De unge spør . . .

Hvorfor må jeg være et godt eksempel for de yngre søsknene mine?

DARRYL er eldst i søskenflokken. Da han gjennomgikk en spesielt vanskelig periode i livet, sluntret han unna skolearbeidet og fikk dårlige karakterer. Foreldrene hans reagerte umiddelbart. Darryl forteller: «De oppmuntret meg til å gjøre det bedre på skolen, ikke bare for min egen del, men av hensyn til de yngre søstrene mine, for på den måten å vise dem at det er viktig å få gode karakterer.»

Hvis du er eldst i søskenflokken, har du uten tvil hørt uttalelser som: ’Vær nå et godt eksempel for de yngre søsknene dine!’ Men ofte gjør slike kommentarer en sint. I boken Raising Siblings sier forfatterne Carole og Andrew Calladine: «De førstefødte klager også over de store forventningene som foreldrene stiller til dem. De føler at foreldrene venter at de skal utmerke seg, prestere noe. Typiske formaninger til førstefødte er: ’Det er du for gammel til’; ’du burde vite bedre’.»

Men hvorfor venter foreldre seg så mye av sin førstefødte? Kan det være at de venter seg for mye?

Hvorfor du må være et eksempel

Helt fra de tidligste tider har foreldre ventet seg mye av sin førstefødte — spesielt hvis det var en gutt. Førstefødte gutter var ofte spesielt avholdt i bibelsk tid, siden de var ’den første frukt av deres fars manndom’. (1. Mosebok 49: 3; 5. Mosebok 21: 17) Jehova selv kalte nasjonen Israel for sin «førstefødte» som et uttrykk for sin inderlige kjærlighet til denne nasjonen. (2. Mosebok 4: 22) Det ble derfor stilt store forventninger til den førstefødte sønn, ettersom han med tiden skulle etterfølge sin far som familiens overhode.

Det bør derfor ikke overraske deg at foreldre fremdeles er tilbøyelige til å stille store forventninger til sitt eldste barn — og det med god grunn. Hvis du er eldst, har du for eksempel sannsynligvis fått mer opplæring i forskjellige gjøremål i hjemmet, i moralnormer og i bibelske prinsipper enn dine søsken. Kan man da ikke med rette vente at du gjør dem delaktig i det du har lært?

Foreldrene til en 14 år gammel gutt bad ham om å lære sine yngre søstre å utføre forskjellige gjøremål i huset. Han forteller: «Foreldrene mine forklarte at ettersom jeg er eldst, hadde jeg mer øvelse og erfaring enn søstrene mine.»

Det kan være at foreldrene dine på grunn av økonomisk press har spesielt behov for din hjelp til å lære opp de yngre søsknene dine. Ofte må begge foreldrene ha et arbeid utenfor hjemmet, noe som gjør at de får mindre tid hjemme. Og hvis du bor sammen med bare én av foreldrene dine, strever moren eller faren din med å fylle to foreldreroller. Hvis du er et godt eksempel for de yngre søsknene dine, kan du gjøre det lettere for far eller mor. Foreldrene dine vet også at det at du er et godt eksempel for de yngre brødrene og søstrene dine, vil hjelpe deg til å bli en ansvarsbevisst voksen.

Føl ansvar for dem

Det kan riktignok være at du ikke trives med å skulle være et eksempel. En ung jente sa: «Det er svært vanskelig å være eldst fordi jeg får flere privilegier og større ansvar.» Men sannheten er at du ved din oppførsel påvirker søsknene dine. De vil ofte etterligne den måten du snakker, kler og oppfører deg på. En ungdom sa om sin eldre bror: «Jeg liker at han gjør ting først. Da kan jeg se hvordan det skal gjøres.» Hva du sier og gjør, er derfor av stor betydning. Som forfatterne av boken Raising Siblings sa: «Foreldrenes parole til førstefødte er: Vær ansvarsbevisst.»

Miriam, Moses’ eldre søster, var et godt eksempel. Hun påtok seg ansvar for broren sin. Du husker sikkert at foreldrene til Moses trosset faraos påbud om å ta livet av alle nyfødte gutter, og gjemte den nyfødte Moses i en kurv eller kiste av papyrus. Miriam holdt øye med kisten der den fløt nedover Nilen, og hun så at den ble trygt tatt hånd om av faraos datter. Miriam gikk modig bort til henne og fikk ordnet det slik at barnets egen mor fikk fostret det opp. Hennes modige handlemåte, som var til gagn for den yngre broren, Moses, gjorde at han ikke bare overlevde, men ble israelittenes befrier. — 2. Mosebok 2: 1—10.

Føler du et lignende ansvar for dine brødre og søstre? Forsøker du å være deres gode venn istedenfor å bli sint på dem? (Ordspråkene 17: 17) Du kan for eksempel gjøre mye ved å tilby deg å hjelpe dem og gi dem råd når de har problemer. Kanskje en av søsknene dine har vanskelig for å komme overens med noen på skolen. En annen er kanskje engstelig for noe som snart skal skje — det å flytte til et nytt sted, den første skoledagen, et legebesøk — og trenger litt oppmuntring og støtte. Du har ofte vært oppe i en lignende situasjon selv og kan derfor dele din kunnskap og erfaring med dem. Som en tenåringsjente sa om sin eldre søster: «Det er som om hun viser meg vei. Hun forstår hva jeg gjennomgår, fordi hun tidligere har vært igjennom det samme selv.»

En kan imidlertid komme i skade for å gå for langt når det gjelder dette.

Kjenn dine begrensninger

«Han tror han er sjefen,» sa en 15-åring om sin eldre bror. «Når vi begynner å krangle, drar han til meg tvers over bordet. Vi kommer ikke overens i det hele tatt.» En jente i tenårene forteller om et lignende problem i forholdet til de yngre søstrene sine. «Jeg setter meg ned sammen med dem og viser dem noen skriftsteder,» forteller hun. «Men de blir sinte! Noen ganger krangler vi så voldsomt at det ender med at vi slåss.»

Noen unge forveksler dessverre det å være et eksempel med det å være sjef. Du kan være dine søskens venn og rådgiver, men du vil aldri kunne bli deres foreldre. De vil høyst sannsynlig motsette seg ethvert forsøk fra din side på å agere mor eller far ved at du tukter og veileder dem. Det er foreldrene dine som skal «gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje» — ikke du! (Efeserne 6: 4) Det er fint hvis du kan gi søsknene dine råd, men hvis de ikke vil høre på deg, bør du trekke deg tilbake og la foreldrene dine ta hånd om problemet.

Hvis du kjenner dine begrensninger på dette området, vil det også kunne forhindre at det oppstår uoverensstemmelser mellom deg og foreldrene dine. En yngre bror eller søster ber kanskje om råd på et område som ligger langt utenfor ditt erfaringsområde. Eller det kan være at han eller hun bekjenner en overtredelse som foreldrene dine har rett til å få vite om. Da bør du ikke forsøke å ta saken i egne hender, men isteden huske ordene i Ordspråkene 11: 2: «Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.» Vær ydmyk og sørg for at foreldrene dine får vite om det. Det vil være fint å oppfordre broren eller søsteren din til selv å gå til dem.

Én ungdom peker på et annet område hvor du bør kjenne dine begrensninger. Han sier: «Jeg liker å være eldst, men noen ganger er det vanskelig å gjøre alt riktig.» Du bør ikke føle at det hviler en byrde på deg, men innse at «alle feiler vi ofte». (Jakob 3: 2) Det er bare Jesus Kristus som er et fullkomment eksempel. (1. Peter 2: 21) Ta derfor ikke deg selv for høytidelig.

Fordelene

Det er ikke alltid lett å foregå søsknene sine med et godt eksempel, men det har sin lønn. Når du viser at du er ansvarsbevisst, vil du for eksempel bli raskere moden og uten tvil få ytterligere privilegier. (Lukas 16: 10) Du vil utvikle evner og ferdigheter som vil komme til nytte senere, hvis du skulle få barn selv. Og glem heller ikke den virkning ditt eksempel kan ha på de yngre søsknene dine. Det kan hjelpe dem til å bli ansvarsbevisste, gudfryktige voksne.

Når du viser en inderlig og kjærlig interesse for søsknene dine, kan du for alltid oppnå deres kjærlighet og respekt. De vil sikkert gå deg på nervene en gang iblant, men som en tenåringsjente sier: «Jeg er virkelig takknemlig fordi jeg har to søstre som kommer til meg med sine personlige problemer, og som gir meg en klem når jeg trenger det.» Når dette kjærlighetens bånd er blitt knyttet, kan det vare hele livet. Det er verdt de anstrengelser det medfører å skulle foregå med et godt eksempel.

[Bilde på side 24]

Lær dine yngre brødre og søstre å utføre forskjellige oppgaver

[Bilde på side 25]

Ingen liker en storesøster som spiller sjef