet er i ferd med å ødelegges. Havet, drikkevannet, landbruksjorden og til og med atmosfæren blir forurenset i omfattende målestokk. Dette i seg selv burde tyde på at den tid er nær da Gud skal gripe inn og «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpenbaringen 11: 18) Men det er andre, til og med enda verre, måter som jorden blir ødelagt på. Vi skal nå se på hvordan det foregår.

[Uthevet tekst på side 4]

«Vi må redde havet hvis vi vil redde menneskeheten.» — Jacques Cousteau