De unge spør . . .
Hvorfor blir jeg alltid behandlet som minstebarnet?
Den som er yngst i en søskenflokk, blir ofte sett på som minstebarnet i familien.
«Jeg hater å måtte svi for alt det gale de eldre søstrene mine har gjort.»
«Storebroren min juler meg opp når han har problemer.»
’JEG er den yngste av fem,’ skriver Lilia. ’Og det er ikke akkurat så veldig morsomt. Ofte får jeg ikke lov til å være med på ting, fordi ingen ønsker bryet med å dra med seg minstebarnet. Brødrene og søstrene mine kan rett og slett ikke fordra å passe på meg. Jeg føler alltid at jeg er i veien. Til tider føler jeg meg som et enebarn, fordi jeg ofte leker alene.’
Faye var den yngste av fire barn. Hun forteller: «Foreldrene mine trodde alltid mer på de eldre søsknene mine enn de trodde på meg. Og de eldre søsknene mine hadde alltid sine egne venner. Jeg ble en einstøing.»
Er du den yngste av barna i din familie? Da har du kanskje lignende grunner til å klage. Andre synes kanskje det er morsomt å få vite at du er minstebarnet i familien. Men du synes sikkert ikke at det er så morsomt å være den yngste.
Ulempene med å være den yngste
Synes du for eksempel at den eldre broren eller søsteren din alltid blir fordelaktig behandlet? Du kan ha grunn til å føle det slik. I bibelsk tid kunne den førstefødte nyte godt av å ha en spesielt begunstiget stilling. Yngre barn kom i andre rekke når det var snakk om å få visse privilegier eller et ansvar. (Jevnfør 1. Mosebok 25: 31; 43: 32.) I dag har foreldre fremdeles en tendens til å ha store forventninger til det eldste barnet, som kanskje er en sønn. Han får kanskje i oppgave å passe på sin yngre bror eller søster, ikke fordi foreldrene er mer glad i ham enn de er i de andre barna, men fordi han er eldst. Han har vokst opp først, og derfor blir han ofte gitt en rekke misunnelsesverdige privilegier og friheter.
Den yngste av søsknene har imidlertid en tendens til å bli sett på som minstebarnet i familien og kan nærmest bli kvalt av foreldrenes omsorg. I boken Sibling Rivalry (Søskensjalusi) siterer Seymour V. Reit en kvinne som sier: «Jeg var den yngste i familien . . . Jeg ble degget for og dullet med ganske mye, også av mine eldre søsken. Selvfølgelig likte jeg det, men jeg tror det hemmet meg litt. Det kan ha hindret meg i å bli voksen og takle utfordringer.»
Foreldrene dine går kanskje også til ytterligheter når de prøver å beskytte deg. De tillater kanskje at de eldre søsknene dine går ut med venner, men insisterer på at du blir hjemme — eller at du må komme hjem så tidlig at du synes det ikke er noen vits i å gå ut i det hele tatt.
Ettersom du er den yngste, blir du kanskje også på en urettferdig måte sammenlignet med søsknene dine. Karl, en 16 år gammel ungdom, klaget: «Når foreldrene mine er virkelig sinte på meg, eller når jeg gjør noe galt et eller annet sted i huset, sier de: ’Sånt gjør ikke Alan’, eller: ’Hvorfor kan ikke du rydde opp på rommet ditt, sånn som Alan?’ » Og hvis de eldre søsknene dine var litt opprørske av seg da de var på din alder, så vær på vakt! Foreldrene dine prøver kanskje å forhindre at historien gjentar seg. «Jeg hater det faktum at jeg må svi for alt det gale som de eldre søstrene mine har gjort,» klager en jente. «Bare fordi søsteren min drog et sted hun ikke hadde lov til, da hun lånte bilen, får ikke jeg lov til å låne bilen!»
Konflikter mellom søsken
Likevel er det kanskje måten søsknene dine behandler deg på, du klager mest over. De viser kanskje liten respekt for privatlivet ditt eller for dine personlige eiendeler. De erter deg kanskje konstant eller gjør deg til syndebukk for sine egne tabber. «Storebroren min juler meg opp når han har problemer,» klaget en ung gutt.
Unge Susannah setter fingeren på det som ofte er grunnen til slike konflikter mellom søsken. Hun sier: «Jeg tror mange slåss bare for å vise hvem som bestemmer, og hvem som har rett til å gjøre det eller det.» Det er bare naturlig å ønske å ha fars og mors omsorg, anerkjennelse og godkjennelse. Og siden det er så godt som umulig for foreldrene å behandle alle barna likt, kan det lett oppstå konflikter og ergrelser. Patriarken Jakob «var mer glad i Josef enn i alle de andre sønnene sine». Hvordan reagerte Josefs brødre på det? «De [la] ham for hat og kunne ikke si et vennlig ord til ham.» (1. Mosebok 37: 3, 4) Som minstemann får kanskje du også mer oppmerksomhet og omsorg fra foreldrene dine. Hvis det er slik, blir kanskje søsknene dine uvennlige mot deg. «Jeg syntes den yngre søsteren min fikk alt hun pekte på,» sier en tenåringsjente som heter Roseanna. «Jeg innså at jeg var sjalu på henne.»
Fordelene
Ikke desto mindre har det en mengde fordeler å være den yngste. Foreldrene dine er kanskje bedre økonomisk stilt nå enn de var da de ble foreldre for første gang. Derfor kan du kanskje glede deg over materielle goder som søsknene dine ikke hadde da de var på din alder, for eksempel det å ha eget rom. Og selv om enkelte ungdommer ikke liker å gå i klær som andre har hatt, er kanskje du utrustet med en mye større garderobe enn det dine jevnaldrende er, nettopp på grunn av klær som du har arvet.
En annen fordel er den erfaring foreldrene dine har fått i å oppdra barn. (Jevnfør Hebreerne 5: 14.) I virkeligheten måtte de eldre søsknene dine ’kjøre dem inn i’ oppgaven som foreldre. Foreldrene dine har lært av feil de har gjort tidligere, og derfor er de kanskje sikrere og mer avslappet i sine respektive roller og mindre tilbøyelige til å stille urealistiske krav. Du har kanskje et mål av frihet som søsknene dine ikke hadde da de var på din alder.
Bare det å ha eldre brødre og søstre er en fordel. I betraktning av at søsken ofte kan være uvennlige mot hverandre, er dette kanskje vanskelig for deg å tro. Men det er sjelden søsken virkelig hater hverandre. En 13 år gammel jente innrømmet faktisk: «Broren min plager meg bestandig. Men innerst inne er jeg veldig glad i ham.» Dine eldre søsken kan være en kilde til vennskap og selskap, og de kan gi deg gode råd. En bror eller søster kan til og med være et forbilde for deg, spesielt hvis han eller hun frykter Gud. Skal du begynne på videregående skole? Da kan storebroren din kanskje hjelpe deg med å finne deg til rette. Har foreldrene dine endelig gitt deg lov til å bruke make-up? Kanskje storesøsteren din kan hjelpe deg med å legge den.
Det er interessant å merke seg det boken Sibling Rivalry videre sier: «De yngste barna . . . blir ofte vennligere og mer omgjengelige enn de som er eldst eller nest eldst, og de er populære hos andre barn. Siden de er vant til å samarbeide med og omgås folk i forskjellige aldere, er de mer avslappet når de er sammen med jevnaldrende utenfor familien.»
Få mest mulig ut av situasjonen
Synes du fremdeles at den som er yngst, blir snytt for noe? Det kan være av interesse for deg å vite at de som er eldst, og de som er nest eldst, ofte klager høylytt over at det er de som har det verst! Så det som er av betydning, er ikke hvor på stamtreet du befinner deg, men hvilke anstrengelser du gjør deg for å anvende bibelske prinsipper.
Hvis du for eksempel føler at foreldrene dine overbeskytter deg, bør du drøfte situasjonen med dem på en voksen måte. «Planer mislykkes hvor det ikke er noen fortrolig samtale.» (Ordspråkene 15: 22, NW) Hvis du er ’fredsommelig og rimelig’, kan du forhandle med dem og komme med forslag som de kan gå med på — istedenfor å klage når tingene ikke går slik som du vil. (Jakob 3: 17, 18) Hvis du blir nektet et privilegium de har gitt dine eldre søsken, så bli ikke sint. Vis at du er ansvarsbevisst og flink ved å utføre enhver oppgave foreldrene dine gir deg, så godt du kan. — Jevnfør Lukas 16: 10.
Bibelske prinsipper vil også hjelpe deg til å holde fred med søsknene dine. Ønsker du å ha et privatliv? Da må du anvende den gylne regel og respektere deres privatliv og eiendeler. (Matteus 7: 12) Liker du ikke å bli ertet? Da må du behandle søsknene dine med «ære» og unngå å være den som først slenger ut fornærmelser. (Romerne 12: 10) Er du opprørt fordi du føler at de neglisjerer deg eller ikke vil ha deg med? Ikke avfinn deg med å være en einstøing. ’Før saken’ med dem, drøft den på en rolig og voksen måte. (Ordspråkene 25: 9) Mange ganger er det bare et spørsmål om å lære å tilgi. (Efeserne 4: 32; Kolosserne 3: 13; 1. Peter 4: 8) Men hvis du føler at søsknene dine er hardhendte eller snakker stygt til deg, så fortell det til foreldrene dine. Da kan de ’formane’ sine barn, slik de er pålagt. — Efeserne 6: 4.
Nei, du er ikke dømt til alltid å bli behandlet som minstebarnet. Det trenger heller ikke å hemme din følelsesmessige eller åndelige vekst. Som den yngste i familien kan du utvikle empati, uselviskhet, et ønske om å dele med andre, evnen til å komme godt ut av det med andre — alt sammen noe som vil komme deg til gode i årene framover.
[Bilde på side 23]
«Hvorfor får jeg ikke lov til å være med på moroa?»