Vold innen idretten — hvorfor blir det mer av det?
«IDRETT betyr sunnhet.» Slik lyder et gammelt ordtak. I gammel tid hevdet greske leger at moderat idrettslig aktivitet kunne gi god helse.
I dag er mange idrettskonkurranser alt annet enn sunne. Det gjelder både deltagerne og tilskuerne. Volden innen idretten har fått et slikt omfang at et autoritativt organ, Europaparlamentet, har vedtatt en omstendelig resolusjon «om vandalisme og vold innen idretten». Medlemmene av Europaparlamentet er foruroliget over grusomheten i de sammenstøt som finner sted før og etter idrettsarrangementer, både mellom spillerne og mellom supporterne. De undersøkte derfor de forskjellige sidene ved forholdet, årsakene til det og mulige skritt som kan tas for å sette en stopper for det. Hva kom de fram til, og hvordan har volden innen idretten artet seg?
’Et utbredt fenomen’
Fotballen, verdens mest populære idrettsgren, får det meste av kritikken, men problemet gjelder nesten alle andre former for sport og idrett. I 1988 blusset volden opp under europamesterskapet i fotball, som ble holdt i Vest-Tyskland. Etter en kamp som det britiske landslaget hadde spilt, begynte britiske supportere et voldsomt slagsmål som endte med at politimenn ble såret, at det ble gjort materielle skader, og at 300 personer ble arrestert. Etter at det italienske laget hadde vunnet en kamp i det samme mesterskapet, døde tre mennesker i den gledesrusen som fulgte.
I Storbritannia sprer beryktede fotballpøbler, hooligans, panikk hvor de enn befinner seg. De er med på «å ødelegge inntrykket av engelsk fotball hjemme og ute,» som avisen The Guardian skrev. Og flere ganger i løpet av én sportssesong skrev mandagsutgavene av italienske sportsaviser om de «svarte» søndagene — idrettsarrangementer som blir et eneste stort oppstyr og fører til at mennesker dør eller blir skadet og lemlestet. Idrettsanlegg er blitt «geriljastadioner», som en avis uttrykte det. Men det er ikke bare i Storbritannia og Italia situasjonen er blitt slik. Nederland, Vest-Tyskland, Sovjetunionen, Spania og mange andre land sliter med det samme problemet.
«Fansens krig»
Noen fans får pisket opp sin aggressivitet av massemediene og får utløsning for sine primitive instinkter når de overværer sportsbegivenheter. På fotballkamper samles de italienske ultrà eller de britiske hooligans bak bannere hvor det står slike titler som «Røde hær» eller «Tigerkommando». Som en hooligan sa, vil fotballtilhengeren «kjempe, erobre motstanderens territorium». På tribunene er forholdene omtrent slik de var på arenaene i det gamle Roma, hvor tilskuerne oppildnet gladiatorene til å slakte ned sine motstandere. Og tilhengernes oppmuntrende tilrop er hele tiden ispedd obskønt snakk og rasistiske slagord.
Tilhengerne går ofte med farlige våpen på seg. Etter at politiet hadde foretatt visitasjon før noen kamper skulle begynne, satt de igjen med store våpenlagre — kniver, signalpistoler og biljardkuler. På britiske tribuner har det haglet med kastepiler som hadde stålspisser!
Myndighetene griper inn
I Europaparlamentets resolusjon blir myndighetene oppfordret til å treffe kraftige tiltak for å sette en stopper for volden innen idretten. De britiske myndigheter har truffet slike tiltak under ledelse av statsminister Margaret Thatcher, som har krevd strengere lover, for eksempel en lov om at man må ha identitetskort for å komme inn på stadioner. Hvis man blir funnet skyldig i voldshandlinger, vil kortene bli inndratt. I Storbritannia er det også planer om å bygge eller ombygge idrettsanlegg. Man vil utstyre dem med internt fjernsyn som skal føre tilsyn med fansen, sette opp gjerder som skiller rivaliserende supportere, og fjerne absolutt alt brennbart materiale. Politifolk har trengt inn i hooligans-gjenger, de mest voldelige blant fansen, for å finne ut hvem som er anførerne, og arrestere dem.
Det blir også satt inn tiltak i andre land. De italienske idrettsmyndigheter har i samarbeid med innenriksdepartementet bestemt at det skal brukes piggtråd på stadionene i tillegg til beskyttende netting, og at det skal brukes helikoptre, horder av politimenn og internt fjernsyn. Man har til og med overveid å militarisere stadionene. Under forberedelsene til de olympiske leker i Seoul i Sør-Korea i 1988 sørget myndighetene for at politifolk fikk opplæring i å bekjempe terroristangrep.
Også dommere blir utsatt for vold. I løpet av en fotballsesong i Italia ble 690 dommere offer for vold. En dommer i en boksekamp under de olympiske leker i Seoul ble angrepet av rasende trenere og til og med av politimenn som ikke var enig i dommen.
I tillegg til at volden innen idretten setter folks liv i fare, medfører den betydelige økonomiske kostnader. Ikke nok med at det går med enorme beløp for å dekke tap som følge av tyverier, plyndring og vandalisme, men det koster også en hel del å forebygge. På en normal dag i den britiske fotballsesongen blir det brukt rundt fem millioner kroner bare på politibeskyttelse.
Hvorfor blir folk så aggressive, så dyriske?
Vold — et «iboende» trekk ved den måten idrett drives på i dag
I dag er det blitt en sammenheng mellom voldspreget aggresjon og idrett. Det er interessant å merke seg at den samme kommisjon som utarbeidet den resolusjonen som Europaparlamentet vedtok, påpekte at «vold ikke er en nødvendig del av idretten, men det er et iboende trekk ved de forhold som idretten drives under, og ved det faktum at spillets regler, hvis man kan kalle det det, ikke på en god nok måte kan forhindre det». Hvorfor er det slik?
I tillegg til at supporterne begår voldshandlinger, er den måten som idretten drives på, blitt forandret. I selve samfunnet «tiltar volden», noe som Europaparlamentet erkjente. Dessuten legger ikke idrettsverdenen bare vekt på fysisk aktivitet lenger. Da de første olympiske leker ble holdt i moderne tid, i Aten i 1896, ble en gruppe britiske idrettsutøvere diskvalifisert fordi de hadde trent før konkurransen begynte. Man anså det å trene før en idrettskonkurranse for å være i strid med den amatørånd som man forfektet den gangen. Noe slikt får de fleste i dag til å dra på smilebåndet.
Etter den første verdenskrig og særlig etter den annen verdenskrig har folk i industrilandene fått mer og mer fritid. Avkobling og atspredelser er raskt blitt lønnsom forretning for næringslivet. Økonomiske interesser spiller en rolle sammen med nasjonale og sosiale interesser. Dagens idrettsarrangementer er «et opplegg hvor økonomiske, politiske og sosiale faktorer er viktigst». Idrett er med andre ord blitt et «massenes fenomen». En seier betyr ofte millionbeløp for vinnerne! Fjernsynet har også bidratt til at idretten er blitt så populær, og er kanskje en årsak til at grusomheten innen idretten er blitt større. Ofte konsentrerer fjernsynsfolkene seg om voldsomme episoder når de tar opp sportsbegivenheter, og viser dem i reprise om og om igjen. Dermed kan fjernsynet komme til å opphøye virkningene av vold innen idretten hos framtidige fans og spillere. Amatøridrett finnes knapt lenger. Isteden har vi fått «profesjonell amatørisme», som et tidsskrift kalte det da det snakket om de titusener av dollar som idrettsutøvere tjente i de olympiske leker i Seoul.
Nasjonalismen får idrettsutøvere, trenere, ledere og tilskuere til å legge for stor vekt på det å vinne. Etter visse internasjonale idrettsarrangementer blir den seirende part vist stor heder, akkurat som når seierherrer i gammel tid kom hjem igjen. Dette har man vært vitne til i de senere år i Italia, Argentina og Nederland, hvor idrettsutøverne bokstavelig talt kjemper til siste åndedrag, uten skrupler. Og tilhengerne etteraper dem. De går til ytterligheter for å vise at de er lojale mot sitt lag eller sitt land, og får i stand voldsomme opptøyer før, under og etter arrangementet.
Før europamesterskapet i fotball i 1988 skrev det tyske ukebladet Der Spiegel at det hersket frykt for at mesterskapet skulle bli et «ideelt utklekningssted for en høyeksplosiv blanding av aggressivitet, nasjonalisme og neofascisme».
En annen form for vold
Men dermed er ikke alt sagt om vold innen idretten. Under de olympiske leker i Seoul inntraff «dopingskandalen». Doping, det vil si bruk av ulovlige medikamenter som høyner idrettsutøveres energinivå og gjør det mulig for dem å yte mer enn det de normalt har fysiske evner til, øver vold både på sportsånden og på idrettsutøvernes helse.
Hvor utbredt er dette?
[Uthevet tekst på side 6]
Ofte konsentrerer fjernsynsfolkene seg om voldsomme episoder når de tar opp sportsbegivenheter, og viser dem i reprise om og om igjen
[Bilde på side 7]
Nasjonalismen får folk til å legge for stor vekt på det å vinne
[Rettigheter]
Nancie Battaglia