Hva Bibelen sier
Røyking — den risiko du løper
I 1950-årene reklamerte en sigarettfabrikk for varemerket sitt med ordene «nettopp hva legen har ordinert». En gang fremmet slagord som dette, i en svært selvsikker tone, bruken av sigaretter som et middel til å oppnå god helse og vitalitet — men den tid er forbi! I dag krever myndighetene at sigarettpakkene merkes tydelig med advarsler mot alvorlige helsefarer.
Ikke desto mindre holder enkelte røykere fast ved den oppfatning at «en sigarett hjelper meg til å tenke klarere og arbeide bedre». De betrakter kanskje ikke helsefaren som større enn faren ved å spise sukkertøy for å få rask energitilførsel eller å drikke kaffe for å «komme igang» om morgenen. Eller de begrenser helsefaren ved røyking til noe som bare rammer kroppen fysisk. Kan det være at de har rett i dette? Finnes det noe grunnlag for å tro at en sigarett — til tross for risikofaktoren — kan gi dem større yteevne?
En høy pris å betale
Uansett om en sigarett virkelig gjør røykeren kvikkere og gir ham større arbeidsevne eller bare skaper en illusjon om det, er den prisen han må betale for dette, utvilsomt svært høy. I tillegg til faren for å pådra seg lungekreft eller en hjertesykdom må også de mer umiddelbare følger tas i betraktning: Mellom sju og ti sekunder etter hvert drag, merker den som røyker, virkningen av en gift, nikotin: «En ordinerer den selv,» sier Nina Schneider, psykofarmakolog ved California universitet, «og den regulerer vårt humør og vår yteevne. Det er det som skaper så sterk avhengighet av stoffet.»
Skaper den like sterk avhengighet som heroin og kokain? Ja, mente USAs helsedirektør i en rapport utgitt den 16. mai 1988. Det at kroppen blir fysisk avhengig, forklarte han, er årsaken til at noen røykere «fortsetter til tross for uheldige fysiske, psykologiske eller sosiale konsekvenser».
Og hvilke uheldige konsekvenser har ikke røyking fått! Fram til 1985 var røyking årsaken til 100 000 dødsfall i året i Storbritannia, 350 000 i året i USA og en tredjedel av alle dødsfall i Hellas. Dette store helseproblemet lar seg vanskelig unnskylde. Tobakksrøyken, som er årsaken til det, er ikke bare verdiløs for kroppen som næringsmiddel, men er rett og slett skadelig.
Er så nikotinen i tobakk mer skadelig enn koffeinen i kaffe, te eller sjokolade? Fra en medisinsk synsvinkel kan det ikke sammenlignes. Dr. Peter Dews, en koffeinforsker ved Harvard universitet, sier følgende: «Alt tatt i betraktning er ikke koffein en betydelig faktor når det gjelder befolkningens dårlige helse, slik sigarettrøyking er det.» Men denne anklagen mot sigarettrøyking fra medisinsk hold er bare begynnelsen.
Bruken kan ikke unnskyldes
For å forstå hvorfor røyking kommer i en helt annen kategori enn næringsmidler, kan du tenke over hvordan kroppen er bygd opp. Forkynneren 7: 29 sier: «Gud skapte menneskene slik de skulle være, men de prøver så mange slags påfunn.» Mens det å spise er en av de gudgitte, naturlige funksjoner, er bruken av ikke-medisinske medikamenter et menneskelig påfunn. Det finnes ingen naturlig eller moderat måte å bruke disse vanedannende stoffene på. Enten de røykes, inntas i pilleform eller sprøytes inn i kroppen, forårsaker de fysiske forstyrrelser eller stimulerer kroppen på en unaturlig måte.
I motsetning til dette vil et hvilket som helst næringsmiddel tilføre kroppen noe av det den normalt trenger til forbrenning, vekst og fornyelse av vev. Folk med visse helseproblemer må naturligvis unngå matvarer som inneholder visse konserveringsmidler, mettede fettsyrer eller koffein. (Vanligvis vil sukker være skadelig for en diabetiker.) Men for de fleste er selv disse næringsmidlene av en viss næringsverdi og er harmløse i moderate mengder. Det er noe helt annet når det gjelder røyking.
Selv å røyke en eller to sigaretter er, i likhet med én gangs bruk av kokain, ganske farlig. En undersøkelse som ble foretatt av myndighetene i Storbritannia, viste at selv når ungdommer ikke hadde røykt mer enn to sigaretter, var det bare 15 prosents sjanse for at de forble ikke-røykere.
Å kunne yte sitt beste åndelig sett
Det er klart at en som er et hjelpeløst offer for fysisk avhengighet av en gift — den «uimotståelige trangen» til nikotin, slik USAs helsedirektør beskrev det — ikke kan yte sitt beste. Bibelen viser at vi ikke skal la kroppen lede oss som en slave, men oppfordrer oss til å utvise selvkontroll, det vil si evnen til å ’undertvinge kroppen og lede den som en slave’. — 1. Korinter 9: 24—27, vers 27 fra NW.
Tobakk angriper ikke bare kroppen til den som røyker — noe som kan forårsake kreft, emfysem og kretsløpsforstyrrelser — men svekker også viljestyrken hans. Dens snikende forurensning av kroppen vil faktisk resultere i at vanen slavebinder røykerens personlighet eller mentale tilstand. «I 26 år,» innrømmet en skribent i tidsskriftet Time, «har jeg vært slave av sigarettene. I minst ti år har jeg forsøkt å bli fri. Bare storrøykere som gjentatte ganger har forsøkt å kutte ut vanen, og som har mislykkes, kan fullt ut forstå hvor vanskelig det er å avlegge den.»
Bibelen viser at vi, som er gjenstand for Guds kjærlighet, er forpliktet til å «rense oss fra all urenhet [forurensning, Kingdom Interlinear] på kjød og ånd». — 2. Korinter 7: 1, EN.
Hvorfor skulle Gud bry seg om hvorvidt vi misbruker vår egen kropp og våre mentale evner? Simpelthen fordi han er vår kjærlige Skaper og er interessert i at vi, som hans skapninger, fullt ut skal kunne bruke våre evner. Han appellerer til vår fornuft og sier: «Jeg er Herren, din Gud. Jeg lærer deg det som gagner [ikke skader], og fører deg på den vei du skal gå.» — Jesaja 48: 17.
Den egentlige utfordringen består altså i å være ærlige mot oss selv, til vårt eget beste. Det er nytteløst å forsvare røyking på grunn av dens beroligende virkning eller andre «fordeler», som ikke bevirker stort annet enn at man unngår ubehagelige abstinenssymptomer. Medisinsk sett er røyking en trussel mot folkehelsen; fra et religiøst synspunkt har dette menneskelige påfunnet med å tilføre blodets kretsløp nikotin via lungene ignorert vår Skapers rene normer og forurenset og skadet menneskekroppen. Så hvorfor utsette seg for vanskeligheter? Det er mye bedre å legge seg dette ordspråket på hjertet: «Den kloke ser ulykken og skjuler seg, men de uerfarne går videre og må bøte.» — Ordspråkene 22: 3, EN.
[Bilderettigheter på side 26]
Vincent van Gogh: Hodeskalle med sigarett, 1885. Med velvillig tillatelse av Rijksmuseum, Amsterdam, Nederland